Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken handler om den "uekte" fatttigjenta som settes bort til sine besteforeldre før moren og stefaren forlanger at hun skal komme tilbake igjen. Deretter møter vi Ditte i København, der hun må klare seg som best hun kan for å tjene til livets opphold. Forfatteren ønsket å belyse sosial urett og de fattiges kår. Denne sosiale skildringen er et glitrende eksempel på dette, og han makter å tegne menneskeskjebner som man aldri vil glemme. Her er humor, frodighet, menneskelig styrke og svakhet, kjærlighet og livsglede skildret på en overbevisende måte.

Dette er en bok som virkelig lever opp til bokomtalen, men det er også en roman om uekte kvinners kamp for å overleve. Ditte har et stort hjerte som tar på seg mye mer enn kvinner i dag hadde klart. Hun tar omsorgen for barna mens moren er i fengsel, hun hjelper stefaren med det han trenger hjelp til på gården, og hun trøster og hjelper andre fattige. Hun selv blir utnyttet på alle områder, men klarer så vidt å holde hodet over vannet, og hun hjelper andre bedrestilte kvinner med barna. Hvis du synes livet er tung og hardt, les denne boka og du vil forstå hvor godt du har det.
Forfatteren ønsket å belyse sosial urett og de fattiges kår. Det gjør han mesterlig, levende og innsiktsfullt. Denne boka er også aktuell i dag. Skillet mellom rik og fattig er et brennhett tema i noen politiske partier også i dag, mens virkemidlene treffer dårlig nå som da. Bøkene om Ditte er ingen lystig lesing, men de forskjellige skjebnene man møter blir vanskelig å glemme. Denne danske klassikeren kommer jeg til å huske lenge, med glede og sorg.
" Fattigfolk må bite i seg mye mer enn føden" et sitat fra boka, beskriver boka godt. Det er en stund siden jeg har lest og hørt en så god bok. Anbefales på det sterkeste.

Anne Franks dagbok er fascinerende på mange måter. Den er kanskje blitt enda mer tilgjengelig som grafisk roman.

En vakker bok. Det er nesten terapi å lese denne, til tross for konstant bittersøtt vemod.
Om alt det forgangne som til slutt forsvinner. Om minner. Om alt som betyr alt, men som allikevel ikke betyr noe som helst. Om alt man gjerne skulle gjort, men som man ikke får gjort.

At forteljaren er delvis sjukmeldt og jobbar med å omsette ei bok i psykologi, gjev den høgst relevante ramma for denne romanen. Her vert ein liten familie rive i sund i forsøket på å ta hand om ein autistisk son. Nilssen skildrar sers godt og truverdig det vanskelege tilhøvet mellom mor og dotter.

Makeløst møl. Det presiseres at offeret har LYST HÅR - på s. 17 og s. 37 - og at hun er INDIANER, se s. 22 og s. 133. Ikke en eneste gang spør hennes ektemann seg hvordan en indianerkvinne kan ha nordisk utseende - og han er POLITIMANN! Heller ikke en lærerutdannet omgangsvenn stusser på en blond squaw, heller ikke de andre i politiet - ikke rart norsk politi krøkker til så mange saker. Forlagets konsulent? Ikke et våkent øyeblikk der heller? Og forfatteren; Torjussen/Dahl, går fortsatt rundt, helt på jordet, og mener indianere er lyshårete? Dette er FLAUT.

En roman med bakgrunn fra "salg" av unger som ble sendt med tog fra New York til Midt-Vesten, Jeg likte den godt og gir den min anbefaling.

Tv-kanalen History Channel opplyste for ca. en uke siden at - ufattelige - 20 000 mennesker er rett og slett forsvunnet i Alaska opp gjennom årene. Samtidig gikk jeg mot slutten av boken Gåtefull død (også kjent som Inn i villmarken), skrevet av Journalisten Jon Krakauer. Det opplyses i boken at Alaska tilhører -selvfølgelig - eliteserie divisjonen av krevende ødemarksområder her i verden. Å begi seg innover der, alene, med en horisont på å ha et opphold der over flere uker, - og, spesielt avgjørende: nårtid på året start-tidspunket er, kan være skjebnesvangert. Boken handler om Christopher McCandless, hans korte liv, og hans avgjørende beslutning om å oppleve og bare tilbringe noen måneder i Alaska. Vi blir kjent med C.M da han går på Emory College i Atlanta, han får toppresultater og skulle være på alle måter en lovende ung mann. Forfatteren lar oss få høre stemmer av klassekamerater som var nær ham eller ihvertfall gjorde interesanne observasjoner av ham. Hans søster uttaler seg, likeledes arbeidskamerater C.M. møtte på da han hadde begynt vagabond-tilværelsen sin etter college. Denne boken ble en amerikansk toppselger og det er forståelig: Forfatteren legger inn så mange innsiktsfulle kommentarer, bruker relevante kilder, samtidig som han er en mysterie-løser og avdekker C.M. sine siste to-tre år på en slik måte at vi får en eminent biograf-bok av de sjeldne mellom hendene. Det er et drama her, som går gjennom hele boken, ut på den andre siden sitter vi igjen med bilder for vårt indre blikk med et farlig Alaska, en ung manns søken, - lysten på eventyr, han har klare målsettinger med en sta vilje til realisering. Så endte det som det gjorde. En bok som virkelig anbefales. Terningkast fem.

Sørstatsfolk som fortsatt hedrer sine "helter" fra borgerkrigen, og gremmes over at de tapte. En svart sheriff med fortid i FBI som prøver å være ærlig og rettferdig i motsetning til sine forgjengere i embetet. Og mordsaker. Grei nok tidtrøyte. Selv om jeg er enig i det politiske prosjektet Cosby fremmer, blir det ikke engasjerende nok og heller ikke spennende nok.

Intet mindre enn et lite mesterverk dette!

Anna Glad er høygravid, en nybakt mor finner plutselig 2 barn i vogna si og en mann er forsvunnet. Kan babyen og mannen ha noe med hverandre å gjøre?

Boka er litt treg i starten og med så mange tråder at jeg nesten vurderte å legge den bort, men fant ut at jeg måtte prøve litt til og da var det gjort... Jeg liker Eva Frantz bare bedre og bedre!

Få år før John Lyng begynner sin tid som student skjer den russiske revolusjon. Det forandrer også den norske politiske debatt for flere år fremover. Lyng skriver om sin perifere rolle rundt Mot Dag- miljøet. Etterhvert sentrerer Lyng mer inn mot sentrum av begivenhetene av Norsk politisk historie, - tett på sentrum av Trondheims politikken, men i opposisjon, så Krigen, med flere nøkkelposisjoner; interessant lesning det også. Etter krigen, så er Lyng i sentrum av begivenhetene, som statsadvokat mot Rinnan-banden, parlamentariker i det nye Norge som da vokste frem, bl.a en og annen mening om Arbeider-parti staten. Måten Lyng beretter på MÅ interessere en hvilken som helst samfunns og historie interessert person. Lyng drar det ikke helt ut til der hvor Jens Haugland med sine erindringer drev det, Lyng tøyler seg langt mer enn AP- justisministeren: Haugland sin bok var høydramatisk lesning - sånn som jeg husker det, - allikevel er Lyngs Brytningsår kvalitativt så interessant at jeg kan ikke annet å anbefale dette til lesning.

Fellesskapet - antall mennesker som også sitter fast i 18 november og nå søker sammen - vokser og vokser.

Det funderes og filosoferes og diskuteres:

Om språk og buk av ord
Om gjenbruk og selvberging
Om samfunnsansvar og egenutvikling
Om identitet og fellesskap
Om lykke og savn
Om meningen med livet

En liten juvel av en roman

Tara Selter bor i Frankrike og opplever at tiden går i stykker. Hun våkner hver dag til 18. november, noe bare hun opplever og ikke mannen hennes eller noen andre. Hun lever videre i en parallell virkelighet gjennom ett helt år, hun teller dagene så hun faktisk vet at det har gått ett år. Prøver å finne en sprekk i tiden så den kan gå framover igjen. Utrolig spennende, fascinerende og godt skrevet. Jeg får litt assosiasjoner til Murakami. Boka er den første i en planlagt 7bindsserie. Fikk Nordisk råds litteraturpris i 2022.

«Underlig at man kan bli så foruroliget over det usannsynlige, tenker jeg nå. Når vi vet at hele vår eksistens hviler på merkverdigheter og usannsynlige sammentreff… Man skulle tro at denne kunnskapen kunne ruste oss bare en anelse til å møte det usannsynlige. Men det er åpenbart omvendt. Vi har vent oss til å leve med det uten å bli svimle hver morgen, og i stedet for å bevege oss forsiktig og nølende rundt i konstant forundring går vi rundt som om ingenting har hendt, tar merkverdigheten for gitt og blir svimle hvis tilværelsen viser seg som den er: usannsynlig, uforutsigbar, merkverdig.»

Faldbakkens språk og lekenhet er enorm underholdning nesten uavhengig av plott. Når plottet i tillegg er både spennende, vondt og rørende blir det hele en meget god leseopplevelse. Mistenker at det er en ypperlig bok for gjenlesing, for her er det nok å gruble og fundere over. Noe her går nok (i likhet med i "Vi er fem") over hodet på meg, men må man egentlig forstå alt, så lenge man er underholdt?

Praktfull bok for alle som gjerne vil ha en kikk inn i steinalderkultur og i australnegrenes livssyn som noen av dem prøver å holde i hevd - at verden må synges frem for å finnes!

«Hun har sin egen rytme, eller rutine, for det må man nesten ha hvis man går hjemme på dagtid og ikke skal forsvinne inn i seg selv. Hun våkner mellom sju og åtte, hun lager seg kaffe, hun vasker seg med en klut, henger kluten på en knagg over badekaret, hun spiser halv ni, deretter ser hun på TV, og når såpeseriene begynner, skrur hun av og sitter en stund med kryssord, ringer til Em, vasker klær hvis det trengs, men man trenger ikke vaske så mange klær når man bare er én person. Hun bruker også en god del tid på telefonen sin, sitter krumbøyd over den og trykker før hun går ut og gjør ærender, har kontakt med venninnene sine, kommer hjem og spiser kanskje en middag, hvis ikke bare noen brødskiver eller et stekt egg. Noen ganger i uka hjelper hun med å hente i barnehagen. Blir sliten av å passe på at guttungen ikke løper ut i veien, det veksler mellom at han vil bli trillet og at han vil gå selv. På kvelden hekler hun. Hun er produktiv, har en hel kiste med heklerier hun har laga. Sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun har få behov. Er derfor fornøyd med sitt stille og lille liv.»

Det er ikke akkurat noen «lystseilas» å lese historien om Sidsel i romanen til Maria Navarro Skaranger: Jeg plystrer i den mørke vinden (2023). Det var det heller ikke å lese romanen Emily forever (2021), der Sidsel var biperson og moren til Emily (Em). I hvert fall ikke dersom man måler livet deres med grunnlag i det såkalte lykkebarometeret. Samtidig, slik Sidsel har det er realiteten for mange mennesker. Dessuten; vil Sidsel mene at hennes hverdag er kjip. Kanskje hun synes det er greit å være i en passiv tilværelse sammenlignet med hvordan hun opplevde sin tidligere tilværelse i jobb og som alenemor. Alene i leiligheten er hun i hvert fall fri for andres fordømmende blikk.

Det er mange forhold som Sidsel har hatt lite styring på. Oppvekst og familie er noe hun overhodet ikke har kunnet styre selv. Det samme gjelder sykdom. At hun endte som enslig mor for Em kunne hun ha hatt styring på ved ikke å velge å innlede et forhold til Em’s far. Er de forholdene som oppleves for meg som leser som triste et resultat av uflaks. Var det overhodet mulig for Sidsel å endre kurs underveis i livet. Ville bedre økonomi bedre Sidsels tilværelse. Ville en eller flere reelt støttende personer kunne gitt Sidsel et bedre liv.

Innblikket vi får i livet til mennesker i romanene til Maria Navarro Skaranger blir værende i mine tanker lenge. Hvordan det går med Em og sønnen er en annen tanke. Kanskje får jeg aldri vite det.

Boka ble ganske kaotisk, ble ikke spesielt spennende.

Invasjonen er første bok i Ephyra trilogien for ungdom, og inneholder noen merkelige skapninger.

En ny hverdag for Justyna
Disse skapningene er det bare Justyna som kan se, i alle fall med det første, og de første gangene hun ser dem, er på skolen. De lyser og når hun snakker til dem, er det nesten som om de forstår henne. De merker det når hun er vennlig og når hun ikke er det. Hva er disse skapningene, og hvor kommer de fra? Imellomtiden merker bestevennen Arun at Justyna forandrer seg og er bekymret for henne. Hva er det som skjer med henne, og bør han være bekymret? I tillegg til disse vesenene som dukker opp, har Justyna og broren hennes Jurek mye ansvar, da foreldrene er mye borte på grunn av jobb. Ofte er de alene hjemme flere dager i strekk og må sørge selv for å få i seg mat, og komme seg tidsnok til skolen.

Dette er en spenningsbok med noen få science fiction elementer, men det overdøver ikke hele plottet. Man blir nysgjerrig på hva disse vesenene er, og hvor de kommer fra. Hvorfor oppsøker de hele tiden Justyna? Er det bare tilfeldig? Og vil noen andre tro henne hvis hun forteller hva hun har sett i det siste?

Typisk å ha med følelser
Invasjonen bød på noen forfriskende elementer, som disse skapningene som ble forklart på en måte man ikke har lest om før. Men litt lei av ungdomsbøker når det gjelder følelser og forelskelser. Justyna opppdager etter hvert at Arun som hele tiden har vært kompisen hennes, er kjekk og har visse følelser for ham. Men vet ikke om hun skal fortelle om det eller ikke, og det er en del frem og tilbake angående det. Hadde vært kjekt å lese en ungdomsbok uten forelskelse. Det er sjeldent. Den delen brydde jeg meg kanskje minst om. Var mer interessert i Justynas forhold til disse skapningene, og hennes forhold til de fraværende foreldrene hennes. Hva jobber de med, og har det noe med skapningene å gjøre? Er det derfor de er mye borte?

Dette er som nevnt første bok i en trilogi og en ganske god førstebok sådan. Boka inneholder et spennende mysterium, sære karakterer og fascinerende elementer. En god bok for den som vil forsøke seg på noe spennende eller kanskje er en smule interessert i science fiction sjangeren. Da er denne fin å starte med, siden den er lettlest og engasjerende.

Om jeg kommer til å lese resten av trilogien, er jeg usikker på. I og med at jeg ikke er helt i målgruppa, tar jeg det helt tilfeldig. Akkurat nå er det nok andre bøker som blir mer prioritert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Grusom historie, blir feil for meg å gi noe som helst terningkast .