Bokelskere.no

I denne boken følger vi forfatteren Juliet Asthon og hennes brevveksling med medlemmene i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Gjennom disse brevene, samt brevene som sendes mellom Juliet og noen av hennes nærmeste venner utfolder historien seg.

Litteraturforeningen ble dannet under krigen, og sammen med Juliet får vi vite mer om den tyske okkupasjonen og dagliglivet på Guernsey i disse årene. Til slutt bestemmer Juliet seg for å reise til Guernsey for å besøke disse menneskene, og det vil vise seg at denne reisen skal forandre livet hennes.

Brevene frem og tilbake er fulle av fornøyelige historier, og hele boken er en fornøyelse å lese. Den er full av gode formuleringer, og jeg lo høyt ved flere anledninger. Jeg likte spesielt godt formatet boken er skrevet i og at vi på denne måten får historien fortalt gjennom mange ulike personer.

Eg har lest bøker av både Jane Austen og P.D. James før, og tenkte at denne måtte eg få med meg. Og eg hadde rett, denne boka var ein fornøyelse å lese.

Eg syns P.D. James har klart å gjenskape Austen sitt univers med hell, og eg kjenner igjen personlegdommen til dei fleste karakterane. Eg meiner også at sjølve krimgåta passa godt inn i universtet, og det var ein noko overraskande tvist på slutten.

Eg leste boka på norsk, og eg syns også at omsettaren har gjort ein god jobb med å behalde stilen i språket.

Veldig flott lesing. Dybde, med simpel forteljarteknikk, alt i alt om karakterar som du kjem til å huske, både for det gode og det vonde. Vi alle har til tider måtte oppleve skuffelsar og jordskjelv, og dinne boka er definitivt eit flott eksempel på det.
Den kjeme til å varme brystkassa di.

Utelegger fulle namn og hendelsar til "mindre nøkkelpersonar" men er ellers ein enkel og fin oversiktleg bok om Noregs største kongar. Dybden går deiras opplevningar og personlegdom, særleg i kva som faktisk skiljar dei ifrå andre.

Boka fer meg til å tenkje på korleis det er å tilgje nokon for ufine hendelsar som utroskap, dersom enkelte eigenskapar har festet seg for godt i menneskje det dreiar seg om.
Ditte er ein fin lesing, med ein svært spennande medvihet.

Søren!
Kjekt å framleis bli belært etter skulen. Heilt riktig av deg å rette meg, monge takk ;)

Nasjonalromantikken blusser i dinne korte forteljinga. Det med Hamsun, er at språket er full av liv og halder ein så mykje erfaring frå forfattaren sjølv, vel og med at dei siste sidene rett og slett knakk brystkassa mi. Berre Hamsun kunne ha skreve ein slik bok om kjærleik, for så å vere tidlaus og svært aktuell mange år seinare.
Les!

Morosamme utrykk, Høeg har det med å konstruere spennende setninger. Hovudpersonens kommunikasjon med omvera er reflektert med musikk og gjenklang av hans eige interesse, deriblant Bach som blir nemt opp att og opp att. Ditte er ein veldig kreativ måte å fortelje ein historie på.

Svært godt skreve. Hovudpersonen vår er nøytral og det er til tider spennende og kjekt å lese om det som går rundt hennes bevissthet, om det så går ann å kalle den det.
Men det er for lite av spenninga. Av og til, kan det verke som om man blir uvis på kvifor kapitlene handlar det dei handla om og det gjer at boka kan til tider vere vanskeleg å følge.
Det er isåfall greit å sei at den ikkje skuffa meg. Ein liten overraskelse her. Og ikkje meir.

Ser at omtala di er 5 år gammalt, men eg kunne ikkje dy meg. Det er klart at dei to fyrste bøkene ikkje er dei sterkaste ettersom Nesbø ikkje hadde bestemt ein langvarig serie før han skreiv Rødstrupe, som er etter dinne. Eg lure ikkje på om du har lest vekk panikken din med dei seinere bøkene iløpet av dei siste 5 åra? ;)

Dette er ei bok du kan drøyme deg vekk i. Gamle familiemysterier, reiser til fjerne strøk og ei solid dose romantikk.

I tillegg til fantastiske skildringar og eit godt persongalleri er eg imponert over korleis forfattaren klarer å sjonglere alle dei ulike trådane. Her er vi både i fortid og notid og følgjer ikkje mindre enn fire forteljarstemmer. Eg syns også det er spanande med to kvinnelege hovudpersonar som er så like, sjølv om dei også er ulike. Forfattaren klarer å gjere personane så verkelege at eg kunne ikkje anna enn å håpe på ein lukkeleg slutt.

Dette er den andre boka eg har lese av denne forfattaren, og eg skal lese fleire! Denne var magisk!

Tematikken bærer mykje av effektene den 11. September hadde rundt USA, særleg når ein ny president periode er i gang med ei ny og USA's første kvinnelege president, der Noreg hamna i midtpunktet i det katastrofe og kaoset inntreffer.
Anne Holt er flink å få meg å bry om karakterne i boka, eg blir rett og slett så nysjerrig av kva som er hendt og kva som kjeme til å skje. Boka har ein "pragmatisk" forteljateknikk der hendingar ikkje er beskreve for mykje eller for lite av noko.
Så der er vi da, eg ville faktisk lese ut dinne boka, for eg brydde meg og der var spenning.

Men sannsynhet for korleis ditte utvikla seg kjeme dessverre i veiga. Eg hadde faktisk ikkje trudd at eg kom til å bli skuffa når boka var ferdig. Holt's etablerte karakterar som blir blanda inn i ditte er berre så... merkeleg. Og det er grunnen til mitt terningkast. Dessverre

Spennende og god lengde. Det er lett å kjenne på språket at forfattaran er sjølvtrygg. Men boka manglar nokon overraskelsar.
Eg lure ikkje på om eg heller vil anbefale den på engelsk, ettersom eg har lest ein oversetning. Men boka vil vel tilfredstille dei fleste lesare som er glad i krim.

Denne boka er rett og slett inspirerande! Den fortel om ulike dyrkeprosjekt i København, Stockholm og Oslo, i tillegg til å kome med nyttig informasjon til dei som vil prøve seg på noko liknande. Her er både store og små prosjekt, og eg føler at boka passar for både dei med litt erfaring og dei som er heilt grønne på området.

Eg sit i alle fall igjen med mange idéar, og vil anbefale denne på det sterkaste dersom du har lyst til å drive med dyrking, enten det er på balkongen, i ein parsellhage eller anna.