Bokelskere.no

Dette er debutboken til Kjersti A. Skomsvold, og jeg synes hun har fått det veldig bra til. Historien handler om ekteparet Mathea og Epsilon, og i hovedsak at Mathea har oppdaget at hun er en helt ordinær person - til tross for at hun er den beste hun vet om til å åpne doruller akkurat der de er limt, uten å ødelegge noen av arkene under. Fortellingen er morsom, litt trist, har et fabelaktig språk og en sær og mørk humor. Jeg likte denne!

av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Utgitt 2009.

Denne fine, lille boka ble med meg hjem fra biblioteket for en tid tilbake. Jeg klarer ikke å huske hvorfor jeg lånte akkurat denne. Var det en anbefaling på en blogg som gjorde det? Sto det om den i avisa? Jeg husker ikke. Uansett er jeg veldig glad nå i etterkant for at akkurat denne boka ble med meg hjem. Litt om handlingen fra forlaget Oktober sine sider:

""Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg og Epsilon, og hva skal man da med gjenboere".

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre".

Dette er en roman jeg godt kan tenke meg å lese en gang til, om ikke alt for lenge. Jeg angrer på at jeg ikke markerte underfundige avsnitt underveis, eller at jeg ikke dvelte mer ved handlingen før jeg gikk videre. Mye sies nemlig ikke i denne romanen her, man må liksom lese litt mellom linjene. Som om dette skulle være en novelle. Fortellerstilen passer den gamle damen, og gjør at man vil lese videre. Mathea er jo så snål, men samtidig tror jeg alle kan kjenne seg igjen i hvordan hun ser verden og seg selv.

Nydelig bok!

Innimellom er det deilig med korte bøker. Denne boka er ei fantastisk lita perle man lett leser på en time eller to. Ufattelig trist historie, likevel underholdene og morsom. Og man tenker på den i ettertid, hvilket må være blant de ytterste kvalitetstegn. Boka har ikke et eneste unødvendig ord eller punktum, alle ord har en betydning i fortellingen. Jeg trodde ikke en historie om en gammel dame, redd for å dø og med et relativt innholdsfattig liv kunne være så givende.

En pussig historie om Mathea som hele livet har unngått all kontakt med andre mennesker utenom mannen sin. Hun er redd for å bli lagt merke til, og hun er redd for å ikke bli funnet om hun dør alene i leiligheten når hun nå har blitt enke.
Noen morsomme hendelser i løpet av boka, men utover det grep den meg ikke særlig. Jeg gir boka en 2'er.

Et lite under av en bok. Underfundig morsom, klok og meget trist på en gang!

En veldig morsom og sår og snedig liten roman. Et godt eksempel på at en god bok ikke trenger å være handlingsdrevet.

Nydelig, trist, tragisk, morsom, herlig bok!

Dette var en bok det var en fornøyelse å høre! Anne Marit Jacobsen formidlet til meg som lytter bokas innhold på en fantastisk måte! Hun klarte virkelig å formidle stemingen på en lun og varm måte, og jeg lo flere ganger underveis. Jeg lo av både forfattererens ordmessige krumspring, og av innleserens herlige måte å lese på.

Historien er jo veldig trist, Mathea som er så redd for å dø uten at noen vet at hun har levd! Dette kunne fort blitt en kjedelig og intetsigende bok, men det er stikk motsatt! Boka fester seg til hjernebarken, og jeg tenker tilbake på den som en humoristisk og herlig bok! I tillegg var det veldig passe kort, 3 CD-plater, drøyt tre timers lytting. Anbefales på det varmeste!

Den fineste debut romanen eg har lest så langt ♥
Dette er en liten, men fantastisk velkomponert roman som gir rom til ettertanke !

Denne boken er fantastisk, komisk og dypt tragisk.