Bokelskere.no

Stoner er ei formidabel bok om å gå igjennom livet stillferdig. Må lesast!

Dette er en vakker og en trist bok. Den er så stille og rolig, og forteller med en vennlig og empatisk stemme fortellingen om livet til Stoner. Du får så utrolig sympati for denne mannen og synes så veldig synd på ham når livet ikke blir slik han hadde tenkt. Boken er nydelig skrevet og historien flyter fremover uten å stoppe opp i floskler og klisjeer.

Denne romanen har av de aller fleste fått en utrolig god kritikk. Denne vurderte jeg lenge å lese og etter en lang tid har jeg også fått lese den. Boka var fengslende, gripende og fantastisk skrevet. Boka innholdet alt fra et menneskeliv med høydepunkter og nedgangstider som var godt beskrevet og gjenkjennelige for de fleste. Denne boka har nå blitt en av mine favorittbøker den ga meg så mye. Jeg skal absolutt lese den igjen.

Fantastisk! Hva skal man lese etter å ha lagt denne fra seg?

Gosh! Så kjedelig! Hadde så lyst til å like den, men det var komplett umulig. Gav opp etter halve boken.

En roman om livets motgang

Når man først ser forfatternavnet er det lett å tenke på den berømte Hollywoodkomponisten John Williams, men som vi alle vet så er det ikke samme person. De har bare samme navn.

Et vanskelig og usynlig liv
I Stoner har Williams skrevet om romanfiguren William Stoner som vokser opp hjemme hos mor og far, på en gård i Missouri, USA, og de må klare seg med det de har. Foreldrene hans er fåmælte, spesielt faren så de diskuterer ikke all verdens. Williams oppgave er å hjelpe foreldrene med å ta vare på gården og ta over gården når den tid kommer. Når han er gammel nok blir han sendt til universitetet for å studere agronomi, men i all hemmelighet skifter han studieretning og bestemmer seg for å studere litteratur istedet. Han forelsker seg totalt i livet som akademiker selv om det ikke er en enkel vei å gå. For William, er livet alt annet enn enkelt og enklere blir det heller ikke. Han finner seg en kvinne i sitt liv, en respektabel kvinne og familen hennes respekterer ham ikke helt og hun selv oppfører seg kald og fjern mot ham senere i ekteskapet, og etter at han har giftet seg med kvinnen forsvinner kontakten med hans egne foreldre mer og mer. Vil livet til William noen gang bli enklere, eller kommer han alltid til å være en anonym figur som ingen kommer til å sette pris på?

Stoner ble først utgitt i 1965, og for første gang utgitt på norsk i 2014. Dette er en bok mange har forelsket seg i og holder nært sitt hjerte. I fjor var denne den store snakkisen og er det noe jeg er skeptisk på er det bøker som blir hauset opp fordi som regel blir jeg skuffet over bøker jeg leser som allerede har fått stor oppmerksomhet. Jeg får sjeldent den samme oppfatningen som andre. Men det er ikke første gang og jeg står ofte alene når det gjelder meninger. Er det bøker jeg elsker, er det bøker andre ingen har særlig sansen for og omvendt. Man blir vant til det også. Til tross for at jeg ikke ble forelsket i denne, så er det en svært god bok og jeg forstår utmerket godt hvorfor så mange har denne som en av sine favoritter. Fordi denne romanen er svært realistisk og det er vanskelig å ikke føle sympati for William.

Følge strømmen eller gå egne veier?
Motgang er en del av livet og noen får mer motgang enn andre. Det er lett å relatere seg med William til tross at man har forskjellige liv. Man vil at han skal få det bedre selv om ting til tider ser svært mørkt ut. Han er bare en vanlig fyr, med et helt vanlig liv som vil gjøre det bra, men livet er ikke ensporet og man vet aldri hvordan ting kommer til å bli. Under hele boka sliter William med avgjørelser. Skal han ta avgjørelser som gjør foreldrene hans og de andre rundt ham fornøyde, eller skal han ta egne avgjørelser som kanskje kan skape større trivsel for hans egen del? Skal han dra ut i den første verdenskrig som de to gode kameratene hans gjorde, eller skal han leve livet sitt som før på universitetet? Hele tiden tæres han på hva som er "rett og galt" avgjørelser. Skal man leve etter hva andre mener er "best" å gjøre eller skal man gå egne veier? Det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre og da må man bare lytte til seg selv og magefølelsen.

Stoner er en nøktern og realistisk roman om en fyr som er lett å relatere seg til og få full forståelse for. Dette er et godt eksempel på hvor monotont livet av og til kan virke, og likevel forsøke å overleve så godt man kan. Det jeg savnet mest med boka er å bli enda bedre kjent med William til tross for at det er lett å relatere seg til ham. Hva jeg mener er at han kan lett bli for anonym, at det er av og til vanskelig å "få tak på ham", og at han nesten er som en skygge av seg selv, men samtidig er det lett å forstå hva han føler og går gjennom. Selv om Stoner ikke ble en storfavoritt, så er det en bok man ikke glemmer så lett og som er vel verdt å ha i samlingen.

Det er bare å slutte seg til den gode mottagelsen. Den treffer ett eller annet midt i hjertet. Særlig spennende er det å følge Stoners utvikling som lærer og hvordan han opplever at han blir en bedre formidler. Det ser vi i teksten også, og jeg skulle ønske jeg kunne fulgt forelesningene hans. Det er sikkert fordi jeg for lenge siden studerte litteraturvitenskap og husker hvordan enkelte forelesninger etterlot en sitrende vitebegjær. Jeg er snart ferdig med boken og gleder meg til resten, men det føles litt ve,odig å forlate den god Bill Stoner.

Jeg tillater meg å innlede min omtale med vår felles venn Quijote som skriver dette om denne boken:

"Stoner var faktisk (nesten) så god som reklamen ville ha det til. Fleire har sagt at historia om Stoner blir fortald lågmælt - ja, men også intenst, og det er vel dette som gjer at ein lyt ta fram klisjeen om at ho er så vanskeleg å legge frå seg. Sjeldan har eg opplevd at språk, handling og tematikk kler einannan så godt og går opp i ein nesten suggererande syntese. Romanen er meisterleg komponert; replikkar frå den fyrste delen får meining utover i boka og er med på å konstituere det universet som handlinga utspeler seg i. Eg kan forresten ikkje hugse å ha lese ei så god skildring av å døy som her."

Dette fant jeg var som om jeg selv skulle skrevet det. Bare at jeg kunne ikke formulert meg slik på nynorsk.
Det jeg vil legge til for egen del: For meg ble dette en trist bok. Men ved ettertanke: Hvor mange er det som har et vellykket liv fullt ut. Kanskje det er kun "heltene" i romaner av denne art som fremstår som enere. Men , hvor mange tapere er der egentlig i massen av mennesker, og gjennom historien, til alle tider. Slitere som står på og kanskje aldri- hverken i eget lys eller omgivelsens skjær - er noe som helst. Stoner er tydeligvis en meget god lærer , kanskje for god, slik at han gjør andre lærer til fiender? Misunnelse synes å være tydelig tilstede her. Og lykke? Jo, hovedpersonen hadde jo virkelige lykkelige øyeblikk , selv om dette -særlig i sin samtid- var en vederstyggelighet- fordi han måtte begå utroskap for å oppnå det. Tror ingen likevel vil dømme, enn si fordømme ham for det, slik livssituasjonen han var. Boken virket troverdig og mange vil kanskje savne at hans motstander på Universitetet fikk et nederlag. Dette skjedde ikke, en hver forfatter måtte vel finne det fristende. Å gi Stoner en oppreisning. Det gjør den for meg enda mer troverdig. En bok jeg vil huske og som jeg faktisk hadde vanskeligheter med å legge fra meg. At forfatteren kjenner miljøet på slike universitet godt, kommer ikke som noen overraskelse. Jeg ga den en 6er.
Kunne ikke annet.
NB: Jeg kunne ikke kommet i gang med denne omtalen, hadde det ikke vært for Quijote som jeg har sitert innledningsvis. La det være sagt.

En veldig betagende roman som ordsetter mange av de hverdagsdrama et voksent menneske kan gjennomgå.

Boka handler om livet til en mann. Det er et liv uten de helt store begivenhetene. William Stoner er arbeidsom, samvittighetsfull Bare én gang viser han seg fra en heller sta og ubøyelig side. William Stoner kommer fra en fattig bondefamilie i Missouri. Han må tidlig ut og arbeide på åkrene med faren. Jorda er skrinn og gården er lite lønnsom. Men nye kunnskaper om dyrkningsmetoder kan forhåpentligvis gi større avkastninger. Faren bestemmer derfor at sønnen skal studere landbruk ved universitetet i Missouri. Han får bo hos noe slektninger mot at han hjelper dem med arbeid. Det er et fireårig studium Han tar fatt uten noen glødende interesse. Gløden kommer derimot da han ved siden av tar et kurs i litteratur. Blant annet blir han fengslet av den originale læreren, Sloan. Også læreren fatter interesse for denne fåmælte studenten og oppmuntrer ham til å stå på. Snart har han kuttet ut landbruksstudiene og viet seg helt og holdent til litteraturen. Det skal ta lang tid før han tør fortelle dette til foreldrene. Etter hvert får han to gode venner blant studentene. Første verdenskrig bryter ut. Mange studenter, blant annet de to vennene hans, bestemmer seg for forlate universitetet og reise til Europa for å delta i krigen. Stoner nøler, og etter grundig betenkning bestemmer han seg for å ikke reise. Han gjør unna eksamener, får etter hvert en hjelpelærerstilling og tar fatt på doktorarbeidet. Krigen tar slutt. Bare den ene av de to vennene hans, Finch, vender tilbake. Den andre har falt under kamp i Frankrike. En gang Stoner er til stede i et selskap, får han øye på en ung kvinne, Edith, som tiltrekker ham sterkt. Den ellers så sky akademikeren henvender seg direkte til henne i klare ordelag. Han blir introdusert for foreldrene hennes, en litt snobbet, fornem familie som ikke uten inngående granskning går med på å ta ham til svigersønn. Edith selv er underlig passiv og tilbaketrukken under dette. Ekteskapet med Edith blir aldri lykkelig. Hun isolerer seg, trekker seg tilbake til sitt eget rom og lever sitt eget liv der, ofte under påskudd om at hun ikke føler seg bra. Så får hun plutselig for seg at hun vil ha barn og opptrer voldsomt og grådig. De får en datter som får navnet Grace. Mens hun er liten, er det først og fremst faren som tar seg av henne. Grace sitter inne på farens arbeidsrom, og mens han arbeider på en bok, pusler hun med sitt. På denne tiden ligger moren mest til sengs. Det oppstår en nær og god kontakt mellom far og datter. Edith får så for seg at de trenger mer plass, de må skaffe seg sitt eget hus. Hun drar hjem til faren sin, bankmannen, og skaffer dem et lån. Stoner protesterer lånet er altfor stort i forhold til hans inntekter. Men Edith er ubøyelig. Nå får hun plutselig mye energi og drar rundt for å se på hus. For å kunne betjene lånet må Stoner gi opp boka han skriver på og i stedet påta seg ekstratimer. Edith får kontakt med en teatergruppe, og en tid er huset fylt med teatervenner. Så mister hun interessen. Neste prosjekt er Grace. Hun finner aktiviteter til barnet, dytter på henne nye interesser og venner Så får hun for seg at arbeidsrommet til Stoner kan komme til nytte for henne selv og forviser ham til en liten overbygd veranda. Under alt dette viser Stoner seg ytterst tålmodig. Han tar aldri opp kampen med den intrigante Edith. Den eneste ordentlige kampen han utspiller, foregår på universitetet. Stoner er glad i å undevise. Han regnes som en god lærer, og studentene strømmer til kursene hans. Studievennen Finch er på vei til åbli dekan. Stoner streber ikke etter noen administrativ stilling. Han holder kurs for blivende doktoanter. En av studentene her er Charles Walker, en mann med forkrøplet arm og bein. Da det er Walkers tur til å holde sitt obligatoriske innlegg, har han stadig unnskyldninger og klarer å få det utsatt. Da det endelig kommer, er det formulert mer som et angrep på en annen student enn som svar på det oppgitte temaet. Stoner kan ikke annet enn å gi mannen en ikke-bestått karakter. Walkers veileder er Hollis Lomax, en pukkelrygget professor. Han betegner Walker som en særdeles lovende student. Under Walkers muntlige eksamen er Stoner en av utspørrerne (noe han selv helst ville ha sluppet). Spørsmålene han stiller Walker er enkle og svært sentrale. Likevel kan ikke Walker svare riktig på noen av dem. De andre delene av eksaminasjonen gikk realativt greitt, men på bakgrunn av stor uvitenhet påsentrale felt, kan ikke Stoner gå inn for at denne mannen skal bestå eksamen. Han må for all del ikke bli lærer, tenker Stoner. Avgjørelser skaper stor splid mellom ham og professor Lomax. Stoner blir helt uberettiget beskyldt for å henge seg opp i en persons ytre lyter. Senere skal det ansettes en fakultetsleder. Lomax blir ansatt. Nå får han en mulighet til hevn. Han gir sin ”fiende” Stoner en svært ugunstig timeplan og tar fra ham undervisningen på de interessante videregående kursene. Det er først når Stoner tar opp kampen og bruker stoff og eksempler fra doktorkursene i undervisningen i oppgaveskriving for de helt ferske studentene, at Lomax må gi seg. På denne tiden forelsker Stoner seg på ordentlig. Han kommer sammen med en av sine tidligere studenter, Cathrine. De forsøker å holde forholdet hemmelig. Han besøker henne bare i smug. Men så advarer vennen Finch. Lomax har fått rede på det og truende til å stelle i stand en skandale. Det ender med at Stoner bryter forholdet, og Cathrine sier opp og flytter til et annet universitet. Hjemme har også Edith oppdaget forholdet og gjør tilværelsen sur for mannen. Grace har vokst til og blitt student. En dag kommer hun hjem og forteller at hun ved et feilgrep er blitt gravid. Noren er hysterisk, men faren tar det helt rolig. Moren forlanger at Grace skal gifte seg straks, til tross for at Grace ikke har noen følelser for barnets far. Etter et kort ekteskap dør mannen, og Grace selv utvikler seg til å bli en drikkfeldig kvinne. Det er først og fremst besteforeldrene på farssiden som kommer til å ta seg av barnet. Da Stones pensjonsalder nærmer seg, blir han syk. Aller siste del av boka er viet tankene hans mens han skrider fram mot døden.