Bokelskere.no

Jeg er helt ærlig litt sjokkert over at det er så mange som ikke liker denne boka. Den er jo fantastisk! En av mine favoritter. Så annerledes og vakker og trist.

Jeg er helt enig med det du sier om at det spiller en rolle hvilken livssituasjon man er i: sånn var det i høy grad for meg. Den første gangen jeg leste denne boka sto jeg foran noen store valg i livet mitt, og plutselig sto alt klokkeklart for meg. Boka var en åpenbaring og jeg skulle gjerne rammet den inn eller satt den i en monter på et lett synlig sted i stua hadde det ikke vært for at det var en bibiliotekbok. Jeg elsket den.

Men så prøvde jeg å lese den på nytt noen år senere. Da var den helt meningsløs for meg, platt pjatt rett og slett, klissent, overflatisk og bort i mot uleselig. Det var litt som når jeg har drømt en helt fantastisk drøm som har beveget meg, og så prøver jeg å analysere den i etterkant og så gir det ingen mening lenger.

Men at det kan være en stor bok hvis man leser den på rett tidspunkt, det mener jeg fortsatt.

Virkeligheten må være svært forvirrende, i så fall...

Enig med deg Sidsel. Jeg opplevde døden som fortellerstemme som en meget spesiell leseropplevelse, på en positiv måte. Syntes aldri det var forstyrrende for historien som ble fortalt, tvert i mot.

Jeg elsker bøker som har uventa og nye måter å fortelle historien på.

Hvis de 50 første sidene ikke gir meg noe, da blir boken lagt til side. Men Berlinerpoplene måtte jeg gi opp etter 30 sider. Kjedelig fra første side. Og jeg som er trønder!!!

Svinaktig bra bok. Jeg leste slutten i en hottell-lobby i Budapest, og folk rundt meg måtte finne seg i at det satt en liten nordmann og grein.