Bokelskere.no

Dette kunne virkelig ha blitt en god bok ut i fra det kildematerialet forfatteren har. Dessverre klarer hun ikke å bruke kildene til å skape en troverdig historie fra krigen, men velger å skrive den i dameformat, mulig det er bevisst valgt for å få flere "damer" til å lese boken, en lettlest bok i light-utgaven av hva som virkelig skjedde under krigen, uten for mange skremmende grusomme detaljer. Ja, det var nytt for meg hva "prøvekaninene" ble utsatt for, medisinske forsøk på oppdrag fra tyskerne. Den delen av boka var interessant å lese om. Boka er løselig basert på virkelige personer og hendelser, både amerikanske Caroline, tyske Herta og polske Kasia er basert på virkelige personer. Dessverre har forfatteren tatt seg store friheter i utforming av boka, blant annet er Paul Rodierre lagt til i beretningen. Alt i alt er dette en lettlest damebok, med litt krigshistorie, selv om den glimter til med gode beretninger tidvis, og jeg underveis har måttet tenke meg til hvordan det kunne ha vært i virkeligheten, om ikke forfatteren hadde pakket alt inn i bomull for å tiltrekke seg lesere av "damebøker", så sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette ikke er en troverdig bok, som kunne har vært så mye bedre... men for all del dette er debutboka til forfatteren så i så måte er den ikke så verst....

Flotte og interessante fortellinger i en krevende oversettelse – jeg er enig med deg, Karin.

Noe helt annet;
Ble Odd Børresen inspirert av William Heinesen til å skrive sitt uforglemmelige «Jeg hater måker»? Hør bare hva Heinesen skriver om de selvsamme fuglene i fortellingen Våt heimstad:

«I eitt og alt er måsen havsens barske og vondlyndte representant; som
kjent er han en imponerande flygar, og uendeleg rein og velhalden ser
han ut, proper som eit nystroke pyntehandkle i eit mønsterkjøken. I
det heile er han ein borgarleg fugl, han er velkledd, er alle stader,
kosmopolitisk, ikkje særleg merkverdig, og berre dei færraste menneske
gjer seg nokon tanke om den grenselause grådigskap og frekkleik som
bur i brystet på ein måse, og om den djevelske hardhug han hyser i
harta sitt.» (side 149)

Er det det siste (berre dei færraste menneske osv.) Børresen ville gjøre bot på når han utrettelig gjentar måkenes grådige «Skal ha, skal ha!»?

Ja, dette er inspirert av den tyske maleren Caspar David Friedrichs bilde Vandreren over tåkehavet: https://www.artble.com/artists/caspar_david_friedrich/paintings/wanderer_above_the_sea_of_fog

Det har tatt fullstendig av og er blitt en særdeles irriterende uvane. Jeg er ikke interessert i å stirre på nakken til folk som snur ryggen til meg! Vis oss ansiktet på disse litterære personene, eller slutt helt med å avbilde dem!

Jeg har nettopp lest boka for første gang og er glad jeg slipper den typen julefeiring! Tenk å skulle feire jul i ukevis, med de samme aktørene på hvert et ball og ved hvert et middagsbord, huttetu! Boka var fornøyelig nok; ei salig blanding av dameroman og forviklingskomedie - jeg strekker meg til en firer under tvil.

Hvis du savner Falkbergets persongalleri bør du definitivt gi deg i kast med Nattens brød, - etter å ha lest den også, er det enda flere du kan treffe på Røros ;-)

«Jeg ber også alltid andre om å stryke «og» hvis det står først i en setning. Hva har det der å gjøre?»

Og bakom synger skogene – av Trygve Gulbranssen.

Skape en poetisk tittel for eksempel.

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Riksmålsforbundet forklarer.

Vi er nok i utakt, ja. Jeg har ikke sjøldisiplin nok til å lese "sakte" og ta andre bøker innimellom, i alle fall ikke når boka er så fengslende som denne. Ferdig for noen dager siden.

Eg er heilt i utakt! Har berre lese del 1, og har grunn for det. Bibliotekboka eg har heime er så velbrukt at eg fekk problem med å lese den som sengelektyre....(det er kanskje sært..har ikkje opplevd det same med andre bibliotekbøker som eg kan huske..), så har eg bestilt ei ny på vår lokale bokhandel, men det tok uvanleg lang tid. No er eg endåtil på reisefot nokre dagar, så det blir mest lydbok i bilen. Men, eg ser at eg likevel har god tid, så eg håper eg skal kome sterkare igjen.
Det er ei bok eg er glad for å vere med på iallfall!

Sjelden har beskrivelsen "manglende empati" vært mer berettiget. Hvordan kunne en ganske kunnskapsløs, sadistisk posør og hans vekslende hoff herje med verdens mest folkerike land gjennom flere tiår?

Har lese Kapittel 1 om åra i København frå 1782 til 87.
Norske teologistudent Morten Pedersen, eller Falck som han likar betre, er ein underleg skrue.
Eg veit ikkje heilt om eg likar han så godt. Han er oppteken av "det annet kjønn", på ein måte som ein ikkje forventar av ein som skal stå på preikestolen og forkynne.?
Eg skjønar heller ikkje hans forhold til Abelone...Og det er spesielt med korset som innleier større avsnitt i teksten.

Men, Kim Leine skriv godt. Eg har ikkje lese noko av han før. Han skildrar tankar og handlingar hos hovedpersonen så ein nesten kjenner dei er verkelege. Han skildrar også miljøet og tida med innsikt.
Lurer på om han skriv så språkleg konservativt i andre bøker, eller om det er bevisst for å vise tida det er frå. Ma ord som galanteri, trolovet, uterlighetene er ikkje ord som er dagligdagse i vår tid.

Er glad for å vere med på denne felleslesinga. Trur eg/ vi får mange opplevingar utover i ei spesiell bok.
Ha ei God Påske vidare!

Da har jeg lest ca. 50 sider.

Denne boka tror jeg kan bli en av de store lese(r)opplevelsene i lesesirkelen så langt.
Kim Leine skriver godt, og bruker et språk som gjør at både handling, personer og miljø fremstilles svært visuelt og nært (litt ubehagelig nærgående noen ganger). Det føles som man er i København for mer enn 200 år siden.

En tydelig hovedperson: Morten Falck (Pedersen), teologistudent, men naturvitenskap er nok mer interessant.

Fortsatt god påske!

Eg ser ikkje pesten som metafor, men som eit symbol. Pest kan opptre som metafor i uttrykk som "ho er ei pest og ei plage", dvs. at som manglar i samanlikninga, men i denne romanen er det tydeleg, som du peikar på, at pesten står for noko anna enn det reint konkrete. Fascisme har vorte nemnd - jo, sjølvsagt, men eg trur det ikkje ville vere i Camus si ånd å identifisere pesten. Står han ikkje for noko som trugar menneska reint generelt, noko vondt, og så ser vi korleis mennesket oppfører seg under slike trugsmål? Litt som hos Duun, i Menneske og maktene? Situasjonen er håpløs, og vi gir oss ikke, står det hos Jan Erik Vold ...

Flott!

Bjørneboe!

Ujevn samling med én skinnende fortelling

Perlen i denne samlingen er kortromanen «Steppen». Den tar for seg tiåringen Igors (Iegor) lange reise til gymnaset han skal begynne på, tvers over det uendelige slettelandskapet i Ukraina. I praksis er det steppen som har hovedrollen i denne historien. Tilsynelatende er den ensartet og kjedelig, men Tsjekhov får godt fram hvor variert den er både fra naturens og menneskenes side. Alt i alt en godt fortalt historie fra et landskap de færreste av oss har kjennskap til, men som Tsjekhov må ha hatt et intenst forhold til. Oversettelsen virker overbevisende.

Resten av boka består av tildels svært korte fortellinger fra Tsjekhovs tidlige forfatterskap - tror jeg. De er egentlig litt for korte til å gi så mye. Oversettelsen er neppe gjort direkte fra russisk, men kanskje fra engelsk. Vi får for eksempel vite at det heter dampbad (steam bath) isteden for badstue. Den mystiske og ukjente Epiphans dag (engelsk Epiphany) viser seg ved nærmere undersøkelser å stå for helligtrekongersdag eller trettende dag jul. Boka ble i sin tid bare solgt gjennom postordresalg fra firmaet Positiv Fritid as.

Bokklubben har tradisjonen tru lansert sitt eige sal, med prisar på mammut-nivå. Der er delvis overlapp med bøkene som er med i mammut-salet. Har ikkje samanlikna i år, men eg samanlikna prisen på ein del bøker i fjor og då kom bokklubben-salet litte betre ut.

Når det er sagt, så ser eg heller ingen bøker på bokklubben-salet som eg berre MÅ ha dette året. Og i tillegg så prøver bokklubben å lure meg. *Romaner fra 49,-" stend det på framsida. Men ingen av romanane var til sals for kr 49,- den dagen salet åpna, den billigaste var Ære til kr 69,-, og så var der ein heil haug til 79,- og dyrare.

Eg gjorde i høflege ordelag bokklubben merksam på at ingen av bøkene var til sals til prisen dei reklamerer med. For å bøte på dette satte dei ned prisen på Herre og Faren ved å være skrake frå 79,- til 49,- kroner. Men dette varte berre nokre få dagar, før dei skrudde prisen opp att til 79,-. Og stoda er framleis slik at det reklamerast med romanar frå kr 49,- medan det ikkje er nokon bøker til sals for denne prisen.

Derfor vel eg herved å henge ut bokklubben i litt mindre høflege ordelag: JUKSEMAKAR PIPELORT!

Dette var spennende, og godt skrevet.

Har allerede lest første del (av fem), t.o.m. side 61 i Bokklubbutgaven (1971).

Dr. Bernard Rieux er nok hovedpersonen her, men det er også mange andre interessante personer som opptrer i løpet av første del av romanen ("medborgere").
Og fortelleren (amatørhistoriker) får hjelp av Jean Tarrous notater som "utgjør en slags krønike om denne vanskelige tiden" (s. 23). Og Tarrous portrett av dr. Rieux (s. 27 f.) fikk meg til å se hovedpersonen ytre kjennetegn ganske tydelig for meg.

Noen andre personer:

Portneren, den gamle Monsieur Michel,
Forhørsdommeren Monsieur Othon,
Journalisten Raymond Rambert,
Mercier, sjef på det kommunale kontor for utryddelse av rotter (viktig kontor, spør dere meg),
Kontoristen Joseph Grand,
Dr. Richard, en av byens mest kjente leger,
Dr. Castel, en meget eldre kollega av Rieux

Og den merkelige personen Cottard, som mislykkes med å begå selvmord ved henging.
Kontoristen Joseph Grand redder ham, etter å ha funnet en lapp på døren med påskriften
"Kom inn, jeg har hengt meg."

Da jeg leste om dette selvmordforsøket kom jeg til å tenke på en liten bok Albert Camus ga ut i 1942:
Myten om Sisyfos

Jeg har en svensk utgave. Bak på boken står følgende:

ÄR LIVET VÄRT ATT LEVA? Detta är enligt Albert Camus filosofins grundläggande fråga.
Allt annat är tidsfördriv...
Myten om Sisyfos tolkar Albert Camus som en revoltens filosofi, en lidelsefull protest mot det fundamentalt förtvivlade i människans livssituation: i en värld utan gud och utan mening vinner vi vårt värde i en medveten livsduglig hållning mot hopplösheten och en paradoxal kärlek till livet.
I Myten om Sisyfos framlägger Camus den filosofiska grundvalen för sitt författarskap. Sisyfos inser tillvarons meningslöshet men accepterar dess villkor med bibehållen mänslig värdighet.

I denne romanen er det vel i grunnen selve Pesten som har hovedrollen. (biroller: rottene)