Bokelskere.no

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

Husker du hvilket inntrykk den gav deg den gangen? :)

Denne helgen skal jeg få lest Salman Rushdie ny bok Kniv. Jeg gleder meg til å lese den. Tenker den er viktig bidrag for samfunnet vårt og ytringsfrihet som jeg setter veldig høyt. Så blir spennende hvordan han også har opplevd det hele og hans tanker rundt det.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)

It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.

The Member of the Wedding by Carson McCullers

En forholdsvis kort dystopi for barn. Ganske mørk, trist og dyster, men samtidig varm og sår, og med en veldig fin skildring av et søskenforhold. Jeg ville nok kanskje ha syntes at dette var dystre saker da jeg var i målgruppen rent aldersmessig, men samtidig er det fint at det finnes alternativer for dem som liker denne typen materie, og dem er det jo mange av viser det seg :)

Dagens sitat:
Du eier ikke en bok når du har kjøpt den. Du eier den når den har truffet deg på en slik måte at den er blitt din.
Jon-Roar Bjørkvold

Grei krim med godt plott, men litt for mye utenomsnakk for min del.

Nei, dette er ikke en haibok som Jaws, selv om det kan virke sånn på coveret ...

En mystisk forsvinning
Haiene er bok nummer seks i Bogart Bull serien, og en norsk jente forsvinner under en feiring i en villa. Hendelsen skjer på Mallorca i 2011. Det er onkelen hennes som får skylden for bortføringen og eventuelt drap. De finner aldri jenta. Omtrent ti år senere blir en jente funnet død. Er det den samme jenta som forsvant i 2011? Hvor har hun i så fall vært i mellomtiden? Bogart Bull, som er kripos etterforser, blir satt på saken og sendt til varmere strøk for å snakke med eventuelle vitner og pårørende.

Denne krimboka er en kort bok på bare 237 sider, og ville vært lett å komme seg gjennom med tanke på størrelsen, men opplevde det motsatte. Til tross for at det er en tynn flis, strevde jeg med å komme meg gjennom denne, da handlingen opplevdes som veldig seigt. Er ikke helt fan av handliger som foregår i et varmere strøk. Syns at det dreper litt atmosfære, og både språket og saken blir vel formel og saklig. Det ble noe tørt å lese.

Anonym etterforsker
Syns også at hovedkarakter Bogart Bull blir noe anonym og har lett for å havne litt i bakgrunnen. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men nok til å få et bilde av en karakter, og det har jeg på en måte ikke fått av ham. Klarer ikke helt å se ham for meg, eller funnet ut hva slags type han er, bortsett fra at han er rolig i forhold til mange andre etterforskere jeg har lest om. Mener også at saken ikke var spesielt fascinerende eller fengslende å lese om. Man blir noe likegyldig, selv om det er fælt når små barn forsvinner.

Godt mulig det blir min siste bok av Borge. Dette er den tredje boka jeg har lest av ham, og lesingen i disse bøkene blir noe halvhjertet da jeg aldri blir helt engasjert. Vet jeg har Bastarden liggende ulest, så kanskje den blir den aller siste boka jeg leser av ham, hvis jeg en dag jeg får ånden over meg. Fortellerstemmen blir før tørr og saklig, og når jeg leser krim foretrekker jeg noe mer hardbarket. Dette ble for kjedelig og langtekkelig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

En fin bok, med en gård som fokalpunkt. Gjennom boken følger man noen av gårdens innbyggere fra 1600-tallet og fram til nåtiden. Nesten som en slags novellesamling, hvor det hele veien ligger små hint og referanser til ting som har hendt før. Boken har et fint språk, og er akkurat passelig "poetisk", men personlig kunne jeg ønsket meg hakket mer driv.

Gray begynner dramatisk på Reign-of-Terror-rettssaken der Lavoisier og de 27 andre medlemmene av Ferme Generale (rike skatteoppkrevere som tar profitt) blir dømt til umiddelbar halshugging. Men hennes påfølgende beskrivelse av Lavoisiers tidlige liv, og tidlige vitenskapelige arbeid og ambisjoner, er kjedelig og flat. Heller ikke Lavoisiers ultimate bidrag, en avhandling som kodifiserer kjemi som en eksakt vitenskap, er stoffet i moderne vitenskapelig drama - selv om hans avvisning av den da fremtredende ""phlogiston""-teorien, som forekommer omtrent midtveis i boken, har en mer åpenbar leser. anke. Implikasjonene av Lavoisiers samfunnsarbeid og hjelp til sultne bondebønder – mens de lever godt på skattebetalingene – kan være interessant; men Greys behandling er slapp: "" Han gjorde det han kunne for å forbedre livskvaliteten til beste for folket. Men Antoines arbeid som vitenskapsmann kom alltid først."" Under kampene, da han involverte seg i å holde sykehus, skoler og matforsyninger i gang, "gjorde han sitt beste for alle sider i kampene."" Gray får mer lesbar kjørelengde fra Lavoisiers kone Marie. Datter av sjefen for Ferme Generale, gift som 14-åring for å unnslippe en kamp med en høyt plassert eldre alkoholiker, hun lærte fremmedspråk for å oversette kjemisk litteratur for mannen sin, tok tegnetimer slik at hun kunne illustrere bøkene hans, jobbet ved siden av ham i laboratoriet, fullførte sin siste vitenskapelige bok etter at han ble henrettet, og ser ut til å ha gjort en god jobb med det hele. Marie fortjener mer intelligent behandling, men Greys dekning av prestasjonene hennes kan redde boken.

Den allsidige franske vitenskapsmannen Antoine-Laurent Lavoisier var hovedarkitekten bak det som har blitt kalt «den kjemiske revolusjonen». Denne boken konsentrerer seg om Lavoisiers utvikling som en revolusjonær leder innen kjemi fra hans første spekulasjoner om grunnstoffene, gjennom perioden med store oppdagelser angående oksysyrenes natur, til den siste episoden av reformen av den kjemiske nomenklaturen og utgivelsen av hans klassiker. Traite elementaire de chimie (1789). Boken behandler i forbifarten Lavoisiers utenomvitenskapelige aktiviteter, som finansmann, myndighetsadministrator, pioner innen eksperimentelt landbruk

Først publisert i 1993, representerer en omfattende, tilgjengelig beretning om den store franske kjemikeren og administratoren fra det attende århundre, Antoine Lavoisier. Vitenskapshistorikere kjenner Lavoisier som en grunnlegger av moderne kjemi. Studenter fra den franske revolusjonen kjenner ham som en viktig finansmann og administrator i de siste tiårene av det gamle regimet og som den mest kjente vitenskapsmannen som ble giljotinert under terroren. Dette bindet vier like mye oppmerksomhet til opprettelsen av hans oksygenteori om forbrenning og til hans innsats som offentlig administrator før og under revolusjonen. Lavoisier var en historisk figur av ekstraordinær betydning. Biografien hans belyser fremveksten av moderne vitenskap og historien til den franske revolusjonen. Antoine Lavoisier gir leseren et levende, informert bilde av mannen, hans prestasjon og den tumultartede alderen han levde i.

NEWTON på kontinentet av HENRY GUERLAC Disse fem artiklene av Henry Guerlac, en eminent vitenskapshistoriker, gjenspeiler hans livslange interesse for Isaac Newtons arbeid. Tre av papirene, som utgjør det professor Guerlac har kalt en «omdømmestudie», omhandler Newtons fortuna på kontinentet, spesielt Frankrike, og et par korte essays peker på ekko av europeisk tankegang som finnes i Newtons tidligste overlevelsesnotisbok. . Fire av artiklene, publisert tidligere, er revidert og noe utvidet. Avslutningsoppgaven, som utgjør hoveddelen av boken, vises her for første gang. Det er en studie av motstanden, hovedsakelig i Frankrike, mot Newtons arbeid med lys og farger, og veien der hans oppdagelser om lys ble bekreftet og til slutt akseptert. Artikkelen er illustrert med portretter av hoveddeltakerne, basert på graveringer som er generelt ukjente. Illustrasjonene inkluderer to av skissene av Newton som ble brukt i hoveddelene av den franske utgaven av Opticks. Newton på kontinentet vil bli ønsket velkommen av historikere og vitenskapsfilosofer og av andre som er interessert i idéhistorie.

Langdryg affære, så filmen like etter som ga et helt annet inntrykk

Jeg trodde Andrew McMillan sin nye roman Synd skulle minne om Billy Elliot, som jeg nettopp har sett på teater, men det gjorde den ikke. Full pott på terningen fra meg, glimrende skrevet roman som jeg gjerne anbefaler videre :)

Hehe tar en om gangen. Så har jeg noe godt lesestoff i vente i framtiden. Om jeg hopper litt frem og tilbake i serien tror jeg ikke betyr noe særlig.