Bokelskere.no

Fosse praktiserer gjenbruk av navn, uten at personene gjenbrukes. Ales, Asle og Åsleik er karakterer også f.eks i Sepologien. Jeg synes også det er morsomt at han introduserer seg selv i en birolle som et barnebarn som heter Jon og skriver dikt.

Jeg ble ferdig med "Triologien" forrige helg. Enig med din anbefaling. Jeg er veldig glad for endelig å tatt meg tid til å lese Fosse. Det gjør jeg gjerne igjen.

Denne helgen har jeg lest halve "Søstrene" av Jonas Hassen Khemiri.
Det har vært en flott leseropplevelse - en av årets beste. Han skriver så flott om utenforskap og om hvordan opphavet definerer deg på mange måter. Boken er tykk så jeg blir ikke ferdig denne helgen, men den er skrevet på en så flott måte at jeg vil den skal vare lenge. Anbefales!

Readinggirl30 har ikke postet noe om denne lesehelgen, så da lager jeg et innlegg.

Hva leser du denne helgen?
Jeg leser - og har lest ut - den siste boken i Jon Fosse sin serie, Trilogien, boka Kveldsvævd. Dette var atter en bok av Jon Fosse med et nydelig språk som drar en med seg gjennom boka. Nå er hele Trilogien lest, og jeg anbefaler alle å lese denne. Boka (bøkene) er korte, lettleste, og det er en fin mulighet til å stifte bekjentskap med vår Nobelprisvinner i litteratur.

Håper alle bokelskere har en fin helg, og finner rom til å lese noe.

Small Viennese Waltz

In Vienna there are ten girls,
a shoulder on which death is sobbing
and a forest of dried-out pigeons.
There is a fragment of morning
in the museum of frost.
There is a salon with a thousand
windows.

Ay, ay, ay, ay.

Take this waltz with your mouth
closed.
This waltz, this waltz,
about itself, about death and cognac
that wets its tail in the sea.

I love you, I love you,
with the armchair and the dead book,
through the melancholy hallway,
in the dark attic of lilies,
on our bed of the moon
and the dance dreamed by the tortoise.

Ay, ay, ay, ay.
Take this waltz of the broken waist.

In Vienna there are four mirrors
where your mouth and echoes play,
There is death for the piano
that paints the boy blue.
There are beggars on rooftops.
There are fresh garlands of weeping.

Ay, ay, ay, ay.
Take this waltz that dies in my arms.

Because I love you, I love you, my love,
in the attic where the children play,
dreaming ancient lights of Hungary
through the noise, the balmy afternoon,
seeing sheep and lilies of snow
through the dark silence of your forehead.

Ay, ay, ay, ay.
Take this «I will always love you» waltz.

In Vienna I will dance with you
in a costume with
a river’s head.
See how the hyacinths line my banks!
I will leave my mouth between your legs,
my soul in photographs and lilies,
and in the dark wake of your footsteps,
my love, my love, I want to leave
violin and grave, the ribbons of the waltz.

Frederico Garcia Lorca (1898-1936)

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems

Leonard Cohen satte melodi til teksten i 1986.
Som en kuriositet kan det nevnes at Cohen var så begeistret for dikteren Lorca - at han også kalte datteren sin for Lorca.

Ja det var den, tusen takk! Du aner ikke hvor mange år jeg har lett etter tittelen på denne boken uten noe hell, for en lettelse. Så igjen, tusen takk for hjelpen, nå kan jeg endelig legge jakten (hehe) på denne boken bak meg.

Hei alle!
Da settes det sluttstrek for Alexander Wolf, men ikke for POP-UP lesesirkelen.

En kort oppsummering av egen erfaring:
Målet var i utgangspunktet å engasjere og å tilpasse opplegget for både uerfarne, som meg selv, og de som har flere lesesirkler bak seg. Om jeg lyktes med dette i gjennomføringen er ikke jeg den rette til å svare på, men jeg vil si, at jeg helt sikkert vil gjøre dette igjen. Jeg har kost meg.

Jeg mener boken er perfekt for samlesing, for refleksjon og analyse, både pga lengden og på grunn av alt som ikke skrives, men som kan leses mellom linjene.
Jeg kunne gjerne filosofert ennå mer om hvordan disse karakterene har valgt å leve sine liv og om årsaken til deres valg, men skjønner at dette ikke er stedet for denslags.

Jeg hadde nok en urealistisk forventning om større deltagelse i diskusjonen, men det hindrer meg ikke i å være tilfreds med oppslutningen. Takk til alle som var med. Om noen fortsatt ikke har fått delt det de har på hjertet angående boken, er det selvsagt ennå mulig å kommentere eller skrive et innlegg.
Vi får aldri vite om Wolf faktisk «tok sitt eget liv» på slutten, om han gikk inn i denne situasjonen vel vitende om utfallet, men sånne ting appellerer til nysgjerrigheten og gjør dette så spennende å dykke ned i.

Nå er POP-UP sirkelen etablert, og det er fritt fram for enhver å ta initiativ. Har du en bok du kunne tenke deg å lese sammen med andre, er det bare å poppe opp. Du bestemmer og leder deltagerne gjennom boken på din måte. Torill har til og med laget en egen liste for opplegget POP-UP lesesirkel, hvor bøker kan legges til etterhvert.

På gjenhør alle bokormer!

Ja, jeg har forhåndsbestilt noen bøker. Hadde ikke tenkt å kjøpe bøker, men etter bladd gjennom oversikten ble det til at jeg bestilte 8 bøker på Adlibris.

Ultima Thule : Kurt Schwitters og Norge av Karin Hellandsjø
"Det medbrakte" Espolin - et kunstnerskap i lys av undringens filosofi : et essay av Oddrun Sæter
Sannhet for enhver pris : Simone Weils politiske filosofi av Simone Weil
Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama av Lars Johan Danbolt
Begynnelsen til alt : en ny fortelling om mennesket av David Graeber
Evigheten i et siv : historien om boken av Irene Vallejo Moreu
Piratene ved Nordkapp : kapring i nord under Napoleonskrigene av Kjell-Gudmund Kjær
Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla av Niels Chr Geelmuyden

Jeg oppfattet ham bare som den som reddet Alida ut av elendigheten, men kan jo være du har rett. Hva gjør at du kom på ham som en tvetydig person? Jeg oppfattet det slik at armbåndet kom "fra" Asle (via jenten i Olavs Draumar som mistet det på Bryggen). Alida oppfatter det som en gave fra Asle. Dermed blir det noe "sjebnebestemt" eller "magisk". Jeg oppfatter det slik at Jon Fosse er sterkt influert av mystikken (åndelig tradisjon).

Morsomt at du trekker fram akkurat dette avsnittet på s. 119, for det stusset jeg også over. Så mye at jeg valgte å lese historien som setningen er hentet fra «The tale of the ragged mountains» av Edgar Allan Poe.

Denne historien handler om en morfinavhengig mann som både beskrives som ung, og i enkelte øyeblikk, som en hundreåring. Hans hudfarge omtales som blodløs og hans øyne filmaktig sløret som på et lenge begravet lik. En dag, langt oppe i fjellene ser denne mannen for seg at han deltar i kamphandlinger hvor han blir truffet av en giftpil i tinningen og dør. Kanskje i en drøm, kanskje i morfinrus eller noe annet, det vites ikke. Han opplever en voldsom kraft skylle gjennom kroppen som elektrisitet og lys, og han ser seg selv ovenfra. Han rammes av sterke følelser, men blir samtidig fullstendig likegyldig, også til sin egen døende kropp. Han dør ikke, han kommer ned fra fjellene og forteller om opplevelsen. Det viser seg at denne mannen (Mr. Bedlo) har opplevd en annen manns skjebne (Mr. Oldeb (Bedlo baklengs)).
Etter å ha fortalt denne historien til en nær venn (den samme vennen som var til stede ved Oldebs død), dør også han senere. Denne nære doktorvennen prøver forgjeves å redde ham. Det gjør han ved å la blodigler suge seg til Bedlo sin tinning. Det han ikke vet er at en giftig igle har sneket seg med og dermed dør også han av gift i tinningen.

Vet ikke hvilke, om noen, konklusjoner som kan trekkes ut av dette, men umiddelbart tenker jeg at det Wolf erfarer på steppen er en lignende opplevelse som Bedlo i denne fortellingen, han svever opp og ser ned på seg selv og opplever ett eller annet «utenomjordisk».
Han forstår i etterkant hva hendelsen har gjort med ham. Han satte ut på sin hvite hest, uredd, udødelig og full av pågangsmot og vilje. Han rammes av dette skuddet og når han våkner er han plutselig svært bevisst på sin egen dødelighet, dette uunngåelige vi alle ferdes mot. Han mister det han hadde, eller den han var, og døden tar fra ham livet uten at han faktisk er død.

the bluebird

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too tough for him,
I say, stay in there, I’m not going
to let anybody see
you.

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I pour whisky on him and
inhale
cigarette smoke
and the whores and the bartenders
and grocery clerks
never know that
he’s
in there.

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too tough for him,
I say,
stay down, do you want to mess
me up?
you want to screw up the
works?
you want to blow my book sales in
Europe?

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too clever, I only let him out
at night sometimes
when everybody’s asleep.
I say, I know that you’re there,
so don’t be
sad.
then I put him back,
but he’s singing a little
in there, i haven’t quite let him
die
and we sleep together like that
with our
secret pact
and it’s nice enough to
make a man
weep, but I don’t
weep, do
you?

Charles Bukowski

The Last Night of The Earth Poems

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.

John Stuart Mill, 1867

Flere som er ferdig med Olavs Draumar?
Hadde vært spennende å få med seg hvordan dere oppfatter denne delen av Triologien.
Jeg ble usikker underveis på hva som var virkelighet og hva som var drøm her. Romanen heter Olavs Draumar - det er i seg selv et hint om drømming. Samtidig får vi vite mer konkret om drapene fra Andsvake (nåtidsplanet). Iblant lurte jeg på om mye av boken var en drøm. Tenker på dette med benken som kommer både i begynnelsen og slutten av boken, og det drømmeaktige som skjer. Var det fantasier basert på angst og redsel for å bli avslørt, at fortiden skal innhente Asle for det han har gjort. Jeg tror fristelsen, den dårlige samvittigheten, loven, fortiden osv blir representert av personer han møter i Bjørgvin. Fosse bruker det mytiske, og der er referanser til andre verk. Jeg tenker blant annet på navnene han bruker som henviser til middelalderdiktet "Draumkvedet" som er en fortellingen om Olav Åsteson som julaften faller i ekstatisk søvn.
Tenker da på navnene som Asle og Elida skifter til (Olav og Åsta). Interessant, *

PS
Nå ser jeg at noe av svaret kommer i neste bok. Men det er likevel et interessant tema

Interessant.

Skal vi se, nå er det mulig jeg rote også, men jeg lurer litt på om vi snakker litt forbi hverandre?

Jeg tro også at Jelenas tidligere elsker var wolf.
Men når Jelena forteller om wolf, og om hvordan de to ble sammen, så forteller Jelena at wolf hadde en elskerinne allerede. Wolf forlot denne elskerinnen til fordel for Jelena, og den forsmådde elskerinnen blir så fortvilet at hun tar livet sitt og skriver et avskjedsbrev til sin ektemann. Der forteller hun om affæren med wolf, at wolf har gjort det slutt, og at det er derfor hun avslutter livet.
Det er altså denne ektemannen, han som fikk brevet, han som wolf først bedro med kona hans og siden var årsak til at hun tok livet sitt, det er denne mannen jeg lurer på om kan være forleggeren.

Hei!

Har lurt på dette med funksjonaliteten på bokelskere.
Det hender når jeg legger til nye utgaver i databasen at jeg gjør en skrivefeil som oppdages i etterkant som videre gjør at jeg (som den perfeksjonisten jeg nå er) må legge til enda en utgave med riktig informasjon før jeg ser meg fornøyd.
På dette vis havner det jo noen duplikater i systemet.

I samme allé så kommer jeg over utgaver som allerede finnes i databasen her, men som mangler nøkkelinformasjon, eksempelvis Antall sider, Utgivelsesår eller Illustratør. Jeg liker godt at bøkene i boksamlingen min er så detaljerte som mulig; jeg har bøker i flere land og har enda ikke hatt mulighet i livet til å bo med hele boksamlingen min under ett tak, så dette å ha boksamlingen digitalt på bokelskere har vært et fantastisk verktøy.

Skulle det være en uting å implementere en "Redigeringsfunksjon" for bøkene her på bokelskere?

Skjønner jo at det i teorien skulle kanskje dukke opp noen ugagnskråker som ville redigert bøker på måfå (?) med feilinformasjon, men mistenker jo egentlig ikke at dette skulle bli tilfelle her i fellesskapet.

PS: Har også hatt lyst til å foreslå en "Opprett lignende bok"-funksjon, som ville vært veldig fordelaktig når det er snakk om bøker i en lengre serie, eksempelvis manga. Da altså at man på boksiden hadde hatt en knapp som gjorde at når man trykket på den, så ble man videreført til "Opprett en ny utgave"-siden med all infoen fra originalboken allerede innført. Så kunne man bare gjort de små endringene som kreves, f.eks. boknummer, medforfattere og utgivelsesår.

Jeg funderte litt på denne forleggeren. Det er skudd i blinde, men kan han være mannen til kvinnen som wolf forlot til fordel for Jelena? Det kunne forklare bitterheten han føler mot wolf?
Og kan det være at forleggeren rett og slett prøver å bortforklare hvem Wolf er, for å hindre hovedpersonen vår i å lete etter ham?
«Nei, nei, det er ikke samme mann, det kan jeg garantere…for det ene er han engelsk og for det andre har han aldri reist verken hit eller dit. Bare glem ham. Det er ikke mannen du leter etter»
Samtidig som han vet bedre, og ikke klarer å la være å frese et sannhets ord

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Jeg oppfatter døden som et grunnleggende tema i boken, om hva det å ta liv gjør med et menneske.

Skuddet jeg-personen avfyrer under den russiske borgerkrigen (men ikke i kamphandlinger) forandrer hans liv for alltid. Han kjenner seg splittet, martres av anger og tanker om skyld.
«Hva var egentlig min skyld overfor ham? Spurte jeg meg selv. For selv om enhver domstol formodentlig ville ha frifunnet meg – en militær domstol fordi drap er krigens lov og mening, en sivil fordi jeg handlet i nødverge – gjensto likevel noe uendelig tyngende.» (side 121)
Jeg-personen er ikke bare en soldat, for hvem det er høyverdig å drepe fienden, men et menneske som ikke klarer å fri seg fra det umenneskelige ved å ta liv.

I forlengelsen av dette reflekterer han: «Uansett, hvis dette ene skuddet kostet meg så dyrt, måtte følgene av det hele trolig ha påvirket Wolfs liv også.» (side 122) Også Wolf lever med en dyp og slitsom splittelse i seg, nærmest som to personligheter.

Jeg-personens kjæreste Jelena forteller om en samtale med en tidligere elsker (Er det Alexander Wolf?), der de snakker om døden. (…) «For mange år siden, sa han, - møtte jeg min død (…) men som resultatet av en eksepsjonell tilfeldighet lot den meg gå. (…) Jeg var veldig ung, jeg fløy mot døden hals over hode, men denne tilfeldigheten som jeg snakket om, reddet meg. Nå vandrer jeg langsomt i retning av døden - » (side 105).

Du spør, Piippokatta, hva vi tror er årsaken til at Wolf vil ta livet av Jelena Nikolajevna. Det er mulig han vil ta livet av denne gåtefulle kvinnen. Hvem er hun egentlig? Men jeg ser også en annen mulighet. Wolf ønsker at bokens jeg-person skal fullføre handlingen fra steppen. Ta hans liv. Når han går løs på kvinnen, er det i forvissning om at kjæresten vil dukke opp og forsvare henne. Og mange tilfeldigheter gjør at nettopp dette skjer. For mange til at det sannsynlig?

Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)