Viser 21 til 29 av 29 omtaler

Vakker og lettlest bok :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fantastiske skildringer fra India. Jeg har levd meg skikkelig inn i fortellingen. Ville ikke den skulle ta slutt. Boken var varm og god.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lettlest med noen fine skildringer

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vakker og rørende historie, lært mye om India jeg ikke visste

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Boken er merkbart lettlest og tidvis frustrerende å lese, men problemene som utforskes er svært reelle. Det er et sterkt tema og en viktig histore. Romanen gir et godt bilde av det komplekse India, og vanskeligheten med å bringe opp et barn fra en annen etniske tilhørighet.

Tankevekkende hvordan beslutningene som er fattet for oss eller av oss, kan forandre livet vårt så betydelig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fort lest og fort glemt. Spennende tema, men ikke godt skrevet, språket er ganske dårlig. Det er heller ikke oppgitt hvem som har oversatt boka. Det savner jeg, oversetterne skal med.
Jeg lurer på om kalkun serveres med tyttebær i USA?? Det nevnes i boka at de spiser kalkun med tyttebær. Tror nok det skal være tranebær / tranebærsaus. Er det forfatteren eller oversetteren som har bommet her??
Altfor enkel beskrivelse av forholdet mellom mor og datter i California, som sagt fort lest og fort glemt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

vakker historie, også trist og interessant

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boka leste jeg i en jafs, men hm..hva skal jeg si? At den er "et mesterverk" som det står bakpå, er virkelig ikke sant. Jeg ble veldig nedslått underveis over det tafatte språket. Her skjer det bare ting, that´s it. Historien var grei nok, men det var da veldig opplagt hva som skulle skje? Jeg fikk litt "Shantaram-feeling" underveis, men det ga seg fort. I den var det tross alt en nerve og puls, det opplevde jeg ikke her. Skuffa.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Om å falle mellom to kulturer

Forfatteren Shilpi Somaya Gowda er vokst opp i USA og er datter av foreldre som i sin tid emigrerte fra Mumbai i India. Det som i sin tid inspirerte henne til å skrive "Indias datter", var et opphold som frivillig ved et barnehjem for foreldreløse i India i 1991. Så vidt jeg vet er "Indias datter" hennes første og eneste bok så langt.

Lille Usha blir født i Dahanu i India i 1984. Moren Kavita er fra seg av fortvilelse over at hun nok en gang har født en datter. Den forrige datteren hun fødte tok ektemannen Jasu fra henne, og hun så henne aldri mer. Mest sannsynlig ble babyen drept før soloppgang. Kavita er fast bestemt på at denne andre datteren ikke skal lide samme skjebne, og hun trygler derfor mannen sin om å la datteren leve over natten. Før han våkner dagen etter, drar hun og søsteren inn til nærmeste by, hvor hun leverer babyen fra seg til et barnehjem. Siden skal det ikke gå en dag uten at hun tenker på datteren sin, hvordan det har gått med henne, hvordan hun klarer seg i livet, om hun er gift, har fått egne barn osv.

På samme tid i California i USA må ekteparet Somer og hennes indiske ektemann Krishnan innse at de ikke kan få barn. Etter gjentatte spontanaborter får nemlig Somer vite at hun lider av en sjelden sykdom som bringer henne i tidlig overgangsalder allerede i begynnelsen av 30-årene. Etter en del frem og tilbake bestemmer de seg for å adoptere et barn fra India. Tilfeldighetene fører dem til lille Usha, som de velger å kalle Asha.

Asha vokser opp som adoptivdatter av legeparet Somer og Kris. Hun vet at hun er adoptert, og allerede fra hun er ganske liten drømmer hun om hvem hennes egentlige foreldre er. Hun og moren er ikke alltid på nett, og dette fører til at hun som regel vender seg til faren, som hun føler seg mest beslektet av siden de begge er indiske. Somer føler seg avvist av datteren, og jo mer datteren gjør for å markere sin egen selvstendighet, jo mer tar Somer seg nær av dette. Det hele topper seg da datteren i en alder av 18-19 år bestemmer seg for å ta et års opphold i India, og ønsker å bo hos farens familie. En familie Somer aldri har følt seg som en del av, fordi det meste er så fremmedartet og annerledes det hun selv har vokst opp med. Hun innser heller ikke hvor sårt det er for mannen hennes at hun aldri har evnet å møte ham på det som er hans opprinnelse - det indiske. Til slutt går det på ekteskapet løs.

Parallelt følger vi Kavita og Jasu, som etter sønnen Vijays fødsel, velger å flytte til Bombay med drømmer om et bedre liv enn hva landsbygda og feilslåtte innhøstinger kan by dem. Men byen er ikke slik de hadde trodd, og i stedet for velstand må de friste et liv i slummen i begynnelsen. Livet er en evig kamp for å overleve, og den høyt elskede sønnen deres vokser opp i en by hvor det for ham ikke er ærlighet som er veien til velstand, men et liv i kriminalitet ...

I mellomtiden ankommer Asha India og farens familie i Mumbai, med en drøm om å finne sine biologiske foreldre ... Samtidig jobber hun med et journalistisk prosjekt hvor hun intervjuer familier som lever i slummen. Ashas opphold hos sin indiske fars-familie, som representerer overklassen i India, får henne til å forstå - kanskje for første gang i sitt liv - hvor heldig hun tross alt har vært og hvor mye moren faktisk har gjort for henne ... Så spørs det om den lille familien klarer å bygge broer mellom hverandre og på tvers av de stridighetene som har preget de siste årene av deres liv, og hvor viktig det egentlig er for Asha å bli gjenforent med sin biologiske familie ...

Da jeg begynte å lese "Indias datter", kjente jeg på skuffelsen over at boka ikke holdt en bedre kvalitet rent litterært. Historien, som er besnærende nok, er fortalt på en svært deskriptiv måte, og svært lite overlates til leserens fantasi. Det er i det hele tatt svært lite å lese mellom linjene. Språket er enkelt og like frem, og selv gjenkjente jeg få - om noen - litterære virkemidler. I sånn ca. annet hvert kapittel veksler historien fra India til USA osv., og i små glimt følger vi legeekteparet i USA og Ashas biologiske foreldre i India gjennom små og store hendelser fra adopsjonen i 1985 og frem til 2005. Første halvdel av boka var nokså stillestående, synes jeg, men den kom seg veldig etter at Asha ankom India. Innblikket vi får i rikmannsfamilien hun kommer til, og den grelle kontrasten til menneskene som lever slummen, opplevde jeg som svært interessant. Boka ble etter hvert en page turner, og sidene gikk virkelig unna på slutten, lettlest som den må sies å være. Uten at den er å betrakte som stor litteratur av den grunn. Og så ble jeg nok aldri så lite provosert av at forlaget på baksiden av bokas smussomslag har gjengitt et sitat om at boka er et mesterverk. Er det noe denne boka ikke er, så er det et mesterverk. Derimot inneholder boka en gripende historie om hvordan jentebarn behandles enkelte steder i India - noe som ikke minst har kommet til uttrykk på fødselsstatistikken i dette landet i de senere år. Statistikken indikerer at noe mellom 5 og 10 % av jentebarna rett og slett forsvinner etter fødselen. Jeg synes boka fortjener terningkast fire.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Sist sett

Siv ÅrdalStine AskeJulie StensethmgeReidun Anette AugustinTrude JensenKirsten LundAnniken RøilVilde Gran JohansenHanne MidtsundPiippokattaMarit HøvdeBertyTone SundlandStig TTheaKaren RamsvikHilde Merete GjessingMads Leonard HolvikRisRosOgKlagingEllen E. MartolToveKaramasov11VibekeChristoffer SmedaasINA TORNESLise MuntheCathrine PedersenAnneWangBjørg L.BookiacHilde H HelsethHarald KBjørg Marit TinholtEvaHelena EBerit B LieTor-Arne JensenBenteBeathe Solberg