Han tenkte at all smerten kanskje ville få kjærligheten til å surne, men den bare forsterket den, som om han var Marcus Antonius som falt på sitt eget sverd. Og det var en magisk ting å elske noen så høyt; det var en følelse så underlig og uhåndgripelig, som en liten flik skåret ut av himmelen.
Noen ganger prøvde han å forestille seg hvordan Gaunt ville se ut når han ble gammel, og han visste med svimlende sikkerhet at han ville elske ham, selv om Gaunt ble skallet og innskrumpet og kraftløs.

Hva er ditt eget forhold til døden? Fyller det deg med den ubehagelig frykt? Aksepterer du at det er denne fasen din venn er i nå? Oppsøk andre venner for en prat om dette. Er du klar for å snakke om døden hvis din venn vil? Hva vil din syke venn snakke om? Kanskje ingenting i det hele tatt? Kanskje bare ha en hånd å holde i? Spør!

Hva tenker du om tiden som kommer? Har du lyst til å snakke om det?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si nå, men jeg vil gjerne være hos deg om du vil?
Hva vil du at vi skal snakke om?
Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Hva vil du vi skal gjøre sammen i dag?
Skal vi lytte til musikken vi liker så godt?

Det går opp for meg at det ikkje er ord eg fryktar mest her i verda, men stilla.

Det er så annerledes å være i rollen som syk! Derfor liker jeg ikke å høre at folk sier: Jeg forstår så godt hvordan du har det. For det gjør de ikke! Si ikke dette klarer du! For det vet du ingenting om.
- Jeg ønsker ikke andre behandlingsråd enn dem jeg selv har valgt, sier Thea.

Det er [...] tre svar som klart skiller seg ut i samtalene med de rammede:

Det ene er "Vær hos meg - og gjør noe, samme hva, bare ikke bli borte!"
Det andre: "Lytt til meg - ikke snakk så mye selv..."
Og det tredje: "Jeg er meg, fremdeles, med alle mine roller og lyster og ønsker og behov. Ikke reduser meg til kun en pasient!

Dei som er der i nauda, og gjev deg den handa du treng, dei har du kjent lenge, og du visste at dei ville vere der når den vonde dagen var der. Det er det som er venskap. Dei som ikkje var der, stryk du ut av veneflokken. Dei nære venene kjem. Venskap er eksklusivt, som kjærleik. Og det er berre kjærleiken som må få større vekt enn venskapen i hopehavet mellom menneske. Alt det andre kjem lenger bak i køen og må få andre namn.

[...] her er vi ved venskapens problem: konkurransen med andre verdiar. Blir han ikkje verna og dyrka, greier han seg ikkje.
Som andre skjøre plantar er han kravstor. Han krev varme, lojalitet, mot, stell, ei hand akkurat når det trengst.

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått, men jeg vet at det har gått flere dager - kanskje uker - siden jeg har hatt lyst til å ta meg selv av dage. Dette bekymrer meg.

Halde fram

Ho sveipte vidare.
Tolka menn gjennom bilete og emojiar i den postalfabetiserte røynda.
Ho heldt fram med å gjere ting som ikkje verka.
Det var betre enn å gjere ikkje noko.

Den sovjetiske kommunismen var en fanatisk og misjonerende religion. En troende kommunist kunne ikke være kristen eller buddhist, og det ble forventet at han skulle spre budskapet til Marx og Lenin om det så skulle koste ham livet.

Jeg skriver slik jeg ville drømme, om jeg ville drømme.

Oscar var stille en stund, bare så på meg.
"Du er rar. Men på en bra måte."

(...) Jack var jo så godtroende at man kunne lurt av ham buksene og solgt dem til ham.

[...] butikkjøpte grovbrød inneholder i dag mange ganger så mye gluten som for femti år siden.

Lekk tarm er til stede ved alle autoimmune sykdommer som er blitt testet.

Plagene som dukker opp før man eventuelt får en autoimmun sykdom, skyldes skade på tarmveggen, ubalanse i bakteriefloraen, lekk tarm, fremmede proteiner i blodet og et forstyrret immunforsvar.

Coyle peker på etterkrigstiden frem mot midten av 1970-ârene. Den «ser nå ut som en gyllen æra av produksjonstilvekst», sier Coyle, men dette var til en viss grad hjernespinn. Et viktig aspekt ved det som faktisk foregikk, var at kvinnene gikk ut i arbeid, og det de tidligere hadde gjort hjemme- som ikke ble telt med - ble nå erstattet av markedsvarer og-tjenester. «For eksempel à kjøpe ferdigmat i matbutikken i stedet for à lage den fra bunnen hjemme. Kjøpe klær i stedet for à lage dem hjemme.» Produktiviteten hadde egentlig ikke gått opp. Den hadde bare skiftet, fra den usynlige kvinnelige privatsfæren til den sfæren som betyr noe: den mannsdominerte offentlige sfæren.

"jeg trenger ikke bevege meg raskere enn jeg er i stand til".

I Hannover hadde en robotsøppeltømmer gått baklengs ut i gaten foran en førerløs elektrisk buss. Barnesykdommer.

Nårr vi ajlle e sammla
på såmmarn
barn
barnebarn
ålldebarn
pleie hann far å sei
Tængk att det sko bli så myhkje
rart a mæ!