Bokelskere.no

...når forholdet du har til boka du leser minner om forelskelse og du helst vil være sammen med den/lese den hele tiden og gleder deg til å komme hjem til den hver dag....

(eller er det bare jeg som er rar sånn?)

...du bråstopper i det du ser noen med en bok i hånda, og omtrent vrir nakken ut av ledd fordi du prøver å få et glimt av forsiden for å se hva slags spennende bok det er personen leser. Om det kanskje er en bok du selv ønsker å lese, eller en du kanskje allerede har lest. Eller kanskje du titter i håp om å oppdage en ny bok som du kan putte på "skal lese" lista.

Når man skal forlate hjemmet for et døgn eller mer og det første man alltid finner frem og pakker ned er bøker :)

USA er i særklasse når det gjelder ekstreme holdninger, synspunkter. Jeg tenker at en sånn liste er interessant fordi den i det hele tatt eksisterer. Mange bøker var ukjente for meg, mens andre bøker har jeg ingen ide om hvorfor fikk plass på lista. Sex, religion, dop kanskje. er vel noen av hovedgrunnene.

Takk for at du får meg til å tenke, reflektere, lete opp info. ol. Det er det som gjør slike lister intressante for meg.

... når du er invitert på besøk til nokon, men ramlar ut av konversasjonen fordi du blir oppslukt av å studere innhaldet i bokhylla til verten.

Du vet du er en bokelsker når ...
bøkenes verden er din verden.

At man fullstendig mister skjønnhetssøvnen fordi man leser til fire-fem tiden om morgenene flere netter i uken.

Men dagen efter går hun. Hun har atter fåt med sig noget i et knytte og da Isak er i stenbruddet gjør hun liten omvei for å undgå ham.
To timer efter kommer Oline tilbake til nybygget, træder ind og sier: Hvor er han Isak?

"Markens grøde" av Knut Hamsun.

Eg var som snarast innom Haugenbok, og oppdaga at Kjartan Fløgstad sin "Fyr og flamme" var til sals til ein særs rimeleg pris. Må ha. Sidan eg først hadde bestemt meg for å kjøpe noko, skrolla eg like godt igjennom diverse tilbodssider for å sjå om eg fann andre bøker eg ynskjer meg til nedsatt pris, fann to til, la dei i handlekorga og betalte.

Først då eg fek ordrestadfestinga på e-post såg eg det: titlane eg hadde valt hadde det til felles at dei dreier seg om eld på ein eller annan måte. Tilfeldig, eller har undermedvitet fått meg til å velge titlar med tematisk slektskap? Artig uansett.

Etter dei første tre så utvider eg lista etter kvart med fleire heite titlar eg har lest / skal lese.

Den historiske perioden i England (1485 – 1558), med den Elisabethanske tid (1558 – 1603) - som i en bred definisjon kan regnes med.

Ønsker meg app! Til android og iPhone/iPad.

Jeg leser ca 14 samtidig ^ _ ^ De fleste er anbefalinger. Ellers så sluker jeg det jeg får tak i - _ -#

Jeg har perioder i min måte å lese på. Kanskje 2 - 3 mnd med krim, deretter noen mnd med Feelgoodbøker, om sommeren når jeg har ferie hopper jeg over til lettleste damebøker ( masse romantikk, bølgeskvulp og intriger) . Jeg liker fagstoff når jeg er opplagt til det, dikt er jeg ikke så glad i. Men jeg elsker sitater ord og visdomsord jeg finner inne her. Også har jeg oppdaget de gode gamle klassikerne, etter at jeg ble godt voksen selv. Fantasy og S Fiction kan jeg kanskje se på film , men ikke lese.

Under feltet lesetilstand, hadde det vært greit med et valg som heter "leser om igjen". Blir litt dumt å bytte har lest med leser, når man faktisk har lest boka tidligere. Kansje ikke så viktig, men.

Det er driv og spenning i To byer. Vi er i London og Paris på slutten av 1700-tallet, i tiden for den franske revolusjonen. Vi følger den rettskafne Charles Darnay, hans eiegode Lucie Manette, hennes far doktor Manette og vennen og bankmannen Jarvis Lorry. På fransk side spiller ekteparet Defarge og deres vinstue sentrale roller.

Som jeg har lært å kjenne Dickens, er de gode, gode, vakre og kloke – mennesker med integritet. De onde, onde og stygge og ikke sjelden utstyrt med en eller annen kroppslig lyte. I denne boken synes jeg likevel bildet er mer nyansert, gir en dypere forståelse for hvorfor personene handler som de gjør. Madame Defarge med sitt spesielle strikketøy, ja til og med den beryktete Hevnersken, får vi en viss sympati for.

Jeg er imponert over hvordan Dickens det ene øyeblikket skildrer enkeltmennesket og tilsynelatende små hverdagslige hendelser, og i neste de store samfunnsomveltingene. Hvordan revolusjonen flommer som et uvær over Frankrike er beskrevet så du nærmest kjenner suget og blir revet med. Boken gir et interessant innblikk både i revolusjonens bakgrunn og skyggesider.

Dickens gjør som ofte ellers, bruk av metoden besjeling, dvs. utstyrer natur og kultur med menneskelige egenskaper. Her gjelder det særlig bydelen St. Antoine, som nærmest fremstår som en egen person: ”Timen var kommet da St. Antoine skulle sette sin redselsfulle tanke ut i livet.” og ”Huløyde St. Antoine hadde bare jublet en uke.” For ikke å snakke om ”den store, skarpe damen La Guillotine”… ”Alt var rød vin for La Guillotine.”

Dette er den mest spennende Dickens jeg har lest; det er ikke så opplagt at ”rettferdigheten skjer fyldest” til slutt. En av de beste etter min mening – terningkast 6!

Hatet egentlig Catherine mest av alle. Fikk ikke noe ut av boka, og kommer ikke til å lese den igjen

Persuasion (Overtalelse) kjøpte jeg da jeg var innom The Jane Austen Centre i Bath i sommer. Siden det er mange år siden jeg leste Pride and Prejudice, Sense and Sensibility og Emma, fant jeg tiden moden for en ny Austen-bok. Vi møter familien Elliot (faren Sir Walter og søstrene Elizabeth, Anne og Mary) i det de to førstnevntes pengeforbruk har ført til at familiens gods Kellynch må leies ut. Familievennen Lady Russell hjelper dem, og det blir bestemt at Sir Walter og Elizabeth skal la seg innlosjere i Bath, mens Anne i første omgang skal dra på et langvarig besøk til den gifte yngre søsteren Mary. Når Anne får høre hvem som skal leie godset, er det tydelig at hun blir opprørt. Admiral Crofts kone er nemlig søsteren til kaptein Frederick Wentworth, mannen Anne ga sitt hjerte til, men likevel avviste, sju år tidligere.

Anne Elliot er på mange måter en typisk Austen-heltinne: hun innehar de fleste av ærbare og gode karaktertrekk, men hun har likevel en fundamental karakterbrist: hun har latt seg overtale av familien og Lady Russell til å si nei til mannen hun elsket. Anne er Lady Russells favoritt og ladyen er ikke villig til å la Anne gifte seg med en så “fattig” og ubetydelig mann som Wentworth på det tidspunktet var. I det vi lesere møter Anne er hun nesten som gammel jomfru å regne: det kan ikke ha vært lett som 27-årig kvinne å være ugift i datidens England.

Så vil skjebnen det slik at de to tidligere elskede skal møtes igjen. Det viser seg at søster Marys svigerforeldre (familien Musgrove) inviterer Frederick Wentworth (nå hjemvendt og rik kaptein) hjem til seg, ut av takknemlighetsgjeld for dennes godhet for den nå avdøde sønnen deres. De to Musgrove-søstrene, Louisa og Henrietta, blir straks betatt av Wentworth og Anne må lide seg gjennom kurtisen som følger. Wentworth selv vier henne lite, om noen, oppmerksomhet.

Til tross for at Anne er knust, blir hun med Wentworth, Musgrove-søstrene og søsteren Mary og hennes mann, Charles, til Lyme. Her møter Anne blant annet slektningen William Elliot og kaptein Benwick, to menn som skal bli sentrale for den videre handlingen, som for det aller meste finner sted i Bath.

Som alltid hos Austen finner leseren mange litterære referanser, intellektuelt vidd og latterliggjørende persontrekk hos de mindre sympatiske karakterene. What’s not to like? Ah, det er som om jeg henstilles til en bestemt sinnstilstand når jeg leser Austens bøker! Til tross for at jeg til daglig liker å omtale meg selv som en kynisk melankoliker, er det ett eller annet med disse bøkene som gjør meg til en fnisete ungjente igjen. En vil så gjerne at alt skal gå bra! Helten og heltinnen er jo bare så riktige for hverandre og hver for seg så utrolig intelligente og gode. Men; begge innehar alltid ett negativt karaktertrekk som forlenger lidelsene deres. I tillegg gjorde vel ikke tidens konvensjoner og etikette kjærlighetserklæringer og åpenhet til noen enkel bedrift..

Under omvisningen på The Jane Austen Centre ble jeg gjort oppmerksom på at Austen stort sett alltid omtalte Bath i negative ordelag. Menneskene der blir ofte beskrevet som overflatiske og egoistiske. Grunnen var visstnok at Austen selv ble nødt til å bo der en periode på noen år. Som en landsens jente syntes hun besøkene til byen var spennende, men at det å bo der nærmest var uutholdelig. Slike negative karakteristikker finnes også definitivt i Persuasion. Samtidig synes jeg det var godt å ha minnebilder fra byen, blant annet Camden Place, som bakteppe under lesingen.