Bokelskere.no

Jeg er ikke norsklærer. Jeg har mine studiepoeng i litteratur, men kan svare først og fremst som leser.

Hvordan vi tolker litteratur har gjennom historien vært diskutert og hatt ulike «skoler». Lenge var det vanlig å tolke de litterære verkene i lys av forfatterens biografi og det dreide seg om å finne forfatterens intensjon, men det på 80/90-tallet ble fy-fy å snakke om forfatteren og det ble proklamert at «Forfatteren er død» (i likhet med Gud). I en slik litteraturforståelse skal all fortolkning finne sin begrunnelse innenfor teksten som fortolkes. Dette er en veldig skjematisk fremstilling, det finnes selvsagt mange variasjoner.

For å sette det på spissen, virker det som din norsklærer er opptatt av at teksten er et selvstendig univers, og forståelse og fortolkning av teksten må underbygges med tekstlig belegg innenfor teksten. Din fortolkning er en mer med-diktene (det var også en skole på 80-tallet om jeg ikke husker feil), der du tar utgangspunkt i teksten og dikter videre innenfor tekstuniverset kombinert med det du kaller logikk. Hvis en karakter kan være en fantasi, hvorfor kan ikke også andre være det? For hovedpersonen (fortelleren?) har jo allerede introduser fenomenet, og er kanskje for alt jeg vet en upålitelig forteller?

Jeg tenker at en fortolkning må alltid ta utgangspunkt i teksten, men om det kan relateres til teksten kan det være legitimt å trekke inn annen litteratur (intertekstualitet), historiske hendelser eller «logikk». Men det må, særlig inn skoleoppgave, begrunnes hvorfor det er relevant for tolkningen. Men som sagt: jeg er ikke lærer, og leser og fortolker fordi jeg synes det er spennende.

Jeg ville aldri sagt at en fortolkning er feil, men heller at den er dårlig underbygget.

Håper i alle tilfeller at det ikke tar fra deg leselysten og fortolkningsgleden!

Veldig interessant. Takk