Da jeg leste Rebel of the Sands håpet jeg det ville bli en oppfølger, og jommen ble det dét. Traitor of the Throne er en fin og spennende fortsettelse på historien jeg forelsket meg i.

Amani er fremdeles tøff, rappkjefta og modig. Hun er, som tenåringer flest, i ferd med å finne seg selv. Dette er noe mange tenåringer vil kjenne seg igjen i, og Amani kan være et godt forbilde for mange.

Boken er på engelsk og skrevet i jeg-form. Språket er absolutt ikke vanskelig. Det er lett og ledig, og det flyter godt.

Det skal komme, i hvert fall, en bok til. Denne historien er på langt nær avsluttet. Jeg gleder meg til å lese videre om Amani. Dette er ungdomsbøker jeg anbefaler sterkt. Både for unge og voksne.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word; Traitor to the Throne

Forfatteren har klart å skape en meget troverdig verden i en viktoriansk inspirert tidsalder. En tid da verden er i full forandring, i en blomstrende industriell revolusjon. Vi møter en verdenspolitikk vi kan kjenne igjen, med spillere og agendaer ikke så ulike de vi finner i den virkelige verdenen.

Hovedkarakteren, Isabella, er beintøff, smart, engasjert og elskverdig. Samtidig som hun er dumdristig og en smule korttenkt. Hun er ei skarp dame i en mannsdominert verden. Isabella er ei kvinne som man kan se opp til.

Dette er kanskje den beste oppfølgeren til nå. Den ligger veldig nære A Natural History of Dragons, kanskje til og med bedre. Her er det spenning, kjærlighet og mest av alt drager. Av alle de fire bøkene til nå var denne den vanskeligste å legge fra seg.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: In the Labyrinth of Drakes

Djevelmasken er en meget god spenningskrim, eller thriller om du vil, selv om den er noe annerledes enn de forgående bøkene om Bjørn Beltø. Det er ingen verdensomspennende reise med hemmelige instanser i hælene. Dermed er tempoet noe roligere enn hva vi er vant med.

Helt siden jeg leste Nostradamus` testamente har jeg vært fascinert av måten Egeland setter sammen en historie. De er så godt gjennomarbeidet, så godt skrevet. Jeg har enda til gode å finne et plotthull eller et dårlig sammensatt historieforløp. Det lurer overraskelser rundt hvert hjørne, alltid troverdig, men fullstendig overraskende. Jeg ble tatt på senga flere ganger, og ting er sjelden, om noen sinne, slik vi tror.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Djevelmasken

Til å være en såpass kort historie har Moyes klart å få med en del. Her er det svik, kjærlighet, menneskelige relasjoner og ikke minst karaktreutvikling. Karakterene er forseggjort, spesielt Nell, og hun vokser en del gjennom historien. Boken er lettlest og ble unnagjort på under en time. Dermed er det ganske så imponerende at Moyes får med så mye.

Jojo Moyes skrev denne som en del av et britisk prosjekt for å få flere voksne til å lese. Med andre ord skal den være kort, lettlest og fengende. En novella. I Norge ble historien utgitt som en roman. Forlaget begrunnet valget sitt med at vi ikke har sjangeren novella i Norge. Dermed blåste de opp skriften, la inn bilder og flere blanke sider for å få opp sidetallet.

Ønsker du å lese denne, håper jeg du er forberedt. Ta den som det den er; en kort historie om menneskelige relasjoner. Boken føyer seg flott inn i rekken av Moyes sine romaner. Liker du noen av de, liker du nok denne også.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Paris for én

Frøydis Eiriksdotter. Frilledatter. Høvdingdatter. Viking. Ei kvinne med bein i nesa og reisetrang. En saga for en av historiens oversette kvinner. En flott roman, med masser av historiske personer og fakta. Her møter vi mennene som oppdaget Grønland og Vinland, og kvinnen som ønsker å følge i de store oppdagelsesreisende fotspor. En roman med høyt tempo og action. Anbefales til alle vikinger og kanskje spesielt til de som ønsker å lese flere bøker om sterke kvinner. For full anmeldelse, se Edge of a Word: Kvinnen ved jordas kant

Dette er Peter Newmans debutbok. Den skildrer en spennende verden, en god blanding av sci-fi og fantasy. Den er mørk og dyster, men håpet skinner i form av en ensom figur som bærer et våpen som ikke er ment for han, og en baby. Jeg leste boken på engelsk og jeg vet ikke om den er oversatt til norsk. Språket er vanskelig, med engelsk for viderekommende. Boken er veldig spennende, med store overraskende momenter. For full anmeldelse, se: Edge of a Word: The Vagrant

Voyage of the Basilisk er bok nummer tre i Lady Trents Memoirs, etter A Natural History of Dragons og The Tropic of Serpents. Bøkene er en krysning mellom kostymedrama og fantasy. Satt i en fantastisk verden i en viktoriansk tid er disse bøkene en ren fornøyelse å lese. Det som gledet meg enormt i denne boken var at det handlet mer om drager enn i the Tropic of Serpents. Vi møter også flere forskjellige typer drager enn tidligere. Alltid med et antropologisk syn og en vitenskapelig kjerne. Bøkene om Lady Trent er originale, spennende, morsomme og interessante. De er virkelig i en klasse for seg og jeg anbefaler de varmt. For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Voyage of the Basilisk

See Me handler om kjærlighet, ingen overraskelse, men den har i tillegg andre handlingsmomenter. Den starter som en helt typisk kjærlighetsroman, den er ikke spesielt original i begynnelsen, men etter hvert endrer den tema og tar oss til nye steder. Bak på boka står det at romanen handler om «obsession, reinvention and a love that defies every expectation.» En beskrivelse som fanger boka godt. For full anmeldelse, se: edgeofaword: See Me

Å lese en bok om bøker gir alltid et lite gledesgys. Det er så mange bemerkninger rundt bøker en bokorm raskt vil kjenne seg igjen i. Dessverre fant jeg ikke denne boka spesielt bra. For meg ble den for sær. Plottet i seg selv er spennende, men den ble for rar og forutsigbar. Hvorfor bøker om tivoli og/eller sirkusfolk ofte er sære, vet jeg ikke, men det er en gjenganger. Dessverre ble ikke plottet spennende nok til å veie opp for særheten. Det finnes mange andre bøker som er mer verdt lesetiden enn denne.

For full anmeldelse, se: edgeofaword: De druknedes bok

Kjærlighetens kraft er en frittstående oppfølger av Dagboken. Romanen var en fornøyelse å lese. Den var forfriskende og litt utenom så mange av de andre bøkene til Sparks. Jeg endte opp med å like denne godt. Den er romantisk uten å bli klissete, hovedpersonen er ikke statisk og det dukker opp flere overraskende momenter underveis. Det var også koselig å møte Noah igjen (fra Dagboken), som må være Sparks mest romantiske karakter.

For full anmeldelse, se: edgeofaword: Kjærlighetens kraft

Sparks skriver hverdagsromanser. Han skriver om dagligdagse mennesker som lever dagligdagse liv. I det virkelige liv overlever ikke alle kjærlighetshistorier, dermed kan de ikke overleve i alle bøker heller. Det er greit. Jeg har ingen problemer med det. Problemet mitt var at jeg fikk vite dette på side 12, men skulle fremdeles lese hele boken. Det var som å begynne på slutten og lese fremover. Utrolig kjedelig. Hva er poenget med å lese en kjærlighetshistorie der man vet at de ikke ender opp sammen? Vi ønsker gode slutter. Vi ønsker at kjærligheten skal triumfere.

Jeg vet jeg er streng nå for Kjære John har fått gode anmeldelser, men jeg vil ikke pynte på meningene mine. Denne boken er kjedelig. Det eneste som hindrer den i å få bunnkarakter er forholdet mellom John og hans far. Det finnes ganske mange andre Sparks bøker som er mer verdt lesetiden.

For full anmeldelse, se: edgeofaword: Kjære John

Varsjøen er dyster og lavmælt. Den er elegant og mørk, og skildrer den mørke siden ved norsk oppvekst og hvordan barndomstraumer påvirker voksenlivet. Dette er ingen lettlest roman, leseren må tyde mange små hint og bemerkninger for å få med helheten. Boken har godt driv og en fin rød tråd. Jeg er veldig delt når det gjelder denne romanen.

Jeg ser hvorfor denne boken har fått så mye god kritikk. Jeg ser den gode historien, det dystre og elegante. Dessverre taklet jeg ikke hovedpersonen, noe som trakk ned leseopplevelsen min for mye.

For full anmeldelse, se edgeofaword: Varsjøen

For et fantastisk plott. Stikk flere ulike mennesker inn i en trang bil og send dem ut i det ukjente. For en fin måte å utforske det menneskelige på. Om historien er realistisk? Det er kanskje ikke mange som hadde begitt seg ut på en slik tur, men desperate situasjoner krever desperate handlinger. Og Moyes får det til å fungere.

For det meste har Den ene pluss en fått kritikk ved å ikke være like god som Et helt halvt år. Og det er den ikke. Samtidig er den ikke kjedelig. Jeg hadde lest flere bøker av Moyes før jeg leste Et helt halvt år, dermed ble ikke jeg så skuffet av denne. Forventningene mine var kanskje ikke så høye som mange andres. Denne føyer seg flott inn i rekken av Moyes tidligere bøker, både når det gjelder skrivestil, tema og historieutvikling. For de som har lest flere av Moyes bøker (og ikke bare Et helt halvt år) vil nok denne falle i smak. Jeg anbefaler den i hvert fall.

For full anmeldelse, se: edgeofaword: Den ene pluss en

Denne boken er spennende. Faktisk ganske så nervepirrende til tider. Sparks sier selv at han strevde med å skrive denne historien. Han fant det vanskelig å bygge opp spenningen på en god måte, men han klarte det. Julies vokter er en av de bedre bøkene til Sparks, og er absolutt verdt en lesing. Til tross for det dystre plottet og spenningen er den ganske så lettlest og tar ikke lange stunden å pløye gjennom. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Julies vokter

Ikke det mest originale plottet, kanskje, men gjennomføringen; ohh, den er genial. Jeg ble sugd inn i historien fra første side og nøt hver eneste side helt til slutten i bok tre. Noe som utgjør hele 2130 sider. Forfatteren har virkelig jobbet med historien sin. Her finnes ingen plotthull. Ingen ting er tilfeldig. The Mistborn Trilogy er en mustread innen fantasysjangeren. Jeg sitter med et sug i magen etter den. Den er spennende, uforutsigbar, troverdig og med fantastiske karakterer og karakterutviklinger. Absolutt herlige bøker. For full anmeldelse, se edgeofaword: The Mistborn Trilogy

Tre uker med min bror er en fin biografi. Nå leser ikke jeg mange biografier, men jeg liker å få vite mer om forfatterne jeg leser. Jeg føler jeg har fått litt mer respekt for forfatteren. Nå har jeg møtt mannen bak bøkene. Mannen bak de mange kjærlighetshistoriene som får selv de mest hardbarka til å rødme og smile lykkelig. Og ja, han er en romantiker, men han er også så mye mer. Dette er nok en bok for de spesielt interesserte. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Tre uker med min bror

Nok en midt på treet bok fra Sparks. Det eneste boken handler om er kjærligheten. Det er ingen spenningsmomenter, ingen mysterie. Den ble for lang og for enkel. Det ble for lite originalitet i denne. Det finnes andre bøker av Sparks jeg anbefaler mer enn denne, som Minnenes melodi og Toner fra et piano. For full anmeldelse, se edgeofaword: Et vanskelig valg

Dette er ikke en typisk fantasy bok. Det er ingen kamp mellom det gode og det onde her. Det er ingen dverger eller alver. Dette er en helt vanlig verden, med helt vanlige mennesker, men en verden med drager. Brennan har skrevet en flott og unik fantasybok med en dæsj av historiskroman/kostymedrama. Disse bøkene er så originale og spennende at de er vanskelig å legge fra seg. For full anmeldelse, se edgeofaword: The Tropic of Serpents

Dette er spenningskrim, eller thriller, på sitt beste. Tom Egeland er en mester i å bygge opp historier, da spesielt konspirasjonsteorier. Bøkene om Bjørn Beltø kan lett leses individuelt. Allikevel kan det være lurt å ha lest de tidligere bøkene da Den 13. disippel kommer med noen vitale avsløringer. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den 13. disippel

Tja, ikke en spesiell eller original historie Sparks har begitt seg ut på denne gangen. To mennesker møtes, faller for hverandre, men noe henger over dem og kan trekke dem fra hverandre. Denne boken føyer seg godt inn i rekken av Sparks romantiske bøker. De er relativt like, ikke spesielt overraskende, og kjærligheten ligger over bøkene som en stor klisje. Du får det du ønsker i denne boken. For full anmeldelse, se edgeofaword: En trygg havn