Bokelskere.no

Jeg kommenterer her som jeg har gjort under et sitat du har postet. Jeg mener det er viktig i et bokforum at det kommer frem ulike synspunkter på et så viktig tema når det tas opp.

Til det første: at Hege Storhaug har stått alene om å kritisere og dermed kan betegnes som en varsler er jeg uenig i. Hun har meningsfeller over hele Europa, som har det til felles at de blir stadig mer synlige og høylytte, samtidig som de sier de er kneblet. Storhaug selger mange bøker og får mange tusen stemmer i VGs kåring av årets navn, hennes organisasjon har fått offentlige midler i en årrekke. Likevel skal hun altså ha status som en ensom modig rytter som tør å si det andre ikke våger. Dette minner meg om Carl I Hagens storhetstid, da han og Frp dyrket offerposisjonen. Det er for øvrig også en kjent strategi i populistiske miljøer utenfor Norge. Nasjonal Front gjorde et svært godt valg i Frankrike i går.

Så er det kvinnene. Storhaug tar opp deres rettigheter. Jeg er enig i at kvinner undertrykkes i mange kulturer og at mange muslimske samfunn trenger økt likestilling og at kvinner myndiggjøres og blir hørt. Dette gjelder også barn. Kvinnene som kjemper for dette innad i egne land og miljøer er helter og trenger støtte, det gjør også de mennene som har innsett at samfunn der kvinner og barn får rettigheter og behandles som fullverdige samfunnsmedlemmer er rikere å leve i. Ofte er også menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet en mangelvare, for alle. Storhaug har fått ros av mange for å ha vært en av pionerene i arbeidet med noen av de vanskelige og tabubelagte spørsmålene i Norge, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men et sted på veien har det sporet av:

Problemet med måten Storhaug fører denne kampen på nå er at hun angriper alle muslimer (eksempelvis ved å si at det ikke skulle vært lov å bygge moskeer i Norge). Og når noen peker på at bildet er mer sammensatt, at det også finnes liberale muslimer eller fredelige muslimer, ja våger å hevde at flertallet av muslimer i Norge faktisk ikke er salafister eller motstandere av demokratiet, da avises det som naivisme og muslimene som fremstår slik betviles. Men er nyanser bare naivisme? Mange er bekymret for unge som tiltrekkes voldelige salafistiske retninger, men tror ikke at rekrutteringen blir mindre av å mistenkeliggjøre alle medlemmer av verdens nest største religion med 1,3-1,7 milliarder mennesker. Å gjøre enhver muslim til først og fremst et religionsprodukt, dernest et individ og menneske, mener jeg gjør verden mindre sammensatt enn verden er. I møte med de som har gjort kampen mot det de kaller fascismen i Islam (se under) til sitt livsverk hjelper det ikke om vi som sier dette, samtidig er enige i at voldelig islamisme må bekjempes, at mørkemenns makt i alle miljøer må kjempes i mot osv. Det blir samtidig stadig vanskeligere å blottlegge tvil og framtidsfrykt, som jo ikke er forbeholdt Storhaugs univers, men også føles av mange andre som tilhører helt andre miljøer med helt andre ønsker for framtida. Det er mange som føler verden er et skremmende sted. Samtalene i offentlighet blir mindre åpne. Det sammensatte og ikke skråsikre, avfeies som umulige innfallsvinkler, "you're either with us, or against us" .

Det blir mye vanskeligere, ikke enklere, for de kvinnene Storhaug engasjerer seg for, i det samfunnet som følger i kjølevannet av verdensbildet Storhaug vil vi alle skal tilegne oss. Og hun gjør det med et selvbilde som tilsier at hun nærmest er alene om å ha "sett lyset". Hun avskriver alle norske statsledere siden Willoch og mener de har drevet en politikk som er like lite human og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet (se under).

Storhaug om narrespillet:

UTDRAG:

Selv har jeg blitt tvunget til å gi etter for den mest smertefulle erkjennelsen noensinne: Resten av livet mitt vil dreies rundt kampen mot fascismen i islam. Det har de to statsbærende partiene Ap og Høyre lagt forholdene til rette for gjennom å importere disse mørkekrefter og endog løgnaktig presentere dem som tolerante og fredsæle. Ikke bare det våre skattekroner er i tillegg sjenerøst blitt strødd ut til disse kreftene, organisert i moskeer og bevegelser enhver med lesekyndighet kan konstatere har et syn på kvinner, jøder, homofile, ikke-troende og fritenkende individ, som ikke tåler dagens lys. (........) Like enkelt å renvaske seg blir det ikke for Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Torbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik. Alle er ansvarlige for å ha ført en kultur- og innvandringspolitikk uten mål og mening; en rendyrket drøm om en uovertruffen samfunnsmodell som de ikke hadde et eneste faglig og faktabasert dokument å lene seg på. Det multikulturelle prosjektet var deres Bibel, like lite humant og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet.

Hege Storhaug sier hun har erkjent at hun resten av livet skal kjempe mot det hun kaller fascismen i Islam (se over). Og hun og hennes meningsfeller mener at de gjør dette for å forsvare det de ser på som sin kulturkrets' fremste produkter: rasjonalitet, vitenskapelig tenkning, demokrati, kritikk og ytringsfrihet. Men vil disse verdiene få best vekstvilkår dersom vi erstatter den offentlige kulturen vi har hatt i Norge med stadige større innslag av kompromissløshet? Er hennes analyser, teser og profetier alltid rasjonelle? Er de beviselige? Er de aldri trosbasert? Er de alltid sanne? Bør ikke hennes tesers verdi i såfall brynes mot motforestillinger og testes, vris og vendes? Jeg tro vi kommer nærmere sannhet om vi lytter til flere stemmer, og ikke at vi er best tjent med å lene oss til denne ene profeten som hevder å alene ha avslørt hele narrespillet- altså at avgjørelser tatt i det åpne norske demokratiet gjennom tiår er tatt til det verste for befolkningen.

Arnulf Øverland stod opp mot Hallesby og andre dommedagsprofeter, Storhaug minner mer om de Øverland kritiserte enn Øverland selv:

Hege Storhaug. Europa ulmer. Er vår tid forbi?

UTDRAG: "Uår i folket og dets seder
Jeg har mistet troen på at politisk lederskap vil stå opp mot Medina-islam. Medina-muslimene er for mange til at de våger det. De finnes endog i de pene salongene, og trusler og vold virker. Dessuten vet hele lederskapet at Norge og Europa ulmer. IS-sympatisører og Medina-muslimer er overalt. Lederskapet frykter at realpolitikk vil utløse gnisten?
Er vår tid forbi? Jeg vet ikke. Men ytringsfriheten, som Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten, er allerede skadeskutt. Det vet vi. Den stakkarslige mannen med bomben i turbanen har sørget for nettopp det, med usedvanlig god drahjelp fra de «anstendige». Det brede folkelige fellesskapet, tidligere kjent for ikke minst kvinner og menns vennskapelige bånd, svinner. Den religiøse friheten likeså. Tilbake står vi borgere mer ensomme og undrer oss om det riktige nå er å samle oss rundt de vi elsker og leve varsomt og ettertenksomt – en dag av gangen.
Som det heter i middelalderverket «Kongespeilet»: «… om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet».Det er dette uåret min lillesøster og hennes nyfødte datter har møtt i sitt nye hjemland, et uår som har rammet Europa grunnet en evigvarende botsgang for fortidens synder. Frihetens forpost i verden glemte sin umistelige kjerne: frihet fra det totalitære"

Nettopp nyhetene som nå har kommet etter nyttårsaften er blant annet slikt som Hege Storhaug har prøvd å advare mot:
Helsinki på nyttårsaften: Uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering
Politiet Köln har mottatt over 90 anmeldelser fra kvinner som forteller at de ble utsatt for seksuelle overgrep i den tyske byen på nyttårsaften.

Torsdag melder det finske politiet om lignende hendelse i Helsinki, skriver AFP.

Politisjef Ilkka Koskimaki sier til nyhetsbyrået at de har mottatt rapporter om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering på nyttårsaften.

Politiet var på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere gikk med planer om å sextrakassere kvinner, og var derfor godt forberedt.

• Dette er et helt nytt fenomen i Helsinki, sier Koskimaki til AFP.

Flere asylsøkere pågrepet
Sikkerhetsvaktere sier til politiet at det foregikk «omfattende sextrakassering» sentralt i byen, der 20,000 mennesker var samlet for å feire inngangen til det nye året.

Tre konkrete episoder skal ha funnet sted på sentralstasjonen i byen, der rundt 1000 hovedsakelig asylsøkere fra Irak var samlet. Tre asylsøkere ble pågrepet på stedet.

Kölns skrekknatt kan endre tysk flyktningdebatt
Saken om vold, overgrep og tyverier mot mange kvinner i flere byer nyttårsaften har utløst politisk debatt i landet. Et masseangrep i Köln preger særlig diskusjonen. Men først: Hva skjedde egentlig?

Overgrep og tyverier
Nyttårsaften var det svært mange mennesker på plassen ved hovedtogstasjonen i Köln. Fra en gruppe på rundt 1000 menn brøt det ut mindre grupper som omringet kvinner for å seksuelt antaste og stjele fra dem. Ifølge øyenvitner og ofre tydet gjerningsmennenes utseende på at de var av nordafrikansk og arabisk opphav. Hittil har minst 106 ofre levert anmeldelse, to for voldtekt. I Hamburg er det kommet inn 50 anmeldelser og i Düsseldorf 11.

Det er bra at boka engasjerer.
Har du lest hele boka, eller bare deler av den?

Hege Storhaug trenger ikke skrive ett eneste ord til eller uttale seg i offentlighet igjen for at jeg skal være engasjert.

Storhaug sprer etter min mening ikke samfunnsengasjement, men motløshet og konflikt. jeg deler ikke hennes syn på verden og engasjerer meg her med bakgrunn i en pliktfølelse. Noen må innimellom ta til motmæle.

Du svarer ikke på artiklene jeg siterer fra og linker til. Eller noe annet jeg skriver. Du lar Hege tale for deg. Har registrert at du også poster sitater der Storhaug bedyrer sin antirasisme og vennskapet til muslimer trekkes stadig frem som et bevis på at så må være tilfellet. Vel, til det første så må jo påstanden stå til budskap og handlinger, det holder ikke med uttalelser alene. Vennskapene skal vel da tjene som handlingene som beviser påstanden. Jeg synes det er syltynt.

Du spør meg så om jeg har lest hele eller bare deler av boka. Jeg har ikke lest boka, men har sett denne taktikken du griper til utallige ganger fra Storhaug og hennes tilhengere: for å diskutere hennes eller andre Eurarabia konspirasjonsteoretikeres stoff, ja så må en ha lest, sett og hørt alt de har meddelt offentligheten og tolkningen skal være opp til avsender. Som om noen samfunnsdebattant noensinne i et fruktbart offentlig demokratisk ordskifte har kunnet sette slike betingelser. Nei, en må nok akseptere å bli tatt på ordet og jeg har lagt ut tekstene jeg baserer min analyse på. Mottakelsen av boka og kronikken HS selv har brukt for å reklamere for den, viser at de utdragene jeg har valgt ikke er kontrære, men føyer seg til resten av HSs stoff.

Storhaug hevder ofte å være misforstått og at kritikerne ikke har lest nok og tilhengerne hennes påstår det enda oftere. I går ble Storhaug tatt på senga av det hun antagelig anså for å være en kompis. Det Hustad tar opp her er blant annet at Storhaug har stilt opp i et dialogintervju (ikke separatintervju som Storhaug hevder i klippet) i et kjent amerikansk kontrajihadistisk magasin (de mener muslimene vil ta over Europa og skape et Eurarabia) sammen med Peder Jensen Nøstvold, Fjordmann: Storhaug konfronteres Forøvrig siteres også tidligere muslimske venner som føler seg sviktet. Dette et tabloid gjort og ikke nødvendigvis etterrettelig, men likevel bare en mild bris sammenlignet med knepene HS selv tyr til i mange tekster.

Storhaug er samfunnsdebattant og hun har skrevet i avisene og deltatt i debatt i årevis. Ingen som er engasjert i disse spørsmålene kan ha unngått å få med seg hennes budskap. På rights.no postes det ustanselig mer av det samme. Hennes stoff er kilde til mange analyser og den siste boka er anmeldt mange steder (registrerer at flere tilhengere hevder at anmelderne også tar feil).

Alle er i et demokrati berettiget til å diskutere HSs uttalelser og de som sprer det, som deg, bør gå inn i diskusjonene. Det er demokrati og ytringsfrihet i praksis.

For å diskutere boka hennes, må man i det minste ha lest den, mener jeg.
Så jeg anbefaler å lese boka først.