Dette er den første romanen jeg har lest på mange år, og den første jeg har lest av Johan Theorin. Jeg ser at det er mange delte meninger blant de som har lest andre bøker av samme forfatter, noe som gjør meg litt skuffet - for det betyr jo at de andre bøkene kanskje ikke er i samme stil som denne.
Det var flere ting som gjorde at jeg fortsatte å lese. Mystikken i hovedpersonen Jan, for eksempel. Jeg har sansen for når forfattere kun følger én person hele tiden, da man kommer svært godt inn under huden på dem, men selv om tankene hans kom på rekke og rad, var det akkurat som om man ikke forstod helt hvem han var likevel - spesielt med tanke på kapitlene fra Gaupen, hvor han skal kidnappe William uten at det med en gang avsløres hvorfor. Jeg får likevel ikke en følelse av at jeg holdes unna kjernen av Jan fordi forfatteren ikke kjenner ham godt nok, men fordi han ikke kjenner seg selv tilstrekkelig - litt som de fleste mennesker sikkert har det. Dette gjør at jeg faller for hovedpersonen på en måte annerledes enn hva jeg vanligvis synes forfattere får til.
En annen ting som holder mine ofte distre og flaksende tanker på plass i boken hele tiden, er tredeligen av den. Vi fordyper oss jo i tre mysterier på én gang, og det gjør at dersom jeg mister interessen for ett av dem i en periode, leser jeg videre på grunn av ett av de andre. I begynnelsen av boken, hvor interessen min begynte å dale, falt jeg hardt på plass igjen på grunn av Gaupen - den første barnehagen han jobbet i. Når det samme skjedde igjen på et senere tidspunkt, ble jeg holdt fast av den grusomme mobbingen på ungdomsskolen.
Jeg synes boken treffer sjangeren perfekt, med den langsomme - nesten Steven King-aktige oppbygningen, Jan Hauger sitt hode som jeg ikke vet om er trygt eller farlig, og en kjærlighetshistorie som ikke er for romantisk eller dominerende.
Slutten var et slags PANG for meg. Den gjorde meg veldig frustrert, og jeg sitter selvfølgelig også med en følelse av at ting ikke ble "løst" - men det passet fint. Det gjorde meg opprørt, og dermed følelsene rundt boken enda sterkere.
