Bokelskere.no

Betyr det ikke bare "så, så" på norsk? Som i: there there, dont cry = så, så, det går bra.

Hei, jeg vet ikke hva du har lest tidligere, men jeg vil anbefale disse:
Preacher, Sandman, Bone, 100 bullets, Transmetro, The Walking Dead (verdt å lese selv om man har sett TV-serien) og Crossed (for de som ikke syns TWD blir drøy nok).

"En ape nærmet seg London." - Peter Høeg, fra Kvinnen og apen

"I juni 1792 - i det franske monarkiets siste dager, mens verden begynte å dreie rundt det nye løftet om revolusjonær likhet - reiste to astronomer ut i motsatte retninger med et høyst uvanlig mål for øyet." Sam Alder, fra Alle tings mål: historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé

For et arbeid du har lagt inn i dette! Det blir enten Leine eller Marcus som får min stemme, men de tre andre er så gode at det ikke gjør noe å lese dem igjen.

Det var moro å planlegge lesingen måned for måned i 2019, så det skal jeg forsøke å delvis gjennomføre i 2020. Ellers hadde jeg som mål å lese ei bok i uka i fjor, tror ikke det er realistisk i år. Enkelte bøker tar mer enn en uke å lese, og særlig hvis jeg ønsker å sitte igjen med noe etter endt lesing. Et delmål i fjor var å fortrinnsvis lese bøker fra egen boksamling, det skal jeg fortsette med. Ellers er det også en ambisjon å få til en 50/50-fordeling mellom sakprosa og skjønnlitteratur, både nytt og gammelt.

Hei igjen, så hyggelig at du syns det!

Jeg begynte på Flammealfabetet i fjor høst, men måtte avbryte pga studier, men jeg "verker" etter å lese videre i den og jeg burde egentig gitt meg selv et smekk på hånden for å ikke ha plukket den opp igjen. De søvnløse har jeg ikke lest.

Daudmannaland var en slags "bokdödare" for min del. Det var liksom ingen bøker som ga noe etter at jeg var ferdig med den, men den er absolutt ikke for alle. Og den er i tillegg skrevet med et litt konservativt nynorsk, så jeg måtte frem med ordboka titt og ofte. Kanskje den mest krevende dystopien jeg har lest. Jeg tror jeg vil si at hvis man ikke kommer seg gjennom de ti første sidene og heller ikke finner det givende å slå opp i registeret over personer og steder i en annen del av boken mens man leser, så er dette neppe en bok som faller i smak.

Nullingen av Paul Abel var en slukebok. Den varte vel knapt en kveld for min del. Lettlest og uhyre aktuell i sin beskrivelse av dette tenkte framtidssamfunnet som spennes opp. Den kan anbefales uten forbehold.

Ja, det stemmer. Men som en slags "forklaringen på alt i virkeligheten" er den helt ypperlig, hvis man ikke har noe imot at boka fortrinnsvis er myntet på barn.

Hei Anneaine, kanskje noen av disse tipsene dekker det du spør etter:

Ben Goldacre - kvakksalverne: et oppgjør med tvilsom medisin, falske slankekurer og naive medier
Ben Goldacre - Bitter pille: hvordan legemiddelindustrien villeder leger og skader pasienter
Tone Fredsvik Gregers - Alt du må vite om vaksiner
Bjarne Røsjø - Helbrederens hemmeligheter: slik virker alternativ behandling
R. Dawkins - Den magiske virkeligheten: hvordan kan vi vite hva som egentlig er sant
Erik Tunstad - Juks: hvordan forskere svindler og hvorfor det ikke er så farlig
Gunnar Tjomlid - Placebodefekten: hvorfor alternativ behandling virker som det virker

Det er iallfall kommet bøker helt opp til serie 6.

Ordet "javel" gir god mening i denne teksten, bortsett fra det siste tilfellet.

Endelsen "-vel" i denne måten å bruke ordet på er en konstantering/stadfestelse eller oppsummering. "vel" har norrønt opphav og sannsynligvis beslektet med ordet "vilje".

Så du kan kalle det en slags bekreftende måte å si ja på.
Og det er fortsatt slik det brukes, selv om man kanskje er mer vant til å høre det med lang e, "javeeel..." som svar på mas fra en eller annen.

Bra bok. Klarte ikke å vente, så jeg ble ferdig med den i forrige uke. Fikk vibber til både filmen The Island og boka Min søsters vokter, som behandler noen av de samme temaene om enn med litt annen vinkling.

Leter alltid etter gode sakprosabøker og bortsett fra biografier er det meste av interesse, så det blir som oftest litt flere bøker enn planlagt hvert år.

Er med på den.

Jeg styrer vanligvis unna alt som ligner på nyttårsforsetter, men ble inspirert til å lage meg ei leseliste. Det går ofte i rykk og napp med lesinga, så forhåpentligvis kan det å planlegge en måned av gangen gi et litterært puff i baken. Ambisjonen er å lese ei bok i uka. Og fortrinnsvis fra egne bokhyller. Så januar ser slik ut:
Wilson - et lite drap i Lisboa
Alder - Alle tings mål
Kolbert - den sjette utryddelsen
Mostue - når historien slutter

Så får jeg se om et litterært nyttårsforsett var noe for meg. ;)

Ikke annet enn at jeg syns Metro 2033 var en langt bedre bok.

Tja, det var det da. Tror ikke jeg orker gruble frem noe til et slikt hypotetisk spørsmål.

Leste ferdig boka tidligere i dag. Helt ok roman, men dystopi/sci-fi-settingen var gimmickpreget og opplevdes som unødvendig. Romanen står like fint uten disse elementene og slik sett virker de bare påtatt for å gjøre boka mer interessant enn den er. Terningkast tre.

Nja, jeg er ikke enig. Etter å ha lest ferdig de to første delene av boka syns jeg ikke forfatteren viser noen god forståelse av hva kjernen i en dystopi er. I del to er det ett element (kall det gjerne en gimmick) man kan fjerne og så kunne dette like gjerne vært en fiktig skildring av noe som kunne skjedd i Russland i perioden 2000-2018.

Skal man skrive i sjangeren dystopi, så må det være fordi historien ikke lar seg fortelle gjennom andre litterære uttrykk, og så langt har ikke Fosshaug overbevist meg om nødvendigheten av dystopien som rammeverk for sin roman.

Enig at det er noe illevarslende som ligger og lurker i kulissene, særlig med tanke på prologen. Men merkelappen "dystopi" forplikter litt ekstra for min del og foreløpig innfrir ikke boka det den lover på baksideteksten.

Da er jeg ferdig med første del. Så langt syns jeg det har vært mer hverdagsfortelling enn en "nyskapende blanding av arbeidsroman og dystopisk sci-fi" (som det står på bak på boka), men det endrer seg forhåpentligvis.