Bokelskere.no

Jeg la bare plutselig merke til at det var få av dem som diskuterte som viste sitt fulle navn. Mitt merkelige navn er det bare jeg som har, og jeg er norsk- og engelsklærer, så jeg skjønner hva Anja mener... Jeg er bare kommet til en annen konklusjon: Jeg synes det er fint hvis elevene sjekker ut hva jeg leser, og jeg synes ikke det gjør noe om de finner ut hva jeg liker eller ikke liker; de ser at jeg engasjerer meg, i alle fall:)

Det er uansett gøy å følge med på hva folk leser, om de er anonyme eller ikke:) Jeg synes bokelskere.no er web på sitt beste.

Første gang møllersønnen Johannes møter Victoria er han 14 og hun 10 år. Straks blir han tiltrukket av hennes fine, sarte vesen, så ulikt det han er vant til fra sin egen stand. Victoria er datter av slottsherren, og er sånn sett helt uoppnåelig for ham.

Gjennom resten av oppveksten krysses Johannes´ og Victorias veier fra tid til annen. Johannes prøver å imponere Victoria med kjekkaserier, noe som ikke er veldig vanskelig - både fordi han er eldre og hun så liten og engstelig av seg.

Senere reiser Johannes utenbys og han begynner etter hvert å gjøre seg bemerket som dikter og forfatter. Aldri har han glemt Victoria og når han skriver sine dikt, er de alltid ment for henne. Da de en dag treffes igjen, vil tilfeldighetene det slik at de kommer til å tilstå sin kjærlighet overfor hverandre. Johannes, som nesten ikke har turt å tenke tanken på at han er verdig Victoria, får høre at hun elsker ham. Han kunne knapt vært lykkeligere! Men så har det seg imidlertid slik at Victoria er forlovet med Otto, en rikmannssønn som skal redde hennes far fra konkursens rand. Hun får ikke lov av sin pappa å gifte seg med noen annen, og når hun innvender at hun ikke elsker Otto, ber faren henne tenke på sine elskede foreldre ... Og som den pliktoppfyllende datter føyer Victoria seg etter sin far. Selv om hun heller hadde ønsket at han tegnet en livsforsikring på henne og at hun kunne gått i fossen ...

Johannes skjønner at slaget er tapt og han forlover seg med en annen kvinne. Da Otto senere dør av et vådeskudd under jakten, er Victoria endelig fri ... Men selv om forholdene nå ligger til rette for at hun og Johannes omsider kan få hverandre, vil skjebnen det annerledes. For nå er det stoltheten og ikke det umulige som står i veien for deres lykke ...

Det er ikke så mange årene siden jeg leste denne boka for første gang, men når jeg nå gjenleste den, virket den enda sterkere på meg. Nils Johnson er en helt fantastisk oppleser av Hamsuns bøker, og min drøm er at han en gang skal få i oppdrag å lese August-triologien på nytt.

"Victoria" er rett og slett noe av det vakreste som er skrevet av litteratur om kjærlighet! Og det på tross av at Johannes og Victoria aldri fikk anledning til å leve ut sin kjærlighet til hverandre. Beskrivelsen av hvordan de tok vare på hvert lille smil, hvert lille dyrebare øyeblikk - som om dette var dyrebare skatter - er intet mindre enn betagende. Språket er vakkert og poetisk, og jeg tenker at denne boka må leses nettopp slik Hamsun skrev den! Det er særlig ett avsnitt jeg har lyst til å sitere:

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten!"

Det må bli terningkast seks!

For meg har definitivt veldig mye forandret seg siden jeg oppdaget bokelskere. I flere år hadde jeg stort sett bare lest krim. Det føltes som om det var det eneste jeg hadde ork til å lese, spesielt i travle perioder. Nå har lesevanene mine endret seg fullstendig. Siden sommerferien har jeg bare lest ei krimbok, resten av det jeg har lest er bøker jeg har fattet interesse for etter å ha lest hva andre bokelskere skriver om dem. Bøker som Symposion, Naustet, Himmelarkivet, Kvalmen, Fortæring, Lysistrata, Persepolis, Sveve over vatna og Opptegnelser fra et kjellerdyp, bare for å nevne noen nye favoritter, hadde nok fremdeles vært uåpnet og oversett hadde det ikke vært for den inspirasjonen jeg har fått her innefra. I tillegg har jeg oppdaget hvor givende det er å diskutere bøker med andre som deler min store interesse. I dag kan jeg nesten ikke forestille meg hvordan det hadde vært å ikke være medlem her. Heldigvis slippet jeg det ;)

Ja, dette er nok ei temmelig ufyselig bok, så jeg skjønner din skepsis. Tror neppe boka passer alle (hvilken bok gjør i grunnen det?), men for meg var den givende. Synes det er interessant å dukke ned i slike forstyrrede sinn som det dvergen her representerer.. Boka er rimelig kort, så det skader vel ikke å gi den en sjanse? Hadde vært spennende å vite hva du synes om den ;)