Bokelskere.no

Hmm... hvis du synes DETTE er spesielt å ta personlig, så skal jeg ikke fortelle deg hva annet jeg tar personlig;-)

Jeg er enig med deg i at jeg gjerne skulle hatt en god avis på nett. Vet du om noen? For selv Aftenposten sier jo at de ikke er bra ennå, og at de "prøver seg frem" mens de tar betalt for det. OG de garanterer at du som leser IKKE slipper reklamen på nettsidene selv om du betaler for abonnementet.

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er mye drittslenging i diskusjonsforumene. Problemet er at folk slenger dritt enten de er anonyme eller ikke, så det å fjerne de anonyme debattantene betyr bare at mange gode meninger (og endel dritt) forsvinner.
Hvis moderatorene gjorde jobben sin og tok ALLE drittmeldingene (og ikke var fullt så raske til å klippe de innleggene de ikke var enige i eller ikke forsto (eller ikke orket å lese fordi de var for lange))... så kunne vi beholdt de kunnskapsrike anonyme som løfter debatten fremover. (Og for ordens skyld, jeg plasserer ikke meg i den kategorien. Jeg er en sarkastisk diskutant som setter ting på spissen for å se om folk virkelig har tenkt gjennom det de sier.)

Og at Aftenposten forsøker å bortforklare i lange artikler at "ingenting på nettet er gratis om det har kvalitet", noe som implesitt fordrer at kvaliteten på Aftenposten skulle bli noen hundre kroner bedre når de tok betalt for det (og DET ble det ikke. Ennå.), er absolutt ikke det samme som at de har rett. Det er bare et forsøk på å forsvare en dårlig løsning.

Jeg mener, hvis jeg jobbet med markedsføring (og det er noen år siden) i Aftenposten (som altså ikke vil høre på meg), så burde de ha gjort noen enkle, og mye mer effektive grep.
- Innlogging, Greit nok. Logg inn, fortell hvem du er. Enten ved å bruke facebook-kontoen din eller ved å fortelle litt om deg selv når du registrerer deg.
- Gratis, men med annonser. som idag, men annerledes.
- RETTEDE annonser, basert på den profilen du har som bruker. Noe som ville gjort at hver enkelt bruker fikk se "sine" annonser, og ikke annonsene til naboen. DA ville Aftenposten kunnet øke prisene på nettannonsene sine kraftig, og kanskje fortsatt vært gratis. De ville i alle fall kunnet være gratis til de hadde skjønt hva de driver med. (Ikke salg av enkeltartikler, ikke salg av dagspass til dagens artikler... ) Teknologien er der, man nekter bare å bruke den, og forsøker å "fornye seg" ved å trekke frem ideer fra den gang nettet var nytt og man begynte å snakke om å "selge" aviser.

La oss bare si de var dumme nok til å bruke nick de brukte andre steder også med "rett navn" koblet til.
Og ja, jeg sjekket skrivestilen deres mot det de skrev her inne, og... merkelig nok så liknet den.

I en privat konversasjon her inne slo det meg plutselig.
Jeg er ikke motivert til å skrive. Eller rettere, jeg er ikke motivert NOK til å skrive.

Jeg har allverdens ideer om hva jeg skal skrive. Hva jeg skal GJØRE. Hvilke fantastiske muligheter jeg har. Hvilke utrolige...
Først trodde jeg at det var det at jeg ikke kom igang.
Det virket så enkelt å legge skylden på det. "Jeg sliter litt med starten, derfor skriver jeg ikke mer enn jeg gjør".
Men etter å ha tenkt i 24 timer, så har jeg kommet til at svaret kanskje ikke er "starter ikke".

Når jeg ser nøye på det, så starter jeg jo hele tiden.
Jeg plotter en historie, jeg noterer noen høydepunkter for en ny historie, jeg leser en ny artikkel om hva som skal til for å lage den ULTIMATE historien.
Jeg er til og med fink til å komme opp med ideer til hva jeg burde gjøre UTENFOR skrivingen.

Det er ikke STARTEN som er problemet, det er selve gjennomføringen. (For jeg har kommet til at jeg er rimelig flink til å avslutte, også. Det er bare det store, tomme området på midten, som mangler. Det området som inneholder all jobbingen.)

I det store og hele er jeg en sprinter.
Raskt ute av startblokkene, og full fart mot mål.
Etter 100 meter er jeg ferdig, og kan slappe av. Eller, som jeg begynner å se det, etter 100 meter går jeg på trynet,fordi det ikke er en sprint men et marathon jeg har startet på...

Jeg har lest alle de riktige bøkene. Sannsynligvis har jeg lest noen av de gale også.
De riktige fokuserer på alle de "smarte" tingene. "Sett rompa ned på stolen og skriv". Fantastisk råd. Om jeg bare fulgte det.
Jeg setter rompa ned på stolen og går inn på bokelskere.no, og når jeg har vær her (og etpar andre steder), så har hele arbeidsviljen forsvunnet...
Misforstå meg rett, jeg klandrer ikke bokelskere.no (eller de andre stedene), jeg klandrer bare min egen utholdenhet.

Selvfølgelig burde jeg ha gitt meg selv bokelskere.no som belønning etter å ha skrevet en times tid. Vel, jeg anser meg som rimelig smart, så jeg HAR faktisk gjort det. Og det virker ikke, for så snart jeg setter meg ned foran pc'en for å skrive noe, så stopper alt opp. Det eneste jeg ser er at når jeg da, høyst teoretisk, har jobbet en time med skriving, så er det veldig mange timer igjen før jeg har noe å vise frem.
Og isteden for å begynne på den lange veien, så velger jeg å snu rundt og gi meg... for dette er ikke en av de sprintene jeg er så god på, dette er et marathon, og jeg er... redd, tror jeg.
Redd for å bruke masse tid, og allikevel ikke komme i mål.
Redd for å bruke masse tid, og innse at resultatet ikke er verdt innsatsen.
Redd for å bruke masse tid, og skjønne at jeg burde gjort noe helt annet i disse timene.
Men det verste av det hele er at jeg til og med er redd for å lykkes med det. For da vet jeg plutselig ikke hva som skjer fremover...

Dette er vel egentlig ikke en diskusjon, men jeg følte for å skryte av biblioteket vårt her i Alta! For en tid tilbake startet de et prosjekt som de kaller "Leserne anbefaler" hvor man kan anbefal bøker man har lest der ved at det legges et bokmerke i boken som det står "Anbefales av: navn." Så er alle som er med å anbefale bøker vinne kinobilletter. Nå har de tatt det ett skritt lengre og har startet med "Biblioteket anbefaler", med en liten vri....Bøkene er pakket inn! Du som låner vet altså ikke hvilken bok det er før du har pakket den ut. Dette syns jeg er en skikkelig spennende og fantastisk idè! Jeg var å lånte en sånn overraskelsesbok idag, og da jeg kom hjem fant jeg ut av den jeg har fått med meg heter "Den lukkede bok." Er kjempespent på hvordan den er!

Lykke til i kalenderen! Skal ikke nekte for at den aller morsomste delen av jobben min er å ringe noen på julaften og "leke Norsk Tipping". Vi har hatt to fornøyde hovedvinnere tidligere :-)

Vi har hatt uforventet nedetid på ca 20 minutter i dag, når vi oppgraderte serverprogramvare.

Alt er imidlertid på plass igjen nå, bank i bordet! :-)

Som sagt har jeg ingen anelse om hva det gikk ut på jeg heller, for noen her trykket på "varsle"-knappen før jeg fikk lest innlegget og det ble slettet. Han og jeg var i verbal klinsj flere ganger, og jeg forsøkte å rydde opp med privat postkorrespondanse med han for å kunne fortsette som normalt, uten at det varte særlig lenge. Jeg mener som Vibeke at ALLE må ha lov til å være seg sjøl, men helst følge vanlig etikette med høflighet og respekt. Jeg for min del la meg litt i selen for å holde meg saklig... Var det oppklarende, Rebecca? Jeg er lettet over sluttstreken...

Godt spørsmål.

Jeg tror at den største trusselen mot skriftlig norsk er "variasjon". Når "jeg" skrives "eg, "e", "i", "æ", "jæ", "je" og "æg", litt avhengig av hva/hvor man leser, så har vi litt for mange alternativer.
I de fleste tilfeller er jeg stor tilhenger av valgfrihet, men når vi plutselig SKAL skrive slik vi snakker...
For ordens skyld, dette er IKKE et utspill mot sidemål. (En liten påminnelse her; for de som har nynorsk som hovedmål så er det bokmål som blir sidemålet).
Dette er et utspill mot at det er FORVENTET at man skriver som man snakker, altså skriving på alle dialektene (som folk behersker mer eller mindre flytende)
Det er ikke så veldig mange dagene siden jeg leste en tekst jeg mente var "nynorsk" og støtte på ordet "kjærlighet"...

Språk forandrer seg over tid.
Man kan like det, eller la være (jeg har innsett at jeg ikke liker det;-) )
Forandring er uansett uunngåelig. Men når vi i disse "forandringene" fjerner alt som er av regler, alt som er av struktur... da fjerner vi jo selve ryggraden i det hele... og da blir det forholdsvis lett å se etter andre former for felles platform.
Tror jeg, da.

Google er flinke.
Og som jeg vel har demonstrert i tidligere tråder; jeg er paranoid nok til å mene de er litt for flinke, selv om det bare gjelder å reklamere for kaffe;-)

Jeg leser denne boka nå samtidig som jeg tar exphil, og blir slått av likhetene til Platons Staten. Det er et klassedelt samfunn hvor barna blir oppdratt kollektivt og ingen kjenner til foreldrene sine.
Strålende science-fiction!

Jeg blir like overrasket hvert år.
Eller kanskje jeg lurer meg selv; at jeg faktisk blir MER overrasket for hvert år som går, at det bare er det at jeg ikke husker det.

For etter 45 år hvor jeg har tilbragt høsten i Norge, så kan jeg ikke akkurat si at jeg ikke er VANT til den.
Selv om den altså kommer snikende og fryser tærne av meg hver eneste gang.

Det er nemlig der problemet ligger. Temperaturen.
I kategorien "too much information" kan jeg si at jeg sover med vinduet åpent hele året.
Om sommeren er det i rent selvforsvar. Lukker jeg vinduet stiger innetemperaturen til ukjente høyder, og folk DØR av heteslag, har jeg lest.
Om vinteren er det ingenting som er deiligere enn å komme inn på et kaldt soverom, kaste seg inn under dynen og vente på at jeg skal ha varmet opp dynen så mye at den kan gi meg varme tilbake. Og jeg sover aldri så godt som når temperaturen i rommet er noen få grader over nullpunktet... Så er det bare å sprinte ut av soverommet om morgenen, og varme seg i både dusjen og i resten av leiligheten som har levelig temperatur.

Problemet er disse periodene mellom sommer og vinter og sommer igjen.

Det største problemet er som sagt at høsten overrasker meg.
Jeg våkner om morgenen, spretter opp av sengen, rusler via kjøkkenet for å sette på kaffetrakteren før jeg går i dusjen... og kommer ut av dusjen hvorpå jeg holder på å fryse ihjel. Den gode, varme leiligheten fra igår kveld er ISKALD.
Kaffe får være kaffe, den klarer ikke å varme meg, jeg sprinter gjennom leiligheten og ned under dynen igjen.
Noe som absolutt er en tabbe, for dynen eier ikke lojalitet. Den har ligget på soverommet og SUGD til seg høstkulden. Jeg bretter den iskalde dynen rundt meg, mens jeg rister og skjelver.
Men jeg husker vinterdynen, den som blir så god og varm etter en liten stund, så jeg holder ut.
Etter en stund begynner varmen å komme tilbake. Jeg løser opp i spente muskler som har låst meg i fosterstilling, og begynner å innse at jeg kommer til å overleve denne gangen også.
Hvoretter klokken ringer.

Ikke den "nå må du stå opp"-klokken, neida. Den "nå må du gå på jobb om du ikke skal komme for sent"-klokken.
Jeg er ferdig med "spretting ut av sengen", jeg reiser meg langsomt og med verdighet, der jeg ender opp med dynen over skuldrene mens jeg tusler rundt og henter frem dagens antrekk.
Noen vil sikkert si at jeg burde hatt dagens antrekk klart kvelden i forveien. Men det er en vinter-aktivitet, hvor tøyet legges klart UTENFOR det kalde soverommet.
Nå holder tøyet samme temperatur uansett hvor det ligger, fordi den siste sommerdagen gjorde at det står vinduer åpne i hele leiligheten.

Kaldt tøy på en kald kropp som ikke helt har våknet fordi kaffen... Kaffen, ja.
Jeg sprinter inn på kjøkkenet, slår av kaffetrakteren og dumper kaffe i en gammel statoil-kopp for bussturen. Medbragt hjemmekaffe er også et høstrituale, resten av året har jeg tid til en kopp kaffe ved kjøkkenbordet.
Med jakken sittende fast over albuene, kaffekoppen i den ene hånden og husnøkkelen i den andre, smekker jeg døren igjen, låser, og løper ned trappen.
Utenfor ytterdøren gjør jeg et mer eller mindre elegant kast med kroppen og svinger jakken på plass over skuldrene mens jeg tømmer mesteparten av kaffen ut over fortauet i en flytende bevegelse. Lokket til kaffekoppen triller foran meg bortover veien i retning av bussholdeplassen. Jeg mumler noen velvalgte ord mens jeg plukker det opp, og den gamle damen i første etasje som er ute og lufter hunden sin ser stygt på meg mens de går forbi.
Borte ved bussholdeplassen ser jeg "min" buss gi signal og svinge ut i veien. Det kan bare ikke bli vinter fort nok.

Hva med norsk synnonymordbok?

Jeg vet nok ikke om noen slik bok.

Men er du sikker på at du trenger en?
For JEG er sikker på to ting:
- Du kan flere ord enn du tror
- Du lærer ord hele tiden, enten du PRØVER eller ikke.
(Det er i alle fall sånn JEG fungerer)

Min erfaring er at den beste måten å lære både ord og språk på er ved å lese.
Ikke sånn "lese med ordboken ved siden av", men ganske enkelt bare lese... Vanskelige ord skrives ned og sjekkes ETTER at boken er ferdiglest.
Mesteparten av betydningen av et ord vil du fange opp ved å lese resten av setningen (og setningene rundt.) Og hvis du ikke avbryter lesingen hver gang du står fast på et ord, så blir selve lesingen mer lystbetont.

http://www.fontforlag.com/e-bok/turistb%F8ker/106/vikingene-9788281692039.html

Denne har i hvert fall fått brukbar omtale og er ganske ny. Kom ut ifjor.

Jeg har sett de første episodene og lurer på hvorfor ikke NRK, STV og DR sammen med Islandsk TV og eventuelt flere, har laget en storstilt samproduksjon om vikingene. Men det er flott noen ser det dramatiske potensialet i dette tema, og tør satse. Spent på hvor mange sesonger de kan strekke serien og om det kan gi en stadig stigende kvalitet.

Du må velge "slutt OG pirk" (som kanskje ikke er helt bra), eller det mer korrekte "slutt Å pirkE" (Aldri "å" uten at verbet står i infinitiv. Det er en ABSOLUTT regel.)
:-)

Poenget mitt er at det ER vanskelig å vite hvem som egentlig bør få kalle seg forfatter (eller BLI kalt forfatter, ref Gunnar Messel som kalte seg "skribent" og ikke "forfatter" til tross for nærmere 40 utgitte bøker, hentet fra en annen tråd her inne).
Og du beviser det jo selv, ved starte med "alle som har skrevet bok" og utvide det til "alle som har blitt utgitt".
Hva med de som har skrevet bøker, men aldri fått dem utgitt, er de IKKE forfattere?
(Jada, jeg ER vrang her)

Posesalg på Røde Kors!!! Jeg kjøpte to poser til 100 kr, og fikk omtrent 260 bøker ;P

Det er kanskje ikke så tungvint å trykke et par ganger ekstra, men det er heller ikke tungvint å klippe og lime inn. Problemet er vel heller at folk bruker denne nettsiden som reklame for egen blogg. Det er vel for så vidt greit nok at man legger ut en link til egen blogg, så lenge bloggen er bokrelatert, men da burde man også gi noe her inne. Jeg, som de fleste andre her inne, er veldig glad i Bokelskere, og regner med at Andre bruker mye tid på nettsiden, så jeg synes det blir feil å "misbruke" den for å få flere lesere til en blogg. Dessuten tror jeg de som legger inn linkene vil ha større hell med å få faste lesere om de "viser seg litt fram" her. Jeg går aldri inn på en blogg som er linket her om jeg ikke har fått et inntrykk av bloggeren først.

Et annet problem med at man må inn på en blogg for å lese omtaler er at det støtter ikke opp om diskusjoner her inne. Uten å vite noe sikkert, tror jeg ikke det er så veldig mange som kommenterer på innlegget her inne, om selve omtalen står på en blogg. Jeg synes det er greit å ha alle diskusjoner om kommentarer på et sted, så slipper jeg å gå gjennom hele nettet når jeg skal undersøke en bok. Dessuten tror jeg det er langt flere som kommenterer her inne, enn på blogger.

Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier.
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.

Det er da mye mer interessant å lese bokelskernes egen oppfatning av et ord enn en (dårlig forklart) "fasit"! Bruk og betydning av ord og uttrykk kan også forandre seg over tid og variere mellom landsdelene. Så bare fortsett med å spørre, Rebecca!

Hvordan kan dere unngå å nevne Sofies verden? Den er skjønnlitteratur og om filosofiens historie. Pang! Peeerfekt!!!