Bokelskere.no

Jeg leser gjerne bøker om igjen, men det skjer ikke ofte.
Bakgrunnen er da alltid en erindring om at boka gav meg en spesiell følelse, lærdom, geniale formuleringer, bilder eller gjenkjennelse. Noen bøker er så absolutt verd det, for det dukker som oftest opp flere detaljer ved en ny gjennomgang, men ikke alltid det stemmer overens med mitt første inntrykk.

Denne helgen dykker jeg ned i myter og fortellinger om villkvinnen i «Kvinner som løpet med ulver». Er veldig spent på om den svarer til forventningene, her venter jeg nemlig å oppleve en viss gjenkjennelse :)

God helg alle bokvenner☺️

Navnet Ludvig Holberg er ofte brukt i forskjellige anledninger. Men noen samlede verker er ikke å se av nyere tid.

Sendte en mail til Cappelen Damm og fikk til svar at der var det ingenting på trappene.

Født: 3. des. 1684, Bergen (380 år siden)
Død 28. jan. 1754, København (270 år siden)

Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)

Olive Kitteridge.
Etter «Vinterkonsert» følger to gode, intense historier om tap og sorg. Både mann og sønn er utenfor rekkevidde; den ene på sykehjem og den andre i California. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.

De står der tett i tett

De står der tett i tett
noen pyntet, andre slett
en hage fylt med sorg og savn
Alle minnes vi den gang
Da de gikk på denne jord
hånd i hånd, med far og mor
her vi planter blomster pene
Slik at alle sammen ser det
Lys det har vi også tent
ingenting har vi her glemt
minner strømmer hastig på
Står en stund før jeg må gå

av Marit Irene Jensen

Påsken er over og først nå leser jeg krim. «Dødsklokkene» av Dorothy Sayers. Koser meg veldig men har ikke kommet til vekselringningens finesser som er utførlig beskrevet til kjedsommelighet ifølge andre her på bokelskere som har lest denne. Jeg har hatt den på ønskelisten lenge, helt siden en bibliotekar fortalte den var på topp 5 listen hans om beste krim….jeg er blitt fan av Lord Wimsey!
God helg…søndag nå da. Les og kos dere!

Jeg har lest alle novellene og har etterhvert blitt Olive-entusiast. Til å begynne med streifet tanker som ukebladlitteratur og dameroman meg, helt til jeg innså at jeg deler noen av Olives heller dårlige sider. Historiene har vokst seg til og selvom jeg har litt følelsen av engelsk landsbyidyll, så liker jeg dem veldig godt. Så godt faktisk at jeg allerede har begynt på neste bok : Olive, igjen.
Jeg synes Strout er en god observatør og viser stor menneskelig innsikt - også skriver hun godt!

Denne helgen ska jeg fortsette med prosjekt Ringenes Herre, og har lånt meg noen andre bøker som jeg eventuelt starter på.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Som andre bøker om år og tiår fra Vega forlag, holdes det i en overflatisk stil. Boka, som nærmest er av brosjyre-størrelse, skrives uten forfatter, men holder seg i en vi-form som virker anmassende. For nerder er det også noen rare feil.

Doom "spilles på Sonys PlayStation", står det. Lykke til med det i 1994. Playstation ble lansert 9.12.94 i Japan og 29.9.95 i Europa. Det står om 5. sesong av Mot i brøstet, den ble også sendt i 1995 (veldig nerdete info...). Det påstås at floppydisker, disketter, kunne ha lagringskapasitet på 100 megabyte. Grensa for diskettene som folk kjøpte var snarere 1,44 megabyte, noen ganger 2,88 megabyte. Noe som het SuperDisk kunne ta noen hundre megabyte, men de kom ikke før i 1996.

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Jeg kom på noen bøker som du kanskje har lest? Mikkjel Fønhus skrev mange gode bøker sett fra dyrs perspektiv. To av dem jeg kommer på er Fortellingen om slagbjønnen Rugg og Trollelgen. Begge bøkene fortelles gjennom dyrs perspektiv. Bjørnen Rugg og elgen Rauten. Jack Londons bøker Når villdyret våkner og Ulvehunden gjennom hunden Buck og Hvittann. Kazan ulvehunden av James Oliver Curwood er litt i samme gate som Jack Londons bøker.

Verdensfred i stuekroken.

Jeg satt ved lampen med en bok inatt,
og ved min side malte det en katt.

En mesters bok, et gyllent lampeskinn,
og jeg var kattens venn, som den var min.

Det grodde stillhet i en stuekrok
rundt meg, en katt, en lampe og en bok.

vi var en verdensfred av fire ting
som natten kjærlig svøpte seg omkring.

Og det var intet ondt som kunne skje
en katt, en bok, en lampe og André.

André Bjerke

I den andre fortellingen - som heter FLO - møter vi Kevin som planlegger å ta sitt egen liv, og vi opplever nye sider ved Olive. Noen tanker om denne fortellingen?

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.

Ja, enig. Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte.

To påskegule bøker står på planen; ## yellowface ## og Samlede verker
Heldigvis meldt regn og dritvêr 😁

Boken vi har valgt er bygget opp som en slags "novellesamling", det vil si at hvert kapittel kan leses for seg. Olive Kitteridge er hovedpersonen i boken, men i flere av fortellingene er hun kun en biperson. Kanskje det vii være behov for å prate om boka stykkevis og delt?
Der er 13 frittstående fortellinger i romanen. Kommentarer? Si til når du har gjort det noen tanker.

...og kjempeskummelt.