Bokelskere.no

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av? Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!

Om jeg kunne fått en tier for hver gang en av hovedpersonene puster, hvisker eller mumler en setning?
"That's how you feel?" he whispers.
"No." I murmur.
"You hate it that much?" he breathes.
Jeg ble nok ekstra irritert hver gang ordet "breathes" ble brukt, og i og med at ordet brukes opptil flere ganger per side, var jeg irritert mesteparten av boken. En klisjéfylt, dårlig skrevet bok. Jeg anbefaler heller gamle utgaver av bladet Romantikk.

Syns denne boka var veldig spennende! Fæl lesning.. Så passer ikke for alle. Men spennende å lese hvordan hun har opplevd kidnappingen.

Eh..ja. Hvor skal jeg begynne?? For det første: HVORFOR dette er blitt så enormt populært, klarer jeg ikke helt å fatte. Boka har et fantastisk fattig språk, det flyter over av klisjeer og alt er så overdrevent og fjernt fra den virkelige verden at jeg blir litt oppgitt.

Hadde SÅ høye forventninger til denne boka, så for meg en mystisk, tirrende romanse med masse originale momenter. Ble jeg skuffet? Ikke svar på det en gang. Denne boka er kvalmt skrevet med overdrevent mye sex (herregud, det skjedde nesten ikke annet), klissete øyeblikk og bare møl. Riktignok fins det småting som jeg likte, for eksempel epostene Ana og Grey sender seg i mellom - de var litt fiffige. Hvis boka hadde bestått av kjemien deres - GJENNOM EPOSTER - da hadde jeg vært fornøyd! Men ellers ble alt sammen så klisjefylt, katastrofalt dårlig skrevet og pornografisk.

(Jeg har hørt at denne er en slags "fan-fiction" til Twilight, og hvis forfatteren prøvde å gjøre boka så lik som Twilight som overhodet mulig, gjorde hun en strålende jobb. Det var til og med bittesmå ting som hvordan stefaren ga en klem etc etc - det var så mye Stephenie Meyer-inspirerte momenter at jeg ble rent irritert. Skjønte ikke helt poenget med å skrive en "fan-fiction" om Bella og Edward, og så blir det ... SLIK. Hvis dette er den erotiske siden av B+E, er jeg en alien fra Jupiter. Dette var bare latterlig.)

Men! Jeg må (pinlig berørt) innrømme at jeg fullførte boka på 3 dager. For å vite hva som skjedde kanskje, selv om jeg aldri ble særlig overrasket. ALT var så forutsigbart og, ja, kjedelig. Spenning og drama? Niks. Vet ikke helt om jeg orker å fortsette på denne serien..)

Beklager .. hvis jeg skuffet noen. Men dette var bare søppel. Jeg døper den om til Fifty shades of Fucking Crap ;)

En nydelig skrevet bok med gjennomtenkte metaforer og parralleler. Den er tunglest, men gir deg mye innsikt og lærdom. verdt å lese

Boka skal gi et ganske troverdig bilde av det indre liv i New Yorks pengeelite.. Skrekk o'gru. Ganske humoristisk og velskrevet, gode miljø- og personskildringer, til denne sjangeren å være... Helt grei underholdning med andre ord :-)

Det står jo at det er en dialogroman. Vet ikke om det er en utbredt sjanger, men det kan jo fint kalles en undergruppe av romanen på linje med f.eks. brevromanen. Jeg synes teksten får en egen dynamikk av å være gjengitt som terapeutiske samtaler, særlig siden man ikke får vite hvem pasienten er før et godt stykke ut i boka. Original, frisk og ganske forstyrrende er min vurdering.

Likte boka rent innholdsmessig, men synes språket var veldig snålt. For meg virket det som en "ord for ord-oversettelse", så jeg tenker at jeg hadde likt den bedre på engelsk. Uansett ga den et godt bilde av hvor forskjellige aspergere kan være.

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Ved siden av Ramslies gnistrende debut Biopsi (som etter min mening er hans sterkeste roman) blekner Mikrokaos betraktelig. Hovedpersonens fortelling om forelskelse og svik fenger ikke. Han fremstår som kjedelig, ja, kanskje overfladisk. Parkers gnål vedvarer over flere hunder sider, og under lesningen hadde jeg store problemer med å skjønne hvor forfatteren ville. Det var før jeg kom over denne analytiske anmeldelsen. Anbefales etter endt lesning.

Titler jeg føler hører sammen på en eller annen måte jeg ikke helt klarer på beskrive, men som jeg føler det har kommet mange av i det siste. Skjulte historier, hemmeligheter, fra eksotiske steder eller eldre tider, helst med kvinner i hovedrollene. Gjerne også en eller annen slags likhet i omslagene som gjør at jeg tenker 'åja, der er en sånn bok'.

Må få tillegge at jeg ikke har lest noen av disse bøkene, derfor kan jeg ikke uttale meg om de er gode eller ikke! Men det vet kanskje dere?

Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".

Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.

Sjokkerende,utrolig fortelling om et siamesisk tvillingpar,Earl og Betty. Lars Ramslie har klart å lage en bok som tar tak i deg,det er en burlesk fabel om kroppslig og sosial fornedrelse,og på en merkelig måte også en roman om menneskelig verdighet.En grotesk,vakker og rå triumf!

Jeg så nettopp ei liste her inne som handla om "lokkende omslag". Her er min liste av bøker som ikke lokker i det hele tatt. Dette er bøker jeg aldri ville pekt meg ut i en hylle og sagt "DEN skal jeg lese!". Disse river ikke i leselysten i det hele tatt. Pirker ikke litt i den en gang.