Bokelskere.no

«Utover på 1800-tallet er borgerskapets kvinneideal blitt stadig snevrere. I embetsmannsstaten er det vokst frem en politisk og kulturell offentlighet, stort sett forbeholdt menn. Dannede piker skal være myke og føyelige, de skal anstrenge seg for å behage. Ynde er den viktigste kapitalen på ekteskapsmarkedet, og unge piker av god familie blir gjerne beskrevet i forskjønnende ordelag. Men når det gjelder Katti Anker, kan alle se det med egne øyne, særlig mødrene som har en sønn i passende alder. De sjenerer seg ikke for å mønstre henne fra topp til tå, slik mennene deres vurderer hopper på hestemarkedet. Noe av det første Katti beskriver i dagboken sin, er tyngden av andres blikk.»

Dersom en eller flere filmskapere ikke ser grunnlag for et drama om livet til Katti Anker Møller og hennes samtid slik det er beskrevet i Hege Duckerts bok, da forstår jeg ingenting.

Jeg hadde ikke hørt om Katti Anker Møller før jeg leste biografien Katti Anker Møller Å bestemme over livet. Biografien ble utgitt i 2023 og er den beste biografien jeg har lest på lenge. Det at forlaget har valgt å legge inn bilder der de naturlig høre hjemme, ikke bare i en «klædd» midt i boken, det gjorde historien ekstra levende.

Forlagets kortversjon av biografien:

«Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Dette er den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.»

«Da Bjørnson fikk se Katti Anker som baby, kalte han henne «en ny liten Mix». Blikket er skarpt under et par fint buede øyenbryn. Men som fjorten år gammel pike i 1883 vet Katti å slå øynene ned og tie stille når det forventes av henne. Det gjør det nesten hele tiden, så hun trekker seg ofte inn i seg selv.»

Men Kattie har noe mer i seg enn å være attraktivt som koneemne:

«Under fasaden ulmer det en sterk vilje i henne, så sterk at den bekymrer moren. Har de oppdratt henne for liberalt? Selv i puberteten opptrer hun med selvsikkerhet. Mens søstrene tumler trette i seng, blir hun sittende oppe alene for å tenke og skrive dagbok. Ella er impulsiv, Karen er forsiktig, mens Katti har både sinnsro og handlekraft.
«Det blir vel noe merkelig av deg en gang i tiden», skriver Karen til henne fra Danmark. Hun mener det er noe helt spesielt med søsterens karakter: «Undertiden gyser jeg om natten og tenker at du er altfor god.»

Det er ikke mye som står her på Wikiepedia om moren til Katti. Mix Anker. Annet enn at hun var høyskolemor for Norges første folkehøyskole Sagatun, som hun drev sammen med ektefellen Herman Anker. Heller ikke om Sagatun og etter hvert familien økonomiske ruin. Begge deler får man kjennskap til i biografien. Det var Katties observasjon av morens fortvilte situasjon som dannet grunnlaget for Katties kamp senere i livet.

«Hverdagen likner ikke mye på det livet Mix ble forespeilet da hun atten år tidligere flyttet til Norge som misjonær for den glade, grundtvigianske kristendommen. Planen var at hun skulle synge for bondestudentene og gi dem sans for skjønne kunster, ikke at hun skulle henge over regnskapsbøkene. Familiefotografiet fra denne tiden viser en tynnhåret, hulkinnet mann og en blek, innsnørt kvinne med noe foruroligende, nesten vilt i blikket. Paret virker eldre enn de er: han førtitre, hun tre år yngre. De burde stå i livets fulle blomst, men begge er i ferd med å visne.
For Mix Anker er det ikke bare tapet av skolen som tynger. Fra hun var tjue år, har hun gått nesten sammenhengende gravid. Ni barn har fått det fornemme Anker-navnet. Åtte lever: Frede, Alf, Karen, Katti, Ella, Peter og «de små», Ida og Nils. Minstegutten fylte fem ved juletider. Alle fødslene har fratatt fru Anker både kreftene og motet. Nå biter hun negler, og håret har begynt å gråne. Søvnen er blitt borte, og ofte galopperer hjertet vilt i brystet. Humøret svinger mellom troen på at Gud vil ordne alt til det beste, og en voksende depresjon.»

Katti og moren Mix hadde et tett og godt forhold hele livet:

«Katti er morens yndling. Mix anser denne datteren som en personlig gave, skjenket henne «til trøst fra Gud». Katti ble født da eldstesønnen fikk sin diagnose, og Mix var på randen av sammenbrudd. Med Katti følger det en egen beroligende glede, en balsam for Mix' urolige sjel. Hengivenheten mellom mor og datter er synlig for alle. Om ettermiddagene kan man se dem sitte sammen på en benk i fortrolig samtale om livets store spørsmål. To mørke hoder tett inntil hverandre, den unge i hvit kjole, den voksne i svart. For Katti er det som om hele hagen lyser når moren er til stede. Mix innprenter stadig at Katti skal leve i pakt med Guds ord. Sann kristendom betyr en kysk livsstil, sier hun. Datteren, som har fått så mange gaver, må gi åndsrikdom og skjønnhet tilbake til verden. Mellom formaningene legger moren inn noen betroelser. I hverdagen er det mye som plager henne.
«Jeg har ofte en følelse av at jeg har fått vinger til å fly med — langt opp over det usle», hvisker hun. «Dog har jeg landet feil.»

Da moren blir gravid med det tiende barnet som førtiåring, er det ikke bare moren som er fortvilt. Fjortenåringen Kattie tar dette tungt og legger skylden på faren. Hvorfor tar han ikke hensyn? skriver hun i dagboken. Ser han ikke alt moren har å stri med? Hvorfor utsetter han henne for nok et svangerskap? Fødselsskrikene skal enda en gang ryste Katti, og redselen for å miste moren er der. Jenta som blir født gir Mix til den barnløse søsteren Ida, og gjør aldri noe forsøk om å få henne tilbake til Sagatun.

Katti er som moren var før Mix ble tynget ned av graviditetene; egenrådig, viljesterk og levende opptatt av det som skjer i politikken og litteraturen. Hun vil ikke følge datidens råd for hvordan en jente skulle oppføre seg:

«I Kattis miljø får sønner mer frihet jo eldre de blir. Døtre får stadig mindre. De skal tie og vente på å bli giftet bort. Borgerskapets barn oppdras etter idealer fra filosofen Jean-Jaques Rousseau. Han skiller skarpt mellom kjønnene, som han mener har stikk motsatte egenskaper. For gutter, som skal bli selvstendige og handlekraftige, skal oppdragelsen baseres på frihet, og ikke straff. Men jentene hele livet skal være «underlagt den varigste og hardeste tvang, nemlig det som passer seg.»»

Biografien er interessant, og det er spennende å lese om Kattis vei gjennom livet. Det er provoserende å lese om hvor lett de privilegerte tok på de dårlige levevilkårene mange levde under. Selv om Katties liv ikke alltid var like enkelt, var også hun privilegert. Men det innså hun og brukte mesteparten av sitt voksne liv for å jobbe for bedre vilkår for ugifte mødre, rettighetene til barn født utenfor ekteskap, fødselshjelp, prevensjon og abort. Hun hadde mange motstandere og opplevde mye hets, herunder fra Sigrid Undset og Knut Hamsun. Selv fikk Katti tre barn, herunder to døtre som fikk utdannelse som Katti ikke fikk. Og hun hadde en ektefelle, Kai Møller, som var en god støtte i kampene hun stod i.

Jeg blir stum av beundring når jeg leser om kampen til Katti Anker Møller. Måtte mange lese denne biografien.

Denne helgen har jeg en del bøker jeg vil begynne å lese, men jeg har tenkt å fokusere og en god del og lese Putins krig mot kvinner av Sofi Oksanen som jeg har lest litt i går kveld. Den er meget interresant observasjon av tidligere historiske hendelser. Spent på hva resten by på.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg og håper du har noe godt og lese :)

Fantastisk! Men eg er usikker på om boka kan kallast eit meisterstykke, ein humor- eller kultroman. Truleg alle tre. Her er det mykje moro med den sers originale karakteren dr. Munk som berserk venstreradikalar med røter i bedehuskulturen. Forteljaren midt i tjueåra går gjennom eit forsinka ungdomsopprør og ender vel som nihilist, ein som verken trur på kapitalismen eller kommunismen, men kan hende punkrock.

Boka er samstundes eit tidsbilete frå Bergen - og merkeleg nok Paris - midt på 1970-talet - ei tid der kjærleiken og erotikken blomar utan tanke på HIV/AIDS. Ein rekke personar vert omtala med dei verkelege namna sine, somme tider berre avdi dei ein gong tok ordet i studentsamfunnet.

Mi utgåve av Sveve over vatna er den originale frå 1982 med billeg gulna papir. I 2008 gav Samlaget ut ei praktutgåve med teikningar på godt hvitt papir, med anna ord ei tydeleg oppgradering av denne klassikaren.

En treffende og til tider morsom diktsamling om kvinner og valg man tar i løpet av livet, og de ulike rollene man innehar, både som kvinne og som menneske.

Anbefales varmt!

Hele omtalen kan leses her!

Takk til dere to for tips om Einar Økland.
Jeg lånte Black og Decker som lydbok i går og har hørt noen noveller allerede.
En eller to likte jeg riktig godt.
Et par stykker forsto jeg ingenting av.
Kanskje jeg må foreslå denne til lesesirkelen en gang, så jeg får noen innspill fra andre lesere?

Jeg ser at alle fire romanene jeg har lest av Marit Eikemo har en gjennomsnittlig terningkastscore på 4 komma noenogseksti her på Bokelskere, og ganske mange har kasta terning på alle. Konklusjonen må da bli at det er gode bøker, femmere dersom man runder av. Jeg syns dette gjenspeiler bøkenes kvalitet på en god måte. Jeg leste "Gratis og uforpliktande verdivurdering" og "Alt inkludert" for et par år siden og likte begge. Nå har jeg nettopp lest "Team Tuva" og "Samtale ventar". Jeg likte begge disse også, sistnevnte best, for det var den som gjorde sterkest inntrykk, som berørte meg mest.

I anmeldelser jeg har lest har mange karakterisert dette som ei morsom bok, samtidig har de ikke unnlatt å nevne at den også har mørke sider. Jeg syns ikke boka er morsom. Underholdende og spennende, absolutt, men ikke morsom. Elisabeth Brenner har tydeligvis gått på en skikkelig smell et stykke forut for handlinga i boka, og gjør et forsøk på å komme seg på beina igjen, men er fremdeles ikke synkronisert, helt ute å kjøre, slik jeg ser det, og det blir ikke bedre. Hun har antageligvis vært utbrent, og etternavnet antyder kanskje at alt ennå ikke er helt på stell. Det virker som hun er på stødig (eller ustødig?) kurs mot sammenbruddet, og for min del er spenninga i boka knytta opp mot det. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg er hele tida overbevist om at det ikke kommer til å ende godt. Og det gjør det muligens heller ikke? Men kanskje innebærer det som skjer på slutten allikevel et lite håp. God bok!

Jeg har lyst til å lese Uår av Knut Faldbakken. Jeg har ikke lest noen av hans bøker, men har flere stående i hylla. Litt reklame!

Nysgjerrige Lily Dahl serverer på en kafé i Midtvesten, og kommer i kontakt med hele småbyens befolkning på den måten.

Ut fra dette har Siri Hustvedt skrevet en roman som er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er litt thriller og litt identitetsroman, en kjærlighetshistorie og mest av alt en "coming of age"-historie. Hvor slutter jeg, og hvor begynner du? "Lily Dahls fortryllelse" klarer å snakke om store spørsmål i en upretensiøs setting, og anbefales til deg som likte filmene Fargo og Blue velvet.

Gøy med krim. Mange interresante bøker på ønskelisten. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Gode tips. Økland er en favoritt. Vittig og klok.

Ha, ha, jeg prøver å unngå bokhandlere. Det går fort hardt utover lommeboka 😄

"Å lese Lolita i Teheran" leste jeg for noen år siden. Jeg syntes det var en utrolig flott bok! Denne helgen leser jeg Stuepiken, av Nita Prose, og har lest ca 2/3 av boka. Boka var en #1 New York Times bestselger, og har vunnet Goodreads Choice Award i 2022. Det er en lettlest, interessant bok om Molly, som ikke er helt som alle andre. Ønsker alle en god helg videre :)

Horst er en av mine favoritter.

Jeg har planlagt å fullføre «De fire store - og hvordan de ledet sine menn» av Ragnar Kvam. Den handler om fire store polarhelter: Scott, Amundsen, Shackleton og Nansen.

Jeg har lest en svært detaljert og spennende bok om Nansens ferd over Grønland og til Nordpolen tidligere, men de andre kjente jeg ikke så mye til fra før. Shackleton har jeg vel knapt hørt navnet på.
Boka er spennende og lettlest. Hva er det ikke å elske med eventyrerne på den tiden? Som la ut i det ukjente og satte bena på plasser ikke noe menneske hadde vært før dem?

Hva som trekker ned: Personlig synes jeg bare at forfatteren er ganske sarkastisk og spydig, spesielt Scott og delvis Amundsen får gjennomgå. Kanskje jeg er for ømskinnet. Og kanskje de fortjener det de får, Men det er mulig å beskrive feilene folk begår på en nøytral måte?
Det kan virke som om forfatteren har tenkt at de er så godt kjent fra før, at det som vil gjøre boka spennende er å dra fram alle feilene som ble gjort?
Jeg mener ikke at man ikke skal skrive om feil. Det er like mye å lære av feil som av seire. Men det finnes flere måter å skrive på.
Vel, det er bare å ignorere det jeg synes her, jeg la ikke fra meg boka men vet ikke om jeg kommer til å se etter flere bøker av samme forfatter.

Fortellingen om Shackleton er min absolutte favoritt, mannen jeg knapt hadde hørt om.

Jeg har Nansen igjen, han spenner skiene på bena og legger avgårde denne helgen

Sånn er det noen ganger, håper du får ladet batteriene i løpet av helgen. Det var en imponerende leseliste (måtte slå den opp for å skjønne hva du snakket om:). Har ikke sett serien.
Jeg skal på Ark i dag og plukke opp en bestilling «Kvenene - et folk ved ishavet», så kanskje jeg får lest litt i den om jeg klarer å rive meg løs fra hagearbeidet. Her er det i alle fall vær til å nyte lesingen utendørs - i skyggen av et tre.

God helg alle bokelskere!

I går var jeg rett for og slett for trøtt til å skrive helgeinnlegg ,men her kommer det. Jeg skal denne helgen lese videre i å lese Lolita i Teheran av Azar Nafisi som jeg har valgt meg ut på grunn av den var på leselisten til Gilmore Girls og i 2020 så jeg hele serien ordentlig fra første gang fra slutt til begynnelse.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

Jeg vil anbefale Leo Tolstoj! Mange tenker på Tolstoj som forfatteren av store, episke verk, som Krig og fred, men han har saktens skrevet noveller som er små i format, men som desto mer ruver i innhold (Ivan Iljitsj' død, Herre og dreng).

Jeg var ikke klar over at den er å finne der. Takk for direktelink til boka. Nå blir den lest etter boka jeg holder på med, eller ihvertfall en vakker dag.

Noveller. Da håper jeg du fikk med deg Tsjekhovs langnovelle «Steppen» om en gutts lange reise gjennom et ukrainsk landsskap som bare tilsynelatende er ensformig og folketomt. Det er nok den historien jeg husker best.

Denne boken husker jeg moren min leste for meg når jeg var liten og faren min skaffet oss også filmen i etterkant. Nå inhentet noe av bokens nostalgi meg når jeg som kontaktlærer leste denne for elevene mine. Jeg klarte å minnes noe rundt boken fra barndommen, spesielt Annettes intense hat mot Lucien. Resten måtte bli frisket opp. Patricia M. St. John, som også står bak "Hemmeligheten i krattskogen", skriver på en engasjerende måte som fengsler barn, ihvertfall levde elevene mine seg dypt inn i historien og lurte stadig på om jeg ikke skulle fortsette på boken. Boken tar for seg fjellandskapene i Sveits i "gamledager" da alt ikke alltid gikk på skinner, men der man måtte kjempe for å overleve. Boken tar for seg dette med samvittighetskvaler og hat, men også forløsning, tilgivelse, forsoning og frelse. En bok som med fordel kan leses for barn fra 7år og oppover. Det lille negative er at den skifter litt mellom to forskjellige navn på enkelte personer, slik at barn kan bli noe forvirret over hvem som er hvem til tider, men dette gjelder heldigvis ikke hovedkarakterene. En god gammel kristen klassiker, som moderne barn også kan ha godt av å høre/lese.