Bokelskere.no

Synes det bare var positivt jeg :) Norli linker inn til siden her, noe som kanskje gir enda flere brukere og lesere!

Hele poenget med å lage en bokomtale er vel å inspirere flest mulig folk, og da er et jo veldig bra at kanskje enda flere ser omtalen!

Dette er den fascinerende historien om hvordan den første norgeshistorien ble til, om mannen som skrev den og om hans tid, - 1600-tallet. Tormod Torfæus (opprinnelig Torfason) var en begavet islending som vokste opp omgitt av gamle norrøne sagaer og skrifter. Interessen for disse førte ham til universitetet i København hvor han en periode var kongelig antikvar og sørget for innsamling og avskrift av de gamle islandske håndskriftene, før skjebnen førte ham til Norge og Karmøy. På kongelig bestilling skrev han der et firebinds verk om Norges historie, mens hans skrivere sørget for avskrifter av de originale islandske sagaene, - som i en periode ble oppbevart i en potetkjeller der! Dette arbeidet, som ble utført på gården Stangeland på Karmøy, var så stort og omfattende at Birgisson skriver at det var tre filologiske institusjoner i datidens Skandinavia: Universitetet i København, Stangeland på Karmøy og Antikvitetskollegiet i Uppsala/Stockholm! Tenk det!

Torfæus gjorde et fantastisk arbeid for å tilgjengeliggjøre de gamle skriftene og var stor i sin tid, både som antikvar og historiker, men ettertiden har ikke visst å verdsette hans historieskriving. Særlig hans form for metode og tilsynelatende manglende kildekritikk har blitt kritisert, og norgeshistorien i fire bind som var skrevet på latin, har ikke blitt oversatt før i våre dager. Det er heller ikke lenger allment kjent at det var på grunn av hans iherdige innsats at vi i dag kjenner så mange islandske håndskrifter, - eller at han for eksempel var den første som mente Vinland måtte være på New Foundland!

Men nå har Birgisson løftet ham frem i lyset og skrevet en fascinerende og lærerik bok om hans liv og gjerning, og jeg føler meg hele tiden i trygge hender. Birgisson har tydeligvis et stort kildetilfang å ta av, og han dikter aldri, men gir oss et verdifullt innblikk i siste halvdel av 1600-tallet generelt og Torfæus liv og virke spesielt. Vi blir ført fra livet på Island, til kongens hoff og det dansk-norske embetsverket i København og til storgården Stangeland på Karmøy. Vi er også med på en skjebnesvanger slåsskamp i en kro i Danmark og bivåner en trolldomsprosess i et rettslokale i Rogaland, men vi føres først og fremst inn i Torfæus’ iherdige arbeid med de norrøne håndskriftene og historieverket hans. Dessuten treffer vi Torfæus’ gode venn og etterfølger som har fått et mer kjent navn i ettertiden: Arni Magnusson. I den forbindelse får vi også en innføring i kildekritikk og forskjellig bruk av sagaene og tilnærming til historien.

Jeg har gjennom denne boken fått tettet hull i min viten og bundet sammen spredt kunnskap til et storslagent bilde som strekker seg ut både i tid og rom. Som det vel fremgår er jeg altså veldig begeistret, og boken kan anbefales til alle som er interessert i eldre historie - både sagaer og 16-1700-tallet! Den fikk en sekser av meg!

For en bok! Tretten fortellinger vevd sammen til et helhetlig bilde av Olive. Hun er på ingen måte noen enkel kvinne, og gjennom bokas mange ulike synsvinkler blir vi kjent med stadig flere sider ved denne pensjonerte matematikklæreren. Boka er klok, lærerik og definitivt til refleksjon og ettertanke. Jeg er imponert over hvor godt kjent forfatteren lar oss bli med Olive, hennes familie og småbyen hun bor i. Denne vil jeg anbefale både menn og kvinner som er ferdig med sin første ungdom. Kanskje lærer du litt om deg selv også underveis? Det gjorde i alle fall jeg....

Tore Kvæven skriver knakende godt!
Fantastisk levende skildringer av mennesker, dyr og natur på Grønland.
Jeg måtte holde igjen og leste så sakte som mulig, for at boka skulle vare så lenge som mulig.
Ble anbefalt denne forfatteren av en venn (husker ikke hvem i farta) og er kjempeglad for at jeg fulgte anbefalingen.
Så jeg anbefaler her boka videre til alle som vil ha en knakende flott leseopplevelse.

Denne selvbiografiske romanen "Tung tids tale" av Olaug Nilssen rørte meg sterkt. Den handler om hvordan det er å være foreldrene til et autistisk barn, og om hvor vanskelig å få den støtten man har behov for. Denne vakre romanen retter seg i du-form til Olaug Nilssens sønn Daniel. De mange beskrivelsene fra dagliglivet gjør stort inntrykk. Jeg bøyer meg i støvet for hvordan Olaug Nilssen makter å skildre livets vanskeligheter med varme og raushet. Det litterære språket til Olaug Nilssen gjør romanen til en spesiell leseropplevelse

En liten roman, dvs en kort roman i antall sider for Elskede Sputnik er absolutt en STOR roman. Fra mesteren Haruki Murakami. Romanen er fra 1999, noe som merkes når personene i boka ringer fra telefonkiosker eller svarer fra fasttelefoner på nattbordet. Eller kjøper papiraviser i kiosken. Verden av i går. Vel…

-handlingen kan godt karakteriseres som et trekantdrama, tre ensomme sjeler som søker kjærlighet hos hverandre, men som av ulike grunner ikke kan få den kjærligheten de søker. Tre ensomme personer som suser som satellitter lik Sputnik av gårde i ensomhetens kalde og mørke verdensrom. Forbi og bort fra hverandre. Trist? Jovisst, men på gjenkjennbart og genialt Murakami-vis.

Elskede Sputnik er 100% superb lesning! I love it! Hehe, uten å røpe mer vil jeg si at leseren vil kjenne igjen flere typiske Murakami-fenomener i boka. Stikkord er: mørke og dype hull i bakken, Jaguar-biler, rike, mektige og dominerende personer med hvitt hår, mm. Gled dere!

Denne boka leste jeg i juni 2021. Den andre covid-sommeren 😢. Elskede Sputnik er nok en bok i min samling av skitbillige loppis-bøker. Bøker på loppis, jeg elsker det!

En særdeles god roman, selv for en ihuga nynorskskeptiker. Språket er bare en nytelse og handlingen, personskildringer og ikke minst naturskildringer er imponerende. Mastefiskens historie er utrolig kreativ fortellerkunst. Jeg er historieinteressert, og dette var som å bli tatt med på en tidsreise tilbake til middelalderens karrige utpost på Grønland. Slukte 150 sider av gangen. Anbefales.

Ja, helt enig!

"BRUDDET Byen som ville ha Brexit" av Yohan Shanmugartnam og Line Ørnes Søndergaard er fire dokumentarserier som har stått på trykk i Klassekampen og som ble til bok. Dokumentarene stod på trykk i 2016, 2017, 2018 og 2019. Handlingen er lagt til byen Boston, Lincolnchire, et par timers togtur nordøst for London. Boston var byen med høyest antall stemmer for Brexit, hele 75,6% stemte for å forlate EU. Boston har stor arbeidsinnvandring fra Polen, Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria som jobber på jorder og fabrikker for luselønn og under Dickens-aktige forhold. Fri flyt av arbeidskraft, fungerer sikkert fint hvis man er journalist eller lege. - Men hvis man er fabrikkarbeider, får man hele tiden høre av sjefen at det står 50 stykker som bare venter på å ta over jobben din hvis du klager. Dette fører til underbetalte jobber og utnytting av mennesker.
I boka møter vi alenemoren Alexandra, som forsøker å manøvre sitt eget og barnas liv gjennom den turbulente Brexit-prosessen. Vi møter også gårdsarbeideren og fiskeren Albert, som er født og oppvokst i Boston, en by fra sine glansdager var en av landets viktigste havnebyer og et bindeledd til Europa.

Liker du å lese om virkelige mennesker og hvordan politiske prosesser er viktige og påvirker folks liv, er dette en bok for deg. Denne boken gir et innblikk i hvordan mennesker lever livene sine i Brexit-kaoset, hvordan usikkerheten om framtida bygger opp fronter mellom arbeidsinnvandrere og den opprinnelig arbeiderklassen, og hvor raseriet kommer til uttrykk i form av fordommer, fremmedfrykt og rasisme. Boka inneholder fotografier. Anbefales.

Takk for at vi fikk bli med på reisen(e), Erika!
Vi er mange som har bladd i atlaset og drømt om å få besøke noen av stedene og landene med rare og eksotiske navn.
Erika Fatland har fulgt drømmen mange ganger! Hun er heldigvis så raus at hun tar oss andre med og lar oss ta del i møter med helt vanlige mennesker som hun oppsøker/støter på. Ofte har disse menneskene også en spesiell historie å fortelle. I tillegg klarer hun på en elegant måte å plassere disse enkelthistoriene inn i den større Historiefortellingen om folk, land og regioner. Imponerende!
På denne reisen får vi minst 14 ulike perspektiv på vår store nabo i øst, Russland. 14 land som alle har grense til denne mektige bjørnen og som har erfaringer med å takle bjørnen både når den sover og ikke minst når den er rasende.
Som forfatteren selv skriver fører reisen til flere spørsmål enn svar. For meg førte det til et behov om å prøve å forstå vår nabo bedre. Takk for tidvis rystende lesning, svært god underholdning og ikke minst lærerik reise!

Denne selvbiografiske boken av og om Åsa Linderborg er en fantastisk skildring av hennes liv med en far som sliter med sitt og en mor som er revet mellom to verdener. Linderborg beskriver så fantastisk godt det kompliserte rundt denne typen forhold hva gjelder følelser og erfaringer. Alle personene har så mange lag og sider og det er det som er så interessant.
Jeg har sett filmen og for den som lurer; filmen står LANGT tilbake for boken etter min mening.
Den får en femmer og ikke en sekser for jeg synes noe av ordbruken mot slutten blir noe sentimental og klisjéaktig, men på en annen side; dette er slik det ble opplevd av forfatteren selv.

Ikke noen vanlig dameroman

Psykologisk thriller for de tålmodige. Først godt over halvveis snører handlingen seg sammen til et dramatisk vendepunkt, som får leseren til å fullføre boka. Inntil da har fortelleren og hovedpersonen brukt mange sider på å utdype sitt mangelfulle selvbilde. I lengden blir det slitsomt med en protagonist som på et utall måter beskriver seg selv som et nek. Først på side 154 møter vi en karakter som faktisk har noe pent å si om vår navnløse antiheltinne.

Tidlig får vi vite at historien ikke er en vanlig dameroman. Med det har du Maurier selv oppgitt et kriterium for vurdering av boka. Nei, noen vanlig dameroman er det ikke.

Når ikkje eg kan kome til London, får London kome til meg. Eg har vore på reise saman med Richard Herrman. Stemmen hans inn i øyra mitt via lydboka. Fantastisk levande og frydefullt. Eg gler meg stort til å reise igjen. Her er bloggen min om boka: Mine gleders by

Åå, så sårt og smertefullt dystert om morsfiguren i denne romanen. Vigdis Hjorth skuffer aldri.

En rørende, tankevekkende og kjærlighetsfylt bok.
Synes denne boken er veldig spesiell, da den minner meg personlig om mitt eget forhold til min far. Min far har vært psykisk syk hele mitt liv, vanskelig å forstå seg på, med mange av de samme holdningene som bokens «Leffe». Det er første gang jeg har lest noe så treffende om følelsen av å skamme seg over den man er glad i.
Leffe blir fanget i en storm av problemer, som er vanskelig for både han og dem nær ham. Boken forteller om hvor viktig det er å følge med på dem rundt deg og strekke ut en hjelpende hånd, samtidig som den vitner om at det er mulig og skape et nytt og rikt liv selv med en tvilsom barndom.

Ja, Andreas Aasen har nok et poeng i at nye begreper som «globalisering» gjerne setter navn på fenomener som har røtter langt tilbake i tid. Skjønnlitterære forfattere, som Jules Verne, har vært gode til å peke på muligheter som først har latt seg virkeliggjøre mye seinere.

Første boka jeg leste i året 2021. Veldig bra! En krim eller snarere en slags thriller dette. Og spøkelser er involvert! På en fin og troverdig måte. Dette med spøkeriene er faen tørke godt gjort! Løsningen, slutten, er veldig overraskende og troverdig. Og det er bra. Ofte gjetter man seg til hvordan ting ender, men ikke her!

Hehehe, jada, og vi tror utrolig nok på spøkelsene, kjøper den biten, også. Ja, dette var bra saker. Språket er glimrende, handlingen flyter lett, sidene snus nesten umerkelig. Du rives med, lever deg inn i handlingen. Jeg triller derfor en solid sekser på terningen for Nattefokk.

Min første bok av Johan Theorin dette. Og Nattefokk gav absolutt mersmak. Boka kjøpte jeg på loppis for skillemynt. Over et år siden nå. Må ha vært i året 2019. Før koronaen stengte loppemarkedene... akk ja.

Gled deg! Lystelig lesing er det ikke, men herregud som den går rett under huden på deg og griper deg med begge hender!