Bokelskere.no

Eller kiosklitteratur om du vil. Hva er det som får oss kvinner til å sluke sånne bøker? Jeg er inne i en periode nå hvor jeg føler meg som en ordentlig husmor fra 90-tallet. Her snakker jeg Harlequin-bøker og norske serier. Og jeg liker ikke å si det, men de fenger! Jeg sluker de fra første til siste side.

Noen av de har så klart bedre kvalitet enn andre, men alle har til felles at de har en sukkersøt kjærlighetshistorie i bunn. Enten det er thrillerutgavene eller urban fantasy så er det kjærlighet der. Jeg satt og diskuterte dette fenomenet med ei fra USA som også sluker Urban fantasy-husmorsporno. Og hun mente det var fordi vi savner den nyforelska nysgjerrige følelsen vi har når vi møter noen for første gang.

Hva er din teori? Hvorfor elsker vi kvinner den typen historier?

For en svenske er det ikke vanskelig å se at ordene en bok og en bøk er i slekt med hverandre. På svensk er nemlig de to ordene identiske i entall, begge er bok.

Våre forfedre risset ikke bare sine runer i sten, men skar dem også i tre, særlig bøk og ask, og av den grunn var det viktig for dem å kunne bruke mest mulig rette streker i skrifttegnene. I det eldste germanske språk, gotisk, het bøketreet bok, og i oldnordisk var det det samme.

Og etter hvert begynte man også å kalle trebrettet med runer bok, og så ble også en samling med pergament og papir også kalt for bok.

Den loddrette streken i runene ble kalt stav (gotisk stafs, gammeltysk stab, gammelengelsk stæf og norrønt stafr), og da var ikke veien lang til bokstav. For å skille de nye skrifttegnene fra runestavene, satte man navnet bokstaver på dem.

Første ledd i roman er navnet på Italias hovedstad. "Romanice loqui" sa man i Gallia om å snakke latin, og fra å være betegnelse for språket gikk ordet over til også å bety diktning på dette språket.

I Spania og Syd-Frankrike var denne litteraturen stort sett folkeviser, som fikk betegnelsen romance - og vi fikk ordet romanse og romantikk.

Kilder: Klouman, Sverre: "Moro med ord. Litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter". Oslo 1999. Rosbach, Johan H.: "Levende ord. Etymologi for alle". Oslo 1996.

Kjære Bård Egil

Jeg leste en av oversettelsene dine i går. Det var absolutt fascinerende lesning.

Jeg har full forståelse for at du har en tøff jobb. Jobbe fortest mulig for å få en anstendig betaling for jobben. Og det å oversette for tv-serier er nok ikke det letteste. Alle på skjermen prater hele tiden, og så skal du forsøke å få dette oversatt til norsk på en sånn måte at den som leser teksten får med seg det viktigste i handlingen.

Siden jeg altså VET at dette er en vanskelig jobb, så skal jeg ikke henge meg opp i sånne småting som at du oversetter ”gun” med ”pistol” når du får oppgitt hvilket kaliber våpenet er i setningen etter. Det er jo ikke alle som vet forskjell på gevær- og pistolkalibre. Jeg skal heller ikke bruke det mot deg at hendelsesforløpet i historien burde fortalt deg at det var et gevær; på det tidspunk var det kun to personer som var blitt drept, den ene så vi ble skutt med gevær og den andre ble oppgitt å ha blitt skutt med det samme våpenet. Egentlig ER det litt rart at du trodde geværet hadde krympet til en pistol under filmens gang, men som sagt, jeg kan ikke bruke det mot deg. Selv om jeg synes det er interessant at du har klart å oversette uten å se på handlingen. På den annen side, jeg ER kravstor når det gjelder språk, så det er kanskje derfor jeg henger meg opp i ting som er mer relevant for din jobb enn min.

Det blir helt sikkert også feil å poste dette innlegget her inne, for dette er et forum for lesere. Og sånn som du formulerte deg i denne oversettelsen så er jeg litt usikker på om du i det hele tatt har lest noe mer komplisert enn Donald Duck. Jeg VET jeg er urettferdig som sier sånt om/til en person jeg aldri har møtt, men jeg har altså lest oversettelsen din og hørt originalteksten, og det er dette inntrykket jeg sitter igjen med.

Det jeg har ALLER mest i mot i oversettelsen din, og nå har jeg også oversett den delen av oversettelsen din hvor du bruker feil ord for å forklare hva som blir sagt, hvor du presterer å bruke FLERE ord enn nødvendig for å forklare hva som blir sagt og hvor du konstruerer setninger på en måte som burde kvalifisert til å gå 4. klasse om igjen. Det jeg reagerer ALLER mest på er at du dikter opp ord som ikke finnes i den norske ordboken.

”Forhåndsregel” finnes ikke! Uansett hvor mange ganger du tenker at ”dette var et flott ord som forteller at noen har gjort noe på forhånd”. Ordet eksisterer IKKE.

Det er meget mulig du har lett etter ordet ”forholdsregel”. Basert på plasseringen av ordet i historien, så er det sannsynligvis forholdsregel du har lett etter. Ordet betyr nemlig ”sikkerhetsforanstaltning”. Problemet er at du ikke får poeng om JEG må gjette meg bakover fra hva du skriver for å forsøke å finne ut hva du mener. Sånt gir bare strykkarakter.

Om det er noen trøst så er du i godt selskap om dagen. Dine kolleger oversetter tv-programmer i hytt og pine. Jeg har en viss forståelse for at dere sliter når dere ser på den engelske eller amerikanske bruken av ”first floor” som faktisk betyr 2. etasje. (Jeg er ikke sikker på om det er engelskmennene eller amerikanerne, men du kan regne med jeg ville sjekket det om det var jobben min.) Jeg skjønner altså at sånne problemer kan rote det til når man skal oversette "the body was found on the fifth floor"... hvilken etasje er man egentlig i?

Det å lese 41 oversatt til 31, 14 oversatt til 34 osv blir imidlertid slitsomt i lengden. Dette er oversetterfeil som ikke betyr så veldig mye når jeg ser på mine favorittkrimserier, men jeg HAR sett de samme oversetterfeilene i matprogrammene. Og DET kan fort bli interessant. (Og før noen finner ut at ”man har andre mål i England enn i Norge”, så ja, jeg har tatt det med i beregningen. 4 kopper ER 4 kopper, og ikke 7 når hele resten av oppskriften også oppgis i kopper).

Avslutningsvis, kjære Bård Egil, la meg si følgende: Jeg HAR forståelse for at oversetteryrket er vanskelig, og jeg har hørt rykter om at det ikke betaler særlig bra. Jeg vil imidlertid anbefale at dere justerer opp KVALITETEN på produktet dere leverer FØRST, og DERETTER ber om mer lønn. For i øyeblikket ville jeg satt lønnen deres NED uavhengig av hva dere blir betalt i dag.

Ha en god dag. Og neste gang du finner opp et nytt ord, ta det med språkrådet før du hiver det ut på skjermen, ok?

Dette er ei fantastisk bok.Krigens gru blir skildra nermast på ein dagligdags måte (om ein kan bruka eit slikt ord).Må ta pausar inninmellom for å prøva å fordøya alt det grusomme.Leste boka første gong då eg var ung,men eg synest faktisk det er enda verre å lesa den nå...Kanskje for at eg tross alt hadde håp om ei betre verd dengongen,at uttrykket "Aldri meir krig" kunne bli sannhet ein dag.

Kjerringer
Bitterfitte
Farlige engler

Hevnen er min
Olive tok en øks
En dag i Oktober
Jeg lovet deg aldri en rosenhave

Helene Uri,M. Sveland,F.L. Block,Mary Higgins Clark,Minette Walters, Sigurd Hoel, Hannah Green

Denne utfordringen så jeg på den svenske versjonen av bokeskere.no. Med en gang virket det litt vanskelig, men prøv, jeg tror det kan bli ganske så morsomt.

Det behøver ikke være langt.

Forslag fra meg:

Kjære Agnes
gjør meg levende igjen.
Saman er ein mindre aleine.
La meg synge deg stille sanger, Wonderboy,
til din vrede går over.

Håkan Nesser, Kerstin Ekman, Anna Gavalda, Linda Olsson, Henrik Langeland, Åsa Larsson

Pan
Ingen vei går utenom -
på gjengrodde stier.
Og bakom synger skogene:
godnatt jord.

Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen, Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen, Ivar Lo-Johansson.

Jeg anbefaler denne boka til alle som er interessert i å lese bøker fra bl.a. andre verdenskrig. Her er skildringer av den brutale krigen og også hva den gjør med menneskesinnet.

Forfatteren og tidligere soldat Guy Sajer forteller. Mye av det han forteller er bekreftet av medsoldater.

Utrolig godt fortalt. Terningkast seks fra meg.

Om leseselskapet er verdt strevet? Definitivt! I år ferier vi tiårsjubileum. I løpet av disse årene har vi vært gjennom Ulysses, Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddommelege Komedie. Etter endt dyst (vel, etter endt høytlesing, tolkning og diskusjon gjennom flere år) har vi reist på litterær tur til forfatterens/bokas hjemsted. Nå er vi i ferd med å erobre Faust og om litt over ett år går turen til Weimar. Jeg gleder meg!

Jeg har forståelse for at en del bokelskere mener at det å lese klassikere ikke nødvendigvise er viktig eller ”verdt det”. For meg stiller det seg annerledes. Selv om f. eks Don Quijote ikke befinner seg blant mine favorittbøker, er jeg veldig glad for å ha lest den. Grunnen er slett ikke at det ser fint ut på cv’en. For meg dreier det seg om at boka er et viktig referanseverk. Lesing av Don Quijote og andre klassikere har gitt meg mulighet til også å forstå andre verker og henvisninger en del forfattere gjerne kommer med i bøkene sine. I tillegg: det er vel ikke uten grunn at enkelte bøker leses gjennom år etter år, ja, gjerne hundreår etter hundreår. Klassikerne fortjener den posisjonen de har fått, og jeg koser meg med å lese dem ;)