Kirkegårdsboken er ei av mine favorittbøker. Om du hadde lese Jungelboken av Rudyard Kipling først, trur eg du hadde fått meir ut av Kirkegårdsboken. Handlinga er nesten identisk, einaste som er skifta ut er persongalleriet (dyr mot levende døde).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

People only fight over imaginary things.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

”Media. I think I have heard of her. Isn’t she the one who killed her children?”
”Different woman,” said Mr. Nancy. ”Same deal.”

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fiction allows us to slide into these other heads, these other places, and look out through other eyes. And then in the tale we stop before we die, or we die vicariously and unharmed, and in the world beyond the tale we turn the page or close the book, and we resume our lives.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Three may keep a secret, if two of them are dead.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Alt er sant hvis mange nok mennesker tror på det.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

En halvlest bok er et halvferdig kjærlighetsforhold.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

For hva er egentlig fremtiden, annet enn en konstruksjon av håp og forventninger? Den holder til i sinnet; den har ingen virkelighet.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Veldig engasjerande og forvitneleg bokomtale! Og den solgte, denne må eg skaffe til påskeferien. Du fekk meg til og med til å trykke på lenken nederst, og der var mange godbitar.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hun ser på rosene. Tvinger de barn til å plukke dem? Kommer hele familier ut på markene før daggry og står bøyd over buskene dagen lang, med verkende rygger og blødende fingre fulle av torner?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg og var litt usikker på det ordet, eg meinte nemleg at eg hadde lese det i ein eller annan samanheng, truleg noko av Ragnar Hovland. Etter ein raskt konsultasjon på språkrådet, kom eg frem til at "hjåsvevn" ikkje var eit godkjent nynorsk ord, men om ein skreiv det "hjåsvæve" var det ikkje noko problem. Svæve er forresten den prosessen ein del av blomane i korgplantefamilien går igjennom, når dei let seg att om kvelden (kjelde: språkrådet).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg likar nynorsk, det er noko traust og lyrisk over det, ja også fører det med seg ei viss framandgjering sidan ein tidvis støyter på ord ein ikkje forstår. Eg har ingen klare favorittord, men på bokmål er det to ord som eg har stor aversjon mot. Det eine er "hverken" - eit grusomt ord som er smertefullt å lese - det andre er "kikke".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Om søndagen skal barn være sammen med andre barn,å leke av hjertens lyst. De skal ikke gå rundt å presse penger av folk, eller forkynne verdens skrekkelige undergang. Om den slags overhode må gjøres, får de voksne gjøre det selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har du nokre tankar omkring progresjonsprosessen? Kor mykje skal vi lese i veka? Sjølv synes eg det passer med ein Del i veka.

Når det kjem til trådar, synes eg vi skal ha ein hovudtråd der vi oppsumerer boka, så legger vi inn lenker til dei ulike delane og har ein tråd for kvar del, som vi går igjennom på slutten av kvar økt. Når det kjem til dette med spoiler synes eg ikkje vi skal vere så veldig hysteriske. Dette er jo ei analytisk gjennomlesing, og då må ein rekne med at det meste av innhaldet vert dratt frem i lyset. Følgande forventer eg å ikkje sjå ordet spoiler nemnt igjen i denne kontekst ;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Artig innlegg.

Sidan dette kanskje starta som eit hat mot den norske omsettinga av Harry Potter, kan eg byrja der. Eg er svært nøgd med den norske omsettinga. Eg synes det var sprekt av Høverstad å lage fornorskinga av namna. For det første vil dette gjere karakterane meir tilgjengleg for norske ungar og ungdom, samt at namna si tyding får eigen verdi og eigne bein å stå på i det norske språket. Eg er vokse opp med Harry Potter, og har følgande lese alle bøkene på både norsk og engelsk. Eg må innrømme at eg dei seinare åra har byrja å tenkje på karakterane med dei engelske namna, som er brilliante. Om dette er eit resultat av ein modningsprosess, eller fordi mi evne til å forstå det engelske språket har verte betre, er uvisst. Det som er sikkert er at eg er veldig takksam over den norske namneendringa, eg trur dette var med på å løfte kvaliteten på bøkene i folk flest sine auge. Harry Potter var jo blitt litt norsk. Noko ein kunne relatere til.

Det at namna er litt tullete synes eg funker fint. Det blir som ei slags motvekt til alle dei negative hendinga rundt Harry Potters liv. Foreldrene hans er død, han vert mishandla av slektningane, men når familien heiter Dumling kan det ikkje vere så gale?

Det var vel også ein artig episode i slutten av bok 6, der namneendringa førte til ei avsløring av kven den mystiske R.A.B. var, lenge før bok 7 kom ut. På norsk var dette nemleg omsatt til R.A.S. for oss som nytta (kasta bort?) mykje tid på å analysere vidare hendingar, var dette ganske kosleg ^^

Eg og tenkte også på Stompa i byrjinga av diskusjonen dokkar, og er heilt einig, meir norsk enn Stompa må ein leite lenge etter. Endå eit døme på korleis namneendringar kan nyttast for å vekke fedrelandsstolthet (her nyttar eg ironi, eg er nemleg ikkje nasjonalist, men glad i nynorsk, det er eg!)

Eg les både på norsk og engelsk (eg har ved eit enkelt høve lese den første Harry Potter boka på fransk, noko som kanskje ikkje er ein så veldig stor prestasjon sidan eg kunne innholdet på rams..). For nokre år sidan kunne eg truleg lira av utsagn som. "Eg les berre på engelsk, norsk omsetting er drit", dette har eg slutta med. Eg trur kanskje denne haldninga kom av arroganse, eg ville vise meg sjølv (og heile verda) at eg beherska det engelske språk vel så godt som det norske. For ei tid tilbake snakka eg med ei bibliotikardame (rart ord?), altså ein kvinnleg ansatt ved eit bibliotek. Ho såg litt skummel ut, men var eigentleg snill. Eg prøvde meg på ein, "eg lese like godt norsk som engelsk", og vart blåst av med eit "pøhfff! uansett kor godt ein lese engelsk, kan det ikkje måle seg med den forståinga ein har for morsmålet." Dette fekk meg til å tenkje litt. Kanskje eg også vart litt meir ydmyk (neppe).

Likevel er det untak. George Martins fantastiske serie "the Song of Ice and Fire", som lenge har vore ein favoritt, men, som brått har verte mindre fantastisk etter at alle skal like den (Skjøge - selger seg for alle! Argh), er eit døme på ein serie som eg aldri kjem til å lese på norsk. For meg vil ikkje det fungere. Snobberi? Nei. Men dette universet har verte malt for meg på engelsk og då er det gjennom det engelske språket eg kjenner det.

Seinast i går måtte eg slå opp ordet eksekusjonspeletong.

Digresjon: Eg er også glad i musikalar, og dei siste vekene er det ikkje Les Miserables som har vore av interesse (filmatiseringa av musikalen var bra med tanke på det visuelle, men akk, Anne Hataways hikstande tolking av I dreamed a dream rørte meg ikkje), men The Rocky Horror Picture Show. Ein av dei sangane frå denne musikalen som eg har høyrt på med størst iver er Touch-A, Touch-A, Touch Me. Eg sitter altså aleine heime og styrer med mitt og lyttar til Rocky Horror på spotify (som forresten har fått ein grusam, ny, moderne layout) då det brått dukkar opp ei ny stemme, på norsk. Eg vert berre sittande mållaus å lytte, for noko meir vulgært hadde eg ikkje høyrt sidan eg prøvde å lytte til ein kald dag i helvette av Ragde. Sangen heite Ta Meg, Ta Meg, og handlar om ei jomfru som er klar til å miste møydommen. Men sjølv om innholdet i teksten var på kanten var det gjennkjenninga av stemmea til Kari-Ann Grønsund som gjorde størst inntrykk. At den koselege blomsterhandlaren frå barnetvserien Lillys butikk kunne synge om "våte truser", "bruk meg som et ludder" og "suge strålen" var litt i det sterkaste laget for meg.

Kvifor traktar vi då etter å lese bøkene på orginalspråket? Prestisje? Snobberi? Fordi ein kan? Eg veit ikkje. Eg les veldig mykje forskjellig, men fantasy og grafiske romanar er noko som verkeleg går unna. Dette er genrer som skjeldent vert prioritert når norske forlag setter seg ned og velgjer kva dei vil omsette til norsk (eg veit lite om denne prosessen, men eg trur det er fleire damer enn menn i denne komiteen, dette trur eg av kjønnsdiskriminerande grunner). Tilgjenge er altså ein begrensande faktor. For meg er det ein anna ting som er like viktig som språket, nemleg kor fort eg kan få tak i boka. Må eg vente meir enn 10 minutter vert eg irritabel, dette er vel eit resultat av at ein lever i tid der ein kan finne det meste på nettet. Eg er også av den oppfatning at det ikkje er av eiga interesse å betale for ei tekstfil, som tilfeldigvis havnar på pcen min. Likar eg innholdet i teksten får den ein hedersplass i bokhylla mi, ved eit seinare høve. Er eg ein tjuv? Nei! Eg berre lånar litt.

Mi gamle bestmor ropte forresten på kattane sine på både norsk og engelsk når ho stavra seg ut på tunet for å mate det. "Pus! Pus! Pussy-pussy! Og alle kattane kom springande. Eg la ikkje merke til at dette kunne verte misoppfatta før ei veninne av meg, som tilfeldigvis også hadde den skavanken at ho var utvekslingsstudent frå Belgia, braut ut i latter då ho vart vitne til dette matritualet.

Eg bannar aldri på engelsk. Dunkar eg tåa er det gode gamle f**** (slang for kvinneleg kjønnsorgan på 5 bokstavar) tilstrekkeleg.

Kan eg formulere ein konklusjon? Kanskje. Eg trur at framandgjeringa er ein viktig faktor når det kjem til dette med nordmenn og andrespråket. Det engelske språket er tilgjengleg for oss, men samtidig noko som vert litt "eksotisk". Vi er stolte over å kunne det og derfor nyttar vi det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den har eg faktisk på lesesirkel leselista mi, så eg er lett med, om du kan love grundig drøfting og analyse under vegs og etter vel overstått lesing.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Variasjon er et naturlig behov, hos menn. Det er rimelig, og nødvendig av hensyn til forplantningen. Naturen er inrettet slik." Jeg sier ingen ting, så han fortsetter. "Kvinner vet slikt intuitivt. Hvorfor kjøpte de så mange forskjellige klær i gamle dager? For å lure mennene til å tro at de var flere forskjellige kvinner. En ny kvinne hver dag."

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sjølv om eg finner innlegget ditt unødvendig kverulerande og kanskje litt ut av kontekst, kan eg til dels vere einig i at dei fleste, i alle fall blant dei aktive bokelskarane, truleg nyttar denne nettstaden som ein følgje av eigen interesse.

Eg ser at Julie, på eit ganske elegant og snedig vis, har skild ut og formulert essensen av det forrige innlegget mitt, så noko meir forklaring frå mi side vert ikkje føremålsteneleg.

Men, for å demonstrere at også eg kan nytte kverulantens edle kunst, nyttar eg derfor høve til å motvise hypotesa di. Eg meiner altså at det eksisterer brukarar her på forumet med usjølviske motiv. For å finne ein bokelskar med nettopp desse eigenskapane skal det ikkje meir til enn å kaste eit blikk til høgre, på min kjære sambuar. Dette stakkars menneske er nemleg ikkje medlem av bokelskere av eige interesse, men som ein følgje av tvang frå mi side. Dette kan kanskje virke som eit aggressivt tiltak, men tru meg, om ein lever med eit individ med eit litterært inntak som er avgrensa til teikneseriestripene i dagbladet, kan ein ynskje å presse litt på. Uansett, så hjalp ikkje medlemskapet på bokelskere og eit minstekrav på 12 bøker i året, til å heve min sambuars litterære horisonten, men eg er sikker på at det er mange andre dedikerte bokelskere som har nytta liknande tvang over sine ukultiverte koner og menn, og kven veit, kanskje dei har hatt meir hell med seg enn kva eg har hatt. =)

Du får unnskylde denne lille avstikkaren. Når det kjem til denne skremmande, usjølviske brukaren du maler eit bilete av i innlegget ditt, synes eg det minner lite om dei bokelskarane eg har merka meg her på forumet. Eg trur heller du har truffe blink når det kjem til korleis ein sjølvsentrert bloggar tenkjer før han velgjer å spreie sine lysande innlegg. =)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ingen mor er noen gang helt og holdent slik et barn ønsker seg at en mor skal være, og det gjelder vel motsatt vei også.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg husker da jeg gikk gjennom 1800-tallet i kunstgallerier, så besatte de var av haremer. Dusinvis av malerier av haremer, tykke kvinner henslengt på divaner med turbaner eller fløyelskapper på hodet, mens de ble viftet med påfuglhaler og en evenukk i bakgrunnen sto vakt. Studier i stillesittende kjøtt, malt av menn som aldri hadde vært der. Disse bildene skulle forestille å være erotiske, og jeg syntes de var det da. Men nå ser jeg hva de egentlig forestilte. Det var malerier av skinndødhet. Av venting, av gjenstander som ikke var i bruk. Det var malerier av kjedsomhet.

Men kanskje kjedsomhet er erotisk, når det er noe kvinner gjør, for menn.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Heidi HoltanHelge-Mikal HartvedtBerit B LieEileen BørresenHanneHelena EDaffy EnglundLeseberta_23Elin Fjellheimingar hTove Obrestad WøienMarianneNLesevimsaJulie StensethBeathe SolbergTone Maria JonassenTone HHanne Kvernmo RyeLinda NyrudEvaBjørg  FrøysaaKirsten LundDemeterReidun Anette AugustinVibekeHarald KVannflaskeConnieStig TAmanda AChristin SillibakkenCecilieAgnete M. HafskjoldIngeborg GBenedikteAnniken RøilAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandLaila