Bokelskere.no

Vi forvandlet oss til vinterjenter, og da hun forsøkte å rømme, trakk jeg henne ned i snøen igjen fordi jeg var redd for å være alene.

Tornete slyngplanter kryper over gulvet og knitrer som et bål. Svarte roser blomstrer i måneskinnet, dødfødte og sprø.

Edderkopper klekkes ut og kryper ut av navlen min, hårete små tjæreperler med ballerinaføtter. De myldrer, spinner et silkeslør, hundre tusen edderkopptanker vevd sammen helt til de hyller meg inn i et lunt teppe.

Jeg har behov for å løpe, fly, slå så hardt med vingene at jeg ikke hører noe annet enn mine egne hjerteslag.

«Død jente ute og går,» sier guttene i gangene.
«Fortell oss hemmeligheten din,» hvisker jentene fra den ene dobåsen til den andre.
Jeg er den jenta.
Jeg er tomrommet mellom lårene mine som slipper dagslyset igjennom.
Jeg er knoklene de ønsker seg, surret fast til en porselensramme.

Jeg er i ferd med å tine.

Jeg er den jenta. Jeg er tomrommet mellom lårene mine som slipper dagslyset igjennom. Jeg er bibliotekassistenten som gjemmer seg i fantasyavdelingen. Jeg er sirkusmonsteret innsatt med bivoks. Jeg er de knoklene de ønsker seg, surret fast til en porselensramme. Når jeg nærmer meg, trekker de seg unna.

Jeg vil ikke forurense innvollene mine med blåbærkornblanding eller muffins eller knaseknekkende skiver av toast heller. Gårsdagens skitt og feiltrinn har gått gjennom meg. Jeg er skinnende og lyserød innvendig, ren. Tomt er godt. Tomt er sterkt.