I løpet av det året jeg har vært medlem her, har jeg vel bare deltatt i én eneste diskusjon. Så jeg er nok en av de mange som ikke er aktive i diskusjoner. Hva skyldes det? Grunnen til at jeg ble med i Bokelskere.no, var at jeg ville samle sammen bøker jeg har lest og finne nye bøker jeg vil lese. Jeg har oppdaget mange bøker her inne ved å se på hva andre med "lik smak" har som favorittbøker osv. Dette synes jeg er gøy, så det er nok dette jeg bruker forumet til, i tillegg til at jeg gir stjerner iblant. Jeg bruker ikke så mye tid på Facebook, Bokelskere eller andre fora, så det blir til at jeg bare er innom en kort stund om gangen. Med en aktiv liten baby i huset får jeg heller ikke lest all verdens, og jeg sniker meg til å skrive dette raskt mens den lille sover ;-).

Jeg setter altså pris på å lage online-bibliotek og bla meg gjennom boksamlinger på jakt etter noe spennende. Kanskje det er flere som tenker som meg og derfor ikke er så aktive i diskusjoner?

Det er ikke akkurat selvmotsigende svar, da. Jeg har prøvd mange diverse lydbok, men det har ikke falt i smak. Ofte har det vært stemmen til oppleseren sin skyld. Så jeg har gitt sjanse til lydbøker. Men Radioteaterets versjon og en vanlig lydbok er to helt forskjellige ting. Så jeg foretrekker Radioteateret. Vil heller ha teater i øret enn ren opplesning. Dramatisering på cd av bøker gir mer stemning. Det er i hvert fall min mening, men hver sin smak og behag:)

Denne boka (og resten av serien) er skikkelig spennende og man lærer masse om hvordan vikingene og trellene levde. LES SERIEN! :)

Vet denne har fått mye skryt og blir rost opp i skyene, MEN jeg liker den ikke! Jeg avbrøt den etter å ha lest halve boka. Det samme gjorde jeg med den forrige boka av Gillian Flynn :( Jeg klarer ikke måten hun skriver på, det blir rotete, jeg mister taket på hva og hvor og hvem. Jeg rett og slett misliker hennes skrivemåte.

Før bodde folk over alt i Finnmark, selv på de mest forblåste og karrige plassene. Historien om Danker-Anna er en fantastisk historie fra en tid som er i ferd med å gå i glemmeboken. I dag høres historiene nesten for utrolige ut, men vi har vel glemt vår forhistorie. Boken handler om et kvinne som lever på grensen av der det går an bo, på karrige og forblåst plass langt vekk fra "sivilisasjonen".. Det finnes kanskje mange tilsvarende historier, men de er kanskje allerede glemt. Arild Mikkelens har sørget for at historien om Danker-Anna lever i dag også. For de som er født i Finnmark eller har slekt fra Finnmark, er boken nærmest obligatgorisk å lese.

Denne boka anbefaler jeg alle og lese, leste den (og resten av serien) og som 14 åring hjalp den meg en del med å finne ut hvem jeg var, altså etter å ha lest en serie på seks mursteinsbøker, kommer man til den konklusjonen at du er en bokelsker for å si det sånn ;)

Fenger fra første side :-) Ingen grusomme detaljer, eller andre grufulle hendelser, men likevel en virkelig god krim. Dette er mitt første bekjentskap med Jørn Lier Horst. Gleder meg til å lese mer av denne forfatteren, og alle tidligere utgitte bøker om W.Wisting :-)

SEBRA

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Jeg er kanskje en enkel sjel, men når jeg skal lese krim vil jeg ha spenning så det monner. Stig Larsson holdt meg i ånde i de utrolig mange timene det tok å pløye gjennom de tre bøkene. Når jeg leser krim legger jeg gjerne til side både moralske og etiske hensyn, tolererer brutalitet og sterke scener og tar gjerne en dose klisjeer med på kjøpet. Lisbeth Salander er drøy så det holder og vel så det, men ærlig talt....det måtte og skulle hun jo være, og jeg digger henne rått. Noen ganger blåser jeg en lang marsj i om krimboken jeg leser kanskje ikke holder mål i alle henseende, bare den er neglebitende spennende, har et interessant persongalleri og er velskrevet. De to første i triologien var uansett best, men den siste var også leseverdig. Har lest krim i alle former, men Stig Larsson tar kaka. Jeg slukte disse bøkene rått.

Kristian Kristiansens bøker om Adrian Posepilt er også å anbefale.

Jeg klarte ikke å mobilisere noen begeistring over denne boka. Det var masse prat her - slikt som går inn det ene øret og ut det andre. Ingen interessant handling, bare personer mer eller mindre misfornøyde med eget liv. Og det verste av alt er kvinnen Lydia som går rundt og har oppdiktede "venninnesamtaler" med dronninga.

Dei tre første bøkene om avdeling Q var umulege å legge frå seg. Denne vart langdryg og hadde på langt nær same intensiteten.

De fleste hørespill er dramatiseringer av bøker, men dette er så vidt jeg vet skrevet direkte som hørespill. Produksjonsmessig er mye gjenkjennelig fra andre nyere krimproduksjoner fra radioteateret, men det er vel naturlig og ikke nødvendigvis noe minus.

Hørespill krever en fortellerstemme. Det kan være en ekstern forteller – som i Dickie Dick Dickens og Knut Kribb, det kan være en bikarakter som er jeg-person – som i Sherlock Holmes, eller det kan være hovedpersonen som er jeg-stemmen og fortelleren – slik det er i f.eks Varg Veum. I Lucifers by brukes sistnevnte teknikk.

Handlingen er lagt til Norge, men langt fra det landet vi kjenner i dag. Her har vi president, og regimet ligner mest på land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Jeg syns dette er et vellykket hørespill. Det er ikke èn enkelt avsløring, men flere bølger, og slutten var i alle fall ikke jeg i stand til å forutse. Potent spenning gjennom snaue 1 t og 20 min.Anbefales!

Litteraturhistorisk har boka ein verdi, og iallfall deler kan fenge: Spesielt historia om Øyvind, Marit og bukken kan nok appellere til yngre lesarar, kanskje aller mest til dei....

Jeg har en hobby. Denne gleder jeg meg stort over! Jeg samler på barnebøker, gode barnebøker! Men jeg har også kjøpt noen sinnsyke barnebøker som jeg aldri ønsker å lese for et barn. Gleden jeg får av en god ikonotekst, en god historie, fantastiske komposisjoner og illustrasjoner er noe annet enn å kose seg med en god roman. Jeg ønsker derfor å lage en liste over bøkene i hylla, og kanskje inspirere noen andre til å gi barna sine og seg selv gode opplevelser. Foreldre flest er ikke oppdatert i forhold til barnelitteratur og tilbyr ofte barna bøker de selv har lest da de var små, eller kjøper på tilbud. Kvalitet innenfor og utenfor permen er det veldig stor forskjell på. Jeg oppfordrer alle til å bruke penger på gode bildebøker og gi norske bildebokforfattere et levebrød. Vi trenger dem! Jeg trenger dem! Store deler av lønna mi går til min store glede, kunsten for alle aldre. La deg rive med!

Denne lista ble lang og litt av en jobb å kommentere. Kommer derfor til å åpne den og skrive kommentarer innimellom. Den er altså ikke ferdig, men under konstruksjon.

Håper den kan inspirere til fine gaver, gode opplevelser og engasjement.