Bokelskere.no

Jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste denne boken. En herlig historie.

"Dirk Moeller didn't know if he could fart his way into a major diplomatic incident. But he was ready to find out."

Slik begynner denne fantastiske science fiction historien, hvor helt absurde hendelser blir fortalt med slik troverdighet og bravur at man svelger det rått, for så plutselig å innse hva man leser, og le høyt i sjokk. The Android's Dream er den mest underholdende boken jeg har lest på lenge.

Boken starter med at en menneskelig diplomat fiser ihjel en diplomat fra Nidu-romvesnene. Hvorfor? Det er en lang bakgrunnshistorie som bunner ut i en slakter med hjerteinfarkt. Hvordan? Det er ganske komplisert, men kan kort forklares i at Dirk Moeller hadde stukket noe maskineri oppi rompa.

Dette mordet skaper store problemer, og jorden er nå på randen til krig med Nidu-romvesenen. Men det er håp: Hvis de klarer å komme opp med en spesiell type sau (ja, sau) av rasen "Android's Dream" som Nidu-ene trenger til kroningsseremonien sin, så vil jorden bli spart.

Og hvis du synes fisemord og sauejakt høres utrolig ut, så bare vent. Det er ingenting i forhold til hva som kommer. Jeg kan nevne en lamme-kirke hvis opprinnelse kan minne litt om scientologien...

Denne leste jeg nærmest i ett strekk, var helt umulig å legge i fra seg. En av de morsomste bøkene jeg har lest. Et must for alle som liker humor eller science fiction.

Kjempeflott novellesamling fra humorens mester. Her er det masse moro. En skikkelig gullgruve for Pratchett-fans. Den første novellen, The Hades Business, handler om djevelen som prøver å skape bedre publisitet for helvete. Denne skrev Pratchett da han var 13, og man ser allerede tegn på den store forfatteren han ville bli.
Andre nevneverdige historier er Rincemangle, novellen som etter hvert ble omskrevet og utbrodert til Bromeliad-trilogien. I Turntables of the Night, drar Døden på en disco-fest. The High Meggas er en interessant sci-fi historie om paralelle verdener. Den er nå inspirasjonen bak boken The Long Earth som Pratchett har skrevet sammen med Stephen Baxter. Gleder meg til å begynne med den. I tillegg er det flere kortere Discworld-historier. Blant annet The Sea and Little Fishes, som Pratchett opprinnelig skrev til Legends-samlingen til Robert Silverberg. En flott historie om Granny Weatherwax og den årlige heksekonkurransen. Og i Troll Bridge får vi et gledelig gjensyn med barbaren Cohen.

En under middels fantasy-historie. Begynnelsen, hvor Tyrion og Teclis er i sumpen og slåss med øglemenn for å finne et legendarisk sverd, var bra skrevet og spennende, men boken tapte seg en god del utover. Den ble litt kjedelig og langdryg. Det tøffeste med Sword of Caledor er omslagsbildet.

Heldigvis betalte jeg ikke noe særlig for denne boken. Den ble plukket opp i et posesalg (fyll en bærepose med bøker for 100 kroner) hos min lokale bokhandler.
Jeg brukte veldig lang tid på å lese denne. Den fenget meg ikke i det hele tatt. Det ble en daglig plikt å lese et kapittel, bare for å bli ferdig med den. Historien baserer seg på maya-myten om at jorden går under i 2012, men det hele blir bare kjedelig og uinteressant. I tillegg er det to paralelle historier, en i nåtiden og en på 1500-tallet, og jeg har aldri likt den type bøker som hopper mellom to historier. Synes det ødelegger flyten i fortellingen. De magiske krystallhodeskallene som skal redde verden er ikke troverdige, og det blir aldri forklart hva de gjør, eller hva som skjer hvis de ikke blir plassert på rett plass til rett tid. Fienden som prøver å stoppe Stella fra å plassere krystallhodeskallen er også skuffende. Forsøkene på å ta dem virker veldig halvhjertet helt til rett før slutten. Nei, denne vil jeg ikke anbefale til noen. Se heller filmen 2012.

Fikk hele syv bøker i år, den nyeste til Robin Hobb, de tre siste av Terry Pratchett, Zom-B av Darren Shan (allerede ferdiglest) og en av Tim Lebbon. Min søster syntes det var veldig stas å gi meg The World of Poo.

Dette er en skikkelig tøff og brutal bok. Og det har ingenting med zombie-invasjonen å gjøre. Det meste av boken foregår fr den starter. Hovedpersonen B Smith er en usympatisk London-bølle. Stjeler, mobber og lager bråk. Jeg likte absolutt ikke B i begynnelsen, nå er jeg litt mer usikker. Faren mishandler både B og moren, og er i tillegg en skikkelig rasist. Det er tydelig at faren har påvirket B, og har nok skylden for at B er såpass en ugangskråke. B innser dette selv, med et skikkelig støkk, da skolen drar på en Holocaust-utstilling på museet. Nå må B ta et oppgjør med seg selv og sitt forhold til faren. Og så kommer zombie-invasjonen og setter det hele helt på spissen. Når katastrofen er der, og man må kjempe for å overleve, da finner man ut hvem man virkelig er. Jeg kan sitere faren til B når de er på flukt og zombiene holder på å ta dem: "Hiv svartingen til zombiene!".
Dette er en ganske sterk bok, både emosjonelt og når det gjelder blodige og groteske zombie-scener. Jeg er litt overrasket over at en slik historie er stilet mot ungdom og ikke voksne.
Det er ikke ofte jeg leser en bok i en gang, uten pause, men denne krevde det. Neste bok i serien (har forstått at det skal totalt bli tolv) kommer ut i januar, og jeg har nå forhåndsbestilt den.

Vindens Navn av Patrick Rothfuss.

Denne kan vel beskrives som en science fiction versjon av Prison Break. Etter nederlaget i forrige bok er Sten og Alex nå krigsfanger. Det er mindre action i denne enn i de andre Sten-bøkene, men desto mer spenning og intriger når de legger rømningsplanene sine. Kjempebra bok. Den spenstige slutten fikk meg til å kaste meg over neste bok med en gang.

Spennende militær science fiction. Denne gangen skifter helten Sten beite og blir kommandør i marinen. Det er ikke så lett, når han må jobbe under en udugelig admiral, men heldigvis har han sin sjarmerende venn, Alex Kilgour med seg. Det er litt vanskelig å forstå den skotske aksenten hans noen ganger, men de fargerike kommentarene hans gjør det verdt den ekstra tiden det tar å tolke hva han sier. Jeg er forresten veldig nysgjerrig på hva som ligger i historien med den prikkete slangen, som han stadig truer med å fortelle. Det er ramsalte romkrigere i denne boken, men den historien er visstnok så grov at Sten forbyr ham å fortelle den.
Action blir det også, slik det alltid er med bøker av Chris Bunch. Imperiet blir truet av invasjon, og selvsagt havner Sten og vennene hans midt oppi det hele.
Som med alle bøker jeg har lest av Chris Bunch så er det mye spennende kriging, litt humor og selvsagt litt dametrøbbel. Denne var mye dystrere enn de andre bøkene i Sten-serien, og krigingen foregår for det meste mellom romskip, men det er jo bra at Bunch, og Cole også forresten, varierer litt så serien ikke blir alt for monoton. Sten-bøkene er perfekte eksempler på skikkelig god militær sci-fi.
Jeg har allerede kastet meg over neste bok, Revenge of the Damned.

Historien starter på 75-årsdagen til John Perry. Han besøker sin kones grav, og så verver han seg til militæret. Min første tanke var at dette må være en skikkelig desperat krig, når de tillater 75-åringer å verve seg. Men jeg oppdaget snart at dette var normen. Hvordan og hvorfor skal jeg ikke røpe. Dere får lese boken selv :-)

Dette er en interessant og sjarmerende bok om gamlinger som drar ut i krig mot blodtørstige romvesener. Særlig i begynnelsen er det mye humor og glimt i øyet blant alt alvoret. Utover i boken bikker den litt over til mer tradisjonell, militær science fiction, og med den noe uvanlige bakgrunnshistorien som engasjerer, blir dette skikkelig bra.

John Scalzi skriver på en måte som får deg til å leve deg inn i historien. Det er de beste bøkene som får deg til å virkelig bry deg om hva som skjer med hovedpersonen. Jeg oppdaget Scalzi da jeg ved en tilfeldighet plukket opp Fuzzy Nation. Like etterpå bestilte jeg denne, som visstnok er hans første bok, og den skuffet ikke. Jeg vil nesten si at Old Man's War er bedre. Jeg skal garantert lese mer av denne karen.

Boken kommer forresten ut på norsk i januar.

En krasjet romskip bringer med seg dødelige romvesener, kalt Primuls. Den vettskremte lokalbefolkning ber om hjelp fra Iron Snakes Space Marines. De sender en kriger, en vanlig, menig krige. Det er vanligvis nok, sier han.

Slik begynner Brothers of the Snake, et heftig action-eventyr satt i Warhammer 40,000 universet. Som du sikker skjønner, så er dette en bok om skikkelige tøffinger. Vi følger Priad og hans kampfeller i Iron Snakes gjennom flere vanskelige oppdrag, fra hans første solo-oppdrag mot Primuls (som jeg tror er et annet navn for dark eldar) til en voldsom krig mot orker.

Dan Abnett beviser her nok en gang at han er Warhammer-kongen. Jeg vil nesten driste meg til å si at denne er bedre enn Ravenor bøkene. Muligens fordi denne har et mye mindre persongallerie så man slipper å konsentrere seg så mye. Det er bare å lese i vei og la seg underholde. Historien er satt sammen av flere kortere fortellinger, som alle henger litt sammen. Alle var spennende, (og varierte) og jeg fikk hele tiden lyst til å lese mer. Dette er den typen bok man blir lesende til langt på natt.

Mange Warhammer-bøker kan være litt forvirrende i begynnelsen hvis man ikke kjenner til universet, men jeg syntes denne virket som den var veldig grei å forstå. Tror nok at denne kan være et godt sted å starte hvis man vil prøve serien.

Thong the Barbarian meets the Cycle Sluts of Saturn av Steve Perry og Michael Reeves.
Har ikke lest den, men den høres jo litt... spennende ut.

Tredje luke i Black Librarys adventskalender inneholder en snedig liten krimhistorie hor Zavant Konniger og hans assistent Vido løser en mordgåte på et sjarmerende og Sherlock Holmes-aktig vis. Kalenderens beste novelle hittil.

Bak andre luke i Black Librarys adventskalender ligger ikke fortsettelsen på første luke, men en helt ny historie av Roy Harrison, en debutant i Warhammer-sammenheng. Jeg synes han skriver bra, klarer å bygge opp spenningen og den skumle stemningen. Men selv om den er lengre enn gårsdagens bidrag av Dan Abnett, så er denne også over med en gang den har begynt å engasjere.

Bak første luke i adventskalenderen til Black Library ligger denne korte novellen. Dan Abnett har skrevet Warhammer-versjonen av juleevangeliet, som selvsagt ikke er like hyggelig som originalen. Historien er litt for kort synes jeg. Føles som om den akkurat har begynt så er den over. Mulig dette vil bli en slags episodebasert fortelling og at fortsettelsen kommer bak neste luke i morgen. Blir spennende å se.

Var ganske bra denne. Det kommer jo film om boken også. En del kjente skuespillere der. Han kongen fra serien Tudors spiller Valentine og Lena Heady (Sarah Connor Chronicles) spiller moren. Aidan Turner (Kili fra Hobbiten og vampyren i Being Human) spiller Luke. CCH Pounder som Dorothea og Jared Harris som Hodge. Traileren virker bra.

Litt barnslig er den jo, men jeg syntes den var veldig nostalgisk og koselig. Tror nok alle som spilte de gamle Mega Man spillene på Nintendo vil synes det. Navnene på robotene virker ganske teite nå når jeg er voksen, men alt er jo mye tøffere når man er ung. Wood Man var den enkleste i spillet husker jeg, og mener jeg strevde en del med å slå banen til Air Man...

Litt roligere tempo enn i andre Doctor Who-bøker jeg har lest (kanskje med unntak av de gamle Target-bøkene). Usikker på om det er tempoet eller Baxendales måte å skrive på, men jeg syntes denne var en av de bedre. Man fikk tid til å sette seg inn i situasjonen og bli litt kjent med folkene før all galskapen startet.

Denne likte jeg. Kjøpte den ved en tilfeldighet på Rema av alle steder. Hadde sett rundt om kring på nettet at Novik skulle være bra. Men så ble den liggende en stund i den bunnløse skal-lese-haugen, før jeg tok den frem nå til helgen. Det får meg til å lure på hvilke andre perler som ligger i den haugen :-)

Boken handler om skipskapteinen Laurence som erobrer et fransk skip og finner et drageegg i lasterommer. Egget klekkes og dragen Temeraire velger seg Laurence som sin kaptein. Historien er satt under Napoleonskrigene. Mon tro hvorden de hadde gått om Napoleon hadde hatt drager å krige med?

Dette er et velskrevet action-eventyr, men mest synes jeg at det er en veldig sjarmerende historien om en mann og hans drage. Action blir det mest av mot slutten av boken. Det meste av handlingen foregår mens dragen vokser opp og han og Laurence blir kjent med hverandre. Så kommer treningen for å bli med i det britiske dragekorpset...

Har ikke gledet meg så mye over en dragebok siden jeg leste de første Pern-bøkene, eller kanskje også Joust av Mercedes Lackey. Har allerede bestilt meg neste bok (denne gang på engelsk) og gleder meg til å se hva som skjer videre.

En spennende bok, men også litt skremmende. Den handler om Hyperion, en av de grå ridderne. Han og hans kampfeller må hjelpe inkvisisjonen og romulvene mot en demonisk invasjon på planeten med det passende navnet Armageddon.

Jeg har leste en del Warhammer-bøker nå, men jeg blir fremdeles sjokkert over hvordan Space Marines og inkvisisjonen betrakter vanlige mennesker, og hvor mange de er villige til å drepe for å holde demonenes (og de grå riddernes) eksistens hemmelig. Det er rett og slett ufattelig. Da er det faktisk deilig å lese om hvordan jarl Grimnar og hans romulver fra Fenris setter foten ned og sier nok er nok.

Vi får også høre hvordan det gikk med Zael etter Ravenor-trilogien. Alltid hyggelig å høre om kjentfolk.

Dembski-Bowden skriver veldig godt og lettfattelig. Boken blir aldri kjedelig og jeg synes han har klart å skape en veldig interessant figur i Hyperion, den grå ridderen som er litt mer liberal (om man kan bruke det ordet) enn sine kampfeller. Jeg skjønner godt at Black Library har begynt å gi ut bøkene hans i hardperm, til tross for at han ikke har skrevet så mange bøker for dem enda. Jeg gleder meg til å lese mer fra ham.