Bokelskere.no

"Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff. Aviser, reklamesedler, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler - når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: 'Oi dæggern, det var Kant!' eller 'Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri' eller 'Wow, sjekk de puppene!' For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og aldeles ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, hverken mer eller mindre."

Han kaster et blikk på vegguret. 04:33. Sekundviseren dreier glidende over urskiven. Verden fortsetter evinnelig og uopphørlig sin gang. Teori og praksis smelter sømløst sammen. Så lenge det varer.

Tonnie satt stadig og så på den andres øyne. Blikket i dem kom ifra en helt annen verden, en verden hvor alt var skygger, og hvor ingen ting var fast og klart og enkelt. Alfred bodde allerede nå i et land som var uten oppe og nede eller høyre og venstre; i hans land var alt mulig, og alt kunne skje.

Egil har altså ikke sugd det fra eget bryst, men, sier han, vi må ta i betraktning at den tiden er over. I dag er det ganske lite som kan suges helt fra eget bryst. Det er ikke mulig lenger. Folk har tenkt tankene før. Vår oppgave blir å raffinere dem.