Tekst som har fått en stjerne av Live Fløde:
Viser 21 til 40 av 103:
Handler om voldtekt. Amalie blir voldtatt på en fest hvor hun er overstadig beruset. Hun har lagt seg og blir voldtatt mens hun sover. Våkner av at han er inne i henne.. Hun er i sjokk og anmelder overgrepet etter noen dager, men det blir henlagt. Hun får store psykiske plager av dette, og det preger hverdagen og hennes nærmeste. Jeg leste 80 sider, og avbrøt, Ikke fordi det er en dårlig bok, men det er en ungdomsroman og måten den er skrevet på fenget meg ikke nok. Jeg er nok ikke i målgruppa, men jeg har ingen problemer med å anbefale denne til andre som er opptatt av tematikken, særlig ungdom som den henvender seg til. Den er jo veldig aktuell. Det er så mange holdninger og fordommer fortsatt til jentene når de blir utsatt for slike festvoldtekter, dessverre..
strigidae som svar til strigidae :
17:30, 5. november 2016 Diskusjon: "Bytteklubb"? Eller "bokbyttevenner"?
Å sende i posten kan fort bli dyrt, ja. Men verdt det dersom det er en mer sjelden bok man ønsker seg.
Ellers kan det jo være fint å finne noen i samme by (eller nabobyen) som kunne være interessert i å bytte?
Hvordan er det mulig å gjennomføre dette? Lage en liste over hvilke bøker man har å bytte, hvilke man vil bytte bort, og nevne om man helst ønsker å møtes, sende i posten, eller begge deler?
Det er sikkert en del her som enten har noen bøker de har blitt lei av, eller har noen dubletter, slike man får når man kjøper en "lot" med bøker fra en annonse, eller det går litt fort for seg på posesalg, og man tar med noen man allerede har...
Kunne det være en idé med en "bytteklubb" eller i alle fall en tråd for bytting av bøker? Enten at to personer bytter direkte, en bok mot en annen, eller at man for eksempel gir fra seg tre bøker og så får tre tilbake, men ikke nødvendigvis fra samme personer.
Vet at bookcrossing allerede eksisterer, men der er det jo så tilfeldig hva som dukker opp, eller om det dukker opp noe i det hele tatt... Her kunne man kanskje til og med hjelpe hverandre med å finne mer uvanlige titler? Eller finne noen i nærheten som er interessert i å bytte?
En verdig avslutning av trilogien Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og denne. Den fortsetter hvor den forrige slapp og toucher så vidt innom et par kjente personer som Mino og Prost Gotwin (fra en annen bok: Prost Gotwins geometri). Spennende men utgangen var litt for logisk. Men satt i samenheng med de andre, var den som sagt en verdig avslutning.
Et godt tegn på at en bok er drivende god når du umiddelbart har lyst til å lese fortsettelsen i en neste bok. For en spennende slutt! Syntes boka var litt langtekkelig de første omtrent 100 sidene. Etter dette en ren fornøyelse å lese. Så veldig viktig at naturen settes i fokus, og at det vises at den er roten til alt liv.
Snart oppdaget jeg at det var ikke henne, men vi voksne som eide det største problemet: vi målte utviklingen hennes ut i fra våre egne oppfatninger av hva livet skal være.
ritaoline siterer Et større vi av Geir Lippestad (side 10)
17:40, 18. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
[...] jeg kan ikke la være å tenke på at fødsel og død er egentlig to veldig like opplevelser. Et liv kommer til den verden. Et liv forlater den. Ved inngangen til livets ytterpunkter, fødsel og død, kommer vi til det ukjente. Babyen som kommer ut av mors trygge liv, vet like lite om hva som venter, som den døende.
Jeg har lest det meste fra Bernhard Borge opptil flere ganger. Jeg tror det var bra. For denne boka blir selvfølgelig bedre når du skjønner hva forfatteren tuller med. Men du og du som jeg lo og fniste for meg selv da jeg leste denne! Jeg storkoste meg :)
Barn er flinke til å spørre og grave for å finne ut hvorfor verden er som den er. Voksne kan gå lei av barns utrettelige søken etter å utforske og vite. Særlig går de lei når de selv ikke lenger kan svare på podens merkverdige betraktninger. Når svarene uteblir, eller de blir bedt om å tie stille, slutter mange barn å spørre. Senere slutter de å undre. I stedet for å be meg tie stille eller slutte å stille så vanskelige spørsmål, oppfordret min mor meg til å fortsette min søken etter svar.
Norah siterer Nittenåttifire av Geir Isene (side 34)
10:18, 22. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Det ble en helt egen verden, mine turer til Blindern. Det var som om jeg skapte meg et eget univers frikoblet fra alt annet. Her var det ingen andre som bestemte hva jeg skulle gjøre - jeg var selvstendig og stod helt på egne ben. Ingen av mine venner fra Tveita var der, og min familie nikket bare anerkjennende da jeg fortalte om dagens tur til kunnskapens høyborg. Handlingene var mine. Følelsene var mine. Ingen diktater, ingen oppgaver som måtte gjøres, ingen forpliktelser. Det var kun meg og min frie vilje. Ren utforskertrang blandet med kreativ lyst var en herlig følelse. Frihet.
Unlimited power is apt to corrupt the minds of those who possess it.
Blir feil å gi terningkast siden det er ren dokumentasjon av overgrep både av nær familie og fra barnevernets side. Hele systemet sviktet denne jenta og søsknene hennes på det groveste. Grusomt å lese !
Det var ikke dødens nærvær som skremte. Det var livets fravær.
Sex & Singelliv i Afghanistan... Funker ikke helt for meg. Ble veldig lett og overfladisk. Hadde vært mye bedre uten Sunny og mannfolkene hennes, og uten Candace og Isabel..de var totalt uinteressante mennesker.
Totalt ukjent forfatter for min del. Leste boka da jeg kom tilfeldig over en anbefaling. Kort sakt er dette boka for deg som vil ha noe annerledes, noe du ikke har lest noe liknende til ørten ganger før. Mye sårt, samtidig fortalt med litt humor gjennom fortellerens stemme (iallfall slik jeg tolket det). Boka starter med at vi møter to søsken som mister sin eneste slektning: faren. Hva skal de gjøre uten ham?! Og enda mer haltende: hva gjør man med en avdøde kropp? Kjøper kiste vel... Problemet er bare det at ingen av søsken har forlatt hjemmet sitt før. Noensinne.
Stort pluss for språkbruk som skiller seg ut - på en god måte
Jeg var i Cuba påsken 2014. Jeg forstår nå hvorfor Fidel Castro kastet ut Amerikanerne etter revolusjonen.
En bra bok som viser urfolket og de fattiges rolle i misbruket av naturen til fordel for kortsiktig kapitalisme fra Amerikanerne og korrupte regjeringer i Latin Amerika.
Bra bok! Anbefales på det sterkeste!
Herregud, har aldri lest en bok som la meg har samme følelser hun hadde fått tidligere...
Fint å få lese fra Natascha Kampusch sitt eget ståsted. Syns boken er brutal i all sin enkelhet, mest fordi det som skjedde, skjedde.
Takk Åsne Seierstad, fordi du skriver så godt om det grusomme, det vonde og det vanskelige.
Denne boka hadde jeg gleda meg lenge til! Den er jo mest kjent på grunn av tv-serien Orange is the new black, en serie jeg er stor fan av. Derfor gledet jeg meg også til å lese hva "den faktiske" historien er.
Til dere som forventer at alt som er i serien er i boka - det er det ikke. Serien er fiksjon. Boka er en personlig beretning om livet i fengsel.
Siden jeg har sett serien, følte jeg allerede før jeg begynte på boka at jeg kjente hovedpersonen i boka - Piper. Likevel ble jeg også kjent med henne på nytt. Chapman har et språk og en måte å fortelle på som gjør at ellers vanlige og platte hendelser blir spennende. Hun har en humor og en troverdighet i språket som drar meg inn i verdenen til kvinnene i fengsel. Kerman lar oss bli kjent med personene i historien, men ikke nok til at jeg klarer å knytte meg til de på samme måte. Likevel får vi sympati med de andre kvinnene i deres hverdag.
Dette er fortellingen om "a white girl" som føler seg på feil sted, som også går igjen i historien. Hun gir oss innblikk i det byråkratiske systemet, og om hva straff egentlig gjør - fungerer den?
Anbefaler boka på det varmeste til deg som liker å lese personlige beretninger med et lettlest og humoristisk språk. Men ikke forvent samme type humor som i serien.
Sist sett
