Bokelskere.no

Nå har jeg akkurat lest "Dvärgen" - klart jeg skal lese "Bøddelen" også, så snart jeg får kloa i den. Jeg skjønte på beskrivelsen på svensk wikipedia at "Dvärgen" måtte være en utdypning av temaet i Bøddelen, og det bekrefter jo du til fulle her. Det blir interessant å sammenligne "starten" fra 1933 med "fullendelsen" i 1944.... (Jeg tillater meg å tro at de to verkene kan betraktes slik. Og så tipper jeg at grunnen til at "Dvärgen" later til å være enda mer gjennomsyret av ondskap enn "Bøddelen", må være at forfatteren i mellomtiden har sett Hitlers skrekkvelde utbre seg i en grad som Lagerkvist neppe kunne forestille seg i 1933.)

Ja, han går nok lenger i å beskrive det onde i Dvergen, men selv ikke der glemmer han å søke årsaker til det onde, som når han beskriver urett som er begått mot ham, spesielt i barndommen.

Fekk meg til å tenke på Jobs bok. Uansett kva slags elende Gud, eller skal vi kalle det "livet", serverer Job, blir han ikkje bitter og harm, og han forbannar ikkje livet sitt.
Kvifor nokon forbannar livet , og andre ikkje, det er eit godt spørsmål. Men ser ut som om vi har kjent til faren ved det svært lenge.

Lagerkvist ser nok etter det gode i alle mennesker, selv de som, menneskelig sett, er blitt til «dverger». Det er ikke likegyldig hvordan disse har blitt behandlet og formet til den de er. Så er det et veldig interessant spørsmål du stiller, for det er ikke alle som responderer med hat eller ondskap på urett de har opplevd.

Dvergen er en av de mest språkmektige og underholdende bøker jeg har lest.

Den er en av mine favorittbøker.