Bokelskere.no

Kharkiv i våre hjerter.
At en rammeroman har et bestemt sted som felles utgangspunkt kjenner vi fra blant annet Frode Grytten. Her er det Ukrainas nest største by, Kharkiv, som er åstedet for de ellers ulike fortellingene om menns liv på mikronivå, ikke minst om deres problematiske forhold til kvinner etter kommunismens fall.

Likevel er det én av historiene som lar oss se byen utenfra, om enn fra nokså absurd synsvinkel i det karakteren Bob skal beskrive Kharkiv for sine amerikanske slektninger. Blant annet er folk redd for at byen skal bli invadert av kineserne! Eller har forfatteren egentlig hatt en annen nasjonalitet i tankene?

Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.

Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.

Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.

Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.

Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.

Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.

En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.

Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.

Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette ble for langdrygt for meg

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Denne boken er skrevet av en debutant. Det er en novellesamling bestående av 17 fortellinger hvor flere av dem gav meg som leser et ubehag mens jeg leste. Det handler om menesker som forsvinner og andre som følger etter. Det er en tenåringsjente som innleder et forhold til presten i menigheten. De aller fleste novellene har en åpen og ganske så uventet slutt, slik jeg tenker at (gode) noveller skal være. Noen av novellene måtte jeg lese to ganger uten at jeg forstod dem særlig bedre andre gangen.
Forfatteren har et godt språk,men jeg syntes det mangler en del på selve gjennomføringen av fortellingene. Med tanke på tittelen, Det fraværende, så kan det speile flere av novellene i samlingen, men også at det mangler litt mer kjøtt på beina i de aller fleste novellene. Jeg føler at det mangler litt info for at fortellingene "skal gå opp".
Flere av fortellingene gav meg et ubehag underveis i lesingen, men dessverre er det ingen av fortellingene som gjorde såpass inntrykk at jeg kommer til å huske dem noe særlig nå i ettertid.
Jeg gir boken en 3 for godt språk, at det er en debutant og at et par av novellene var bra.

Mange innledninger men når vi kom i gang, ga historien virkelig gass.

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.

"The Lion and the Unicorn: Socialism and the English Genius" er et essay av George Orwell som uttrykker sine meninger om situasjonen i krigstidens Storbritannia. Tittelen henspiller på de heraldiske tilhengerne som opptrer i Storbritannias kongelige våpenskjold. Essayet ble første gang publisert 19. februar 1941.
Den uttrykte hans mening om at det utdaterte britiske klassesystemet hemmet krigsinnsatsen, og at for å beseire Nazi-Tyskland trengte Storbritannia en sosialistisk revolusjon. Derfor, hevdet Orwell, var det å være sosialist og patriot ikke lenger antitetisk, men komplementært. Som et resultat ble "Løven og enhjørningen" et symbol på revolusjonen som ville skape en ny type sosialisme, en demokratisk "engelsk sosialisme" i motsetning til den undertrykkende sovjetiske totalitære kommunismen og også en ny form for "britiskhet", - en sosialisme frigjort fra imperiet og de dekadente gamle herskende klassene. Orwell spesifiserte at det revolusjonære regimet kunne holde på kongefamilien som et nasjonalt symbol, men ville feie bort resten av det britiske aristokratiet.
Fra Wikipedia

Nydelig roman om foreldrerollen og morskap! Om å balansere egne behov med andres og hvem sitt ansvar er det å oppdra noen, er det kun foreldrene eller er det andres ansvar også?
Dette er noen av temaene meksikanske Guadalupe Nettel tar opp i denne romanen som var på kortlisten til den internasjonale bookerprisen i fjor.

Anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen kan leses her.

Det sies at man skal følge med på hva barn gjør på nettet, og det gjelder vel også ungdom? Noe som denne boka er et godt eksempel på. For hva gjør ungdom egentlig på nettet?

Isolert bygdesamfunn i hardt vær
Fritt vilt er bok nummer fire i Bengt Alvsaker serien, og det er mengder av snø i Øystese. Stedet er rystet fordi en ung gutt er funnet død, og en tenåringsjente er forsvunnet. Tiden er knapp med tanke på værforholdene. Samtidig blir Bengt mast på om å snakke om følelser, noe han helst ignorer, og fokuserer på jobben i stedet. Mens politistasjonssjef Bengt Alvsaker graver i saken, oppdager han mørke hemmeligheter og det gjør ham bekymret for sønnen Thomas. Kan man noen gang vite hva ens barn driver med til enhver tid?

Matre tar opp et viktig og aktuelt tema, om det "usynlige" livet på Internett, og hva som kan foregå der. Det er også grenser over hvor mye oversikt foreldre kan ha. Noe Matre beskriver godt i denne boka. Man tror man kjenner noen, men kanskje man ikke gjør det likevel. Det er en ubehagelig tanke. Det er også et mareritt å få noe på Internett om seg selv, som man ikke vil skal være der. Hun er samtidig god på å beskrive været, og det å føle seg noe isolert på grunn av det. Følelsen av å være innestengt.

Spenningen uteblir
Til tross for aktuelt og skremmende tema, er ikke Fritt vilt den sterkeste boka i serien. Matre skriver fremdeles godt, og karakterene er like engasjerende å lese om, spesielt siden det stadig skjer noe i Bengts private liv. Men denne gang uteblir det en del spenning som de tidligere bøkene hennes har hatt. Dialogene og handlingen har ikke den samme snerten som har vært der før.

Likevel en god bok som er verdt å lese. Selv om Fritt vilt ikke nådde helt opp spenningsmessig, leser jeg gjerne neste bok i serien. Det er også forfriskende å lese krim som ikke foregår i Oslo eller langt opp i nord, slik at man i bøkene blir kjent med flere steder i Norge.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Interessante refleksjoner rundt (dum)snille Norge

Fenget ikke så veldig, men godt skrevet

Morsomt skrevet, med gode karakterer satt i et klassisk whitetrash-miljø - anbefales!

Du kan så si! :))

For en artig historie, skulle gjerne hørt mer. Ser dere for meg og forestiller meg godt samhold og mye latter, selv om tema er alvorlig nok. Dette er en få bøker som har fått meg til å le høyt.
Hvordan kan man ikke få respons på ph’er i smekre farger :)))