Få år før John Lyng begynner sin tid som student skjer den russiske revolusjon. Det forandrer også den norske politiske debatt for flere år fremover. Lyng skriver om sin perifere rolle rundt Mot Dag- miljøet. Etterhvert sentrerer Lyng mer inn mot sentrum av begivenhetene av Norsk politisk historie, - tett på sentrum av Trondheims politikken, men i opposisjon, så Krigen, med flere nøkkelposisjoner; interessant lesning det også. Etter krigen, så er Lyng i sentrum av begivenhetene, som statsadvokat mot Rinnan-banden, parlamentariker i det nye Norge som da vokste frem, bl.a en og annen mening om Arbeider-parti staten. Måten Lyng beretter på MÅ interessere en hvilken som helst samfunns og historie interessert person. Lyng drar det ikke helt ut til der hvor Jens Haugland med sine erindringer drev det, Lyng tøyler seg langt mer enn AP- justisministeren: Haugland sin bok var høydramatisk lesning - sånn som jeg husker det, - allikevel er Lyngs Brytningsår kvalitativt så interessant at jeg kan ikke annet å anbefale dette til lesning.