Den indre varmen som steg opp og svevde omkring i ham fikk tankene til å vandre i sfæriske grønnblå baner, mot en ildsprutende sol, mot ukjente galakser, over skyer som bomull i det fjerne, mot en klode som hang som et siselert smykke på en kvinnes nakne bryst, og tilbake til nuet, tilbake til seg selv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KVannflaskeingar hTralteJoakimDinaLesevimsaGrete AastorpStein KippersundKirsten LundHanne Kvernmo RyeMarianne MTanteMamieAnne-Stine Ruud HusevågIreneleserReidun SvensliLeseberta_23BenedikteBeathe SolbergTheaPer LundJulie StensethReadninggirl30Hilde Merete GjessingChristoffer SmedaasEmil Varjord SöderströmStine SevilhaugTurid KjendlieSynnøve H HoelKarin  JensenAnniken LToveGroBerit REllen E. MartolsvarteperRandiAfornixConnieLinda Nyrud