Bokelskere.no

Har valgt å ikke bestille, for jeg syns ikke noe om å sponse flyktninger ut over skattekroner som staten bruker på dem. Det handler ikke om person, men politikk. Jeg oppfatter "firmaet" som noe "uhumskt" ettersom jeg hadde ventet å finne kontaktinfo som organisasjonsnummer, adresse (fx. til bruk ved returer) og telefonnummer, ikke en lang rar avhandling om litteraturens opphav...

Vil bare si at jeg setter stor pris på dine resymeer og betraktninger. Det blir nesten som å lese boken en gang til og det er den jo verdt!

III.8.VI Her kommer jeg!

Og denne «jeg» som kjem, for full musikk, er Dmitrij Fjodorovitsj Karamasov, Mitja; han kjem, med Andrej som kusk, til Mokroje for å finne Grusjenka, og er ikkje akkurat i psykisk balanse. Så går det opp for oss kva alt dette skal vere godt for, reint narratologisk og tematisk sett: Andrej blir samtalepartnar for Mitja om det dostojevskijske temaet straff og frelse: «[…], en har ikke lov til tråkke på et menneske og pine det. Og heller ikke andre levende vesener. Alt som lever er skapt av Gud, hesten også.» Vil også Mitja bli frelst? Dette er det store spørsmålet. «De er nok hissig», seier Andrej, «men Gud vil tilgi Dem for Deres store enfold.» Og Mitja ber: «Men la meg også få elske her på jorden.»

Dei kjem fram til Trifon Borisyts. Forteljaren beskriv vertshuset svært nøye. Her er Kalganov og Maaksinov, men viktigare er vel to ukjende karar. Og der er Grusjenka, i det blå rommet.

Jeg er ikke så veldig glad i å lese innlegg som kun er reklame kjenner jeg. Har du/dere fått lov av admin.? Det blir jo veldig uinteressant å lese innlegg i dette forumet dersom alle bruktbokhandler og antikvariater skal gjøre det samme.

III Gullgruvene

Kapitlet begynner med ei oppsummering av forholdet mellom Grusjenka og den sjalu Dmitrij. Interessant for den litterært interesserte lesaren er forteljaren si framstilling av Aleksander Pusjkins Othello, kanskje den mest kjende sjalu mannen i bokheimen.

Vår mann Dmitrij pantsett pistolane sine i den desperate jakta på pengar. Etter å ha vorte fortald at Smerdjakov er sjuk etter eit epilepsianfall og at Ivan har reist til Moskva, går Dmitrij til fru Khokhlakova for å låne pengar, men ho vil ikkje låne ut noko. Ho nemner, i samband med diskusjonen om frigjeringa av kvinnene, at ho har skrive til forfattaren Sjtsjedrin, som var ein faktisk person i Russland. Ute får han vite at Grusjenka ikkje lenger er hos Samsonov. Han tek ein messingstøytar og pådreg seg dermed mistanke for det som seinare skal skje: «Å Gud, han vil ta livet av noen!» seier fru Khokhlakova, eit grep som jo skal føre lesaren på villspor.

Har lest Skisser fra London av Charles Dickens denne uka. Har nesten følt at jeg har vandret rundt i byen på 1800-tallet,veldig bra.
Har nå startet på en ennen by,og i litt nyere tid,nemlig Roma av Simen Ekern. Så da får vi se hvordan det utarter seg. Bryr meg ikke om å være med på lesesirkel her inne,men nå ser jeg at det skal leses Salamanderkrigen,og den kunne jeg faktisk tenke meg å lese om igjen. Kanskje jeg hiver meg på.
Ha en strålende midtsommer-tid med bøkene.

"Systemet" ble endret for ikke så lenge siden: For å sende meldinger til andre, må du "følge" dem (eller omvendt, jeg husker ikke helt lenger). Det var mange som uttrykte misnøye overfor admin., men forgjeves. Begrunnelsen for endringen skulle visstnok være at noen hadde fått ubehagelige privatmeldinger. Teit, spør du meg!

III.8.I Kusma Samsonov

Åttande bok er vi over på no; ho skal handle om «Mitja», dvs. Dmitrij. Vi hugsar at han og faren var rivalar i kjærleikslivet. Forteljaren varslar at skumle saker er i vente. Mitja skal ha pengar og oppsøker Kusma Kusmitsj Samsonov, den gamle kjøpmannen som tok Grusjenka til byen, og ber, på ein svært så klønete måte, om hjelp mot faren. Samsonov nektar å ha med han å gjere i slike saker, men viser han til «Setteren», som er i forhandlingar med Fjodor Pavlovitsj. Dmitrij går heim, ikkje heilt i balanse, men det er ikkje Kusma Kusmitsj heller, etter dette møtet.

Tydelegvis nok eit overgangskapittel.

Slutter meg til Ava: det var et spennende boktips om en roman som har gått fullstendig under radaren hos meg. Takk, Karin!

Takk for tipset, Karin. Jeg har nettopp lastet ned den engelske utgaven fra Amazon til Kindle - betalte kun en dollar. :)

Hvem kunne ha forestilt seg at man skulle bli så oppslukt av ei bok om ei bru? Kanskje fordi Ivo Andric her har gitt oss en uovertruffen leksjon i Balkan-historie sett fra grasrota. Romanen handler om folket i den bosniske byen Visjegrad gjennom en periode på vel 400 år, fra de var undersåtter i det osmanske imperiet og fram til utbruddet av første verdenskrig.

I Visjegrad lever mennesker fra ulike kulturer og religioner side om side: Her er tyrkere, bosniere, sigøynere, jøder, grekere og ungarere, mennesker med røtter over store deler av det osmanske riket.

Vi blir kjent med et knippe enkeltmennesker og deres tanker, ord og gjerninger, glimtvis opp gjennom historien, fra det enkle bonde- og handelssamfunnet, gjennom østerriksk okkupasjon og innføring av fremmede skikker og forordninger, teknisk utvikling og utdanning av ungdommen, nye ideer og ideologier, økende mistenksomhet overfor sambygdinger, nabolandsbyer og naboland - helt til alt rakner i 1914.

Brua, som har ligget som et stødig fundament under hele romanen, sprenges i filler, og kaos overtar arenaen. Som vi vet, skulle det ta lang tid før området ble noenlunde stabilt igjen. Fortsatt ulmer det nok under overflaten - et folk som til de grader er blitt skaltet og valtet med gjennom flere hundreår, glemmer ikke så lett. (Men brua er gjenoppbygd!)

En meget tankevekkende fortelling. Dette var mitt første møte med Ivo Andric. Nå starter jakten på Konsulene - den må da kunne oppdrives på et antikvariat?

Du minner meg på at jeg har Broen over Drina i "skal lese"-samlinga mi. På tide å hente den fram, kanskje?

Kun nyhende og fotballkampar og enkelte andre sportssendingar. Dei fleste TV-seriane som er nemnde her i denne tråden har eg verken sett eller høyrt om.

II.7.II Et slikt øyeblikk

Forteljaren går fyrst inn i ein slags daialog med lesaren om far Paisij og Aljosja. Aljosja «kunne ikke tåle at den rettferdigste av de rettferdige nå var blitt fornedret av usle og lettsindige mennesker». Forteljaren spør – med Dostojevskij – «det blir alltids tid til fornuft hos en mann som ikke er dum, men viss han ikke viser kjærlighet i et slikt øyeblikk, når skal den da komme?». Til Rakitin seier han at han ikkje gjer opprør mot Gud; han «kan bare 'ikke godta den verden han har skapt',» held han fram. I replikken ligg eit av dei mange sitata i boka som eg ikkje klarer å plassere. Rakitin skulle eigentleg gå til fru Khokhlakova, men vil i staden til Grusjenka, så får vi halde kontakten med henne òg. Dessverre for henne, for Rakitin, fortel forteljaren, «var en beregnende mann som aldri foretok seg noe som ikke var til hans egen fordel». Måla – også hos Dostojevskij finst det målstyring – er hemn og ein materiell fordel.

Eit kort kapittel, ein mellomstasjon for å komme vidare, og med påminning om kjærleiken.

I det dette skrives, skal den nye vinden bygge vindturbiner på Fosen, fiskeriforvaltninga strides med små lokale og store sentrale aktører. Maktstrukturer langs kysten trues er i endring. Gode ideer blir slått ned, andre blir realisert. Sjarmører, handelsreisende, eventyrere, kvakksalvere og sjarlantaler kommer og går. Vakre kvinner er vakre, andre er det ikke, men hvem som kan stole på hvem, og hvilke som får et lykkelig liv, er det fortsatt vanskelig å spå på forhånd - nå 90 år etter at boka kom ut.
Det er vel desse faktorene som gjør at enkelte bøker blir klassikere. I tillegg til et godt persongalleri, god komposisjon og språkføring naturligvis.
I denne boka var Edevart den jeg sto nærmest, og Lovise Margrethe skulle jeg så gjerne blitt bedre kjent med - selv om det nok er August som blir huska best. Dette er den første boka i det som kalles August trilogien. Skal nok lese de to neste også, må bare ha noen andre bøker inn i mellom. Hamsun, den moderne romans opphavsmann, holder seg godt han, men det har jo vært skrevet mange gode bøker etter denne også som det er vel verdt å få med seg.

Og - vi er nok en gang i gang med å ødelegge en seriøs tråd!

Jo, men når man nå først har et talent, så er det da synd å ikke bruke det?! ;p

(Jeg var på Musée des Beaux-Arts - så en flott Pompei-utstilling! - og i dag var jeg på McCord-museet i samme strøk og så en interessant utstilling om First Nations' klesdrakter. Men nå har jeg forflyttet meg til Québec City, så La Plateau får jeg ha til gode. Frykter at det finnes bøker her i byen også... ;) )

Skulle man sett - i dag kjøpte jeg den lille romanen "Vi" i en bokhandel i Montreal, etter å ha spurt den unge ekspeditrisen om anbefalinger - jeg ville lese skjønnlitteratur fra Quebec-provinsen. "Vi" var en av bøkene hun foreslo. Så sitter jeg på hotellet samme kveld og skal legge inn dagens kjøp i samlingen min på bokelskere.no - og så viser det seg at samme forfatter har blitt oversatt til norsk! Og du har lest den og gitt den terningkast 5! Klart den boken havner på ønskelisten min - og så har jeg nå fått enda større forhåpninger til "Vi", så klart.