Bokelskere.no

Jeg har veldig sansen for det du skriver, Aina. Og samtidig er jeg veldig på linje med trådstarteren Heidi H også... Det synes jeg jo selv er litt rart, i utgangspunktet, men etter litt tenking så kom jeg til følgende konklusjon - foreløpige konklusjon, i alle fall:

Jeg er enig med deg, Aina, i at det skurrer en hel del når vi (jeg gjør det jo fort vekk, jeg også, det kan jeg ikke nekte for!) tenker "stakkars de ikke-lesende, de vet jo ikke hva de går glipp av, så synd for dem" - når disse ikke-lesende høyst sannsynlig er like fornøyde eller misfornøyde med livet (i snitt) som vi bokelskere er. Det smaker jo en god del av "besserwissenschaft" fra vår side, det gjør jo det.

Men SÅ tenker jeg: hva er det jeg får ut av lesingen, da - som ikke-leserne ikke får? Underholdning? Jo - men det finnes andre underholdningskilder enn bøker. Kunnskap? Jovisst - men igjen: det finnes andre kilder. Og alle trenger ikke/ønsker ikke samme type kunnskap som meg/oss (bokelskere) - og det er selvfølgelig HELT greit. MEN det jeg for min del får fra bøker, som jeg tviler på at jeg kunne fått i like stor grad fra andre kilder, er innsikt i andre menneskers levekår, tanker og erfaringer. Jeg har tilgang på et hav av ulike personlige opplevelser, drømmer, gleder og sorger, takket være bøkene. Det hjelper meg til å skjønne mer av hvordan verden - og andre mennesker - er "satt sammen" enn jeg ville klart å forstå uten bøkene. Jeg kan foreta tidsreiser; jeg kan oppleve livet på landsbygda på den andre siden av jordkloden; jeg kan komme inn i hodet til en kineser, en afrikaner, en palestiner, en jøde, og se hvordan det ser ut der. Og jeg kan gjøre alt dette, og likevel leve et vanlig norsk åtte-til-fire-liv med gjennomsnittslønn og blokkleilighet. Så når jeg til syvende og sist MÅ være enig med Heidi H i at de som aldri leser bøker, går glipp av noe, så er det fremfor alt dette jeg tenker ikke-leserne går glipp av: muligheten til å forstå mest mulig av hvordan andre mennesker opplever verden. Mennesker som lever liv som har veldig lite til felles med mitt liv - i alle fall på utsiden. Det interessante er jo ikke minst: fører ytre forskjeller til at man er vesensforskjellige på innsiden også? Og i så fall: hvorfor og hvordan???

La meg runde av dette litt famlende forsøket på å forstå i alle fall meg selv, med å si at selvfølgelig mener jeg ikke at all lesing hverken har eller bør ha som formål å "utvide horisonten" til leseren - men at bøkene kan gi oss denne tilleggsbonusen - dét er da temmelig unikt, er det ikke?

Det var et godt svar, og jeg er for så vidt enig med deg. For oss som ikke er Oprah er det umulig å bli "kjent med" og få synspunktet til alle menneskene vi leser om. Sånn sett er vi ganske heldige. :) Men det er umulig å ha et normalt liv uten å gå glipp av noe av det som er verdt å oppleve, og da synes jeg folk må få prioritere selv og ikke bli sett på som "stakkarer" fordi de bruker tiden på andre ting. For de som ikke kan fordra å lese kan det like gjerne gå andre veien, kan jeg tenke meg. :p

Så bra - da er jeg enig med deg, som er enig med meg, som er enig med både deg og Hilde H... :-D Og det koker vel ned til at vi føler oss ganske heldige, vi bokelskere, som har bøkene som gode venner og ledsagere gjennom tilværelsen, men at det er mange som ikke misunner oss "de derre bøkene" - og det får jo være opp til dem.

For de som ikke kan fordra å lese kan det like gjerne gå andre veien, kan jeg tenke meg. :p

Oh yes, uten tvil! :-P