Bokelskere.no

I et normalt tilfelle ville jeg aldri ha plukket opp denne boken om det ikke hadde vært for en vakker jentes anbefalinger (men om en vakker jente ikke ber deg om mer enn å lese en bok, så følger man den oppfordringen uten å mukke). Sannheten er at denne boken fikk meg til å gråte for første gang på 8 år. Det skal sies at jeg var langt hjemmefra, hadde ikke snakket med familien på 3 måneder, og hadde en bror i Boston på samme tidspunkt som både lesingen og maratonbomben fant sted.

Alle disse emosjonelle tilfeldighetene kan ha bidratt til en mer følelsesmessig lesing enn normalt, men det er noen fortellertrekk i denne romanen som sender følelsene på berg-og-dalbanetur fra det naivt morsomme til det dypt alvorlige og tragiske uavhengig av hva som måtte utspille seg i leserens liv (tross alt eksponeres vi for like ting i nyhetene daglig).

På noen tidspunkter blir man så oppslukt av historien at man begynner å lete etter koder som om det var en Brown eller Eco-roman. Så gjennomført er den imidlertid ikke selv om den forsøker å late som på et visst tidspunkt. At dette er irriterende er nok kun for de som benytter mye tid på å løse noe som ikke finnes (som undertegnede), så mitt tips er å lese denne, lese den som den er, og ikke legge mer i det enn nettopp det følelsesregister som Foer kan utløse i denne håpefulle romanen om uskyldigheten blant det meningsløse ondet i noen mennesker.

Det hender ofte at jeg plukker opp en bok og leser på omslaget ut fra at forsiden ser interessant ut - det være seg tittel eller forsiden.

Men derfra til å bli med hjem er et drøyt stykke, den havner som regel tilbake i hylla og et sted på "skal lese-lista". På samme måte som i f.eks klesbutikker er jeg en målrettet kunde, og vet nesten alltid hva jeg skal ha med hjem før jeg går inn et sted. Det være seg i bokhandel eller bibliotek. For at bøker skal tas med på impuls må de enten være veldig tynne, eller ha "sneket seg under radaren" og blitt utgitt uten at jeg har registrert det før den plutselig står der og ikke kan forbigås.

Springer vi til eller springer vi fra?

Anne Grete Preus

En av de kanskje mest fascinerende titler jeg kan tenke meg er Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting.

Det interesserer meg ikke 
hva du livnærer deg med. 

Jeg ønsker å vite hva du brenner for 
og om du våger å møte ditt hjertets savn.


Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du våger å risikere 
og se ut som en tosk for kjærlighet, 
for dine drømmer, 
for eventyret av å være i live.


Det interesserer meg ikke hvilke planeter 
som danner kvadrat til din måne.

Jeg vil vite om du har følt på kilden 
til din egen sorg, 
om du har blitt åpnet 
av livets mange bedrag 
eller om du har visnet 
og lukket deg av frykt for mer smerte!


Jeg vil vite om du kan sitte med smerte, 
min, eller din egen, 
uten å bevege deg for å gjemme den, 
få den til å falme eller fikse den.


Jeg vil vite om du kan være med GLEDE, 
min eller din egen; 
om du kan danse av villskap og la ekstasen 
fylle deg til fingertuppene og tærne 
uten å advare oss om å være forsiktige 
eller realistiske eller å huske begrensningene 
av å være menneske. 



Det interesserer meg ikke om historien 
du forteller er sann. 

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen 
for å være lojal mot deg selv; 
om du kan tåle anklagen om bedrag 
og ikke bedra din egen sjel. 


Jeg vil vite om du kan være trofast 
og derfor være tillitsverdig. 

Jeg vil vite om du kan se skjønnhet 
selv når det ikke er pent hver dag, 
og om du kan la DENS nærvær 
være kilde til ditt liv. 


Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, 
din eller min, 
og likevel skrike til fullmånens sølv: JA!!

Det interesserer meg ikke hvor du bor 
eller hvor mye penger du har. 

Jeg vil vite om du kan stå opp 
etter en natt med sorg og desperasjon, 
sliten og blåmerket til beinet 
og gjøre det som trengs å gjøres for barna.


Det interesserer ikke meg hvem du er 
eller hvordan du kom hit. 

Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden 
sammen med meg og ikke vike tilbake.


Det interesserer ikke meg 
hvor, hva, eller med hvem du har studert.

Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden 
når alt annet faller vekk.

Jeg vil vite om du kan være alene 
med deg selv, 
og om du virkelig kan sette pris på 
ditt eget selskap i disse tomme Øyeblikkene. 



(Oriah Montain Dreamer, Indian Elder)

Enig! Jeg er imponert over at en mann av Mahfouz sin bakgrunn og generasjon klarte å beskrive kvinnenes vanskelige situasjon så godt. Jeg har tolket en sympati for kvinnene og en refs av kulturen ifht kvinner i det jeg har lest av han. Å skrive i en kvinneundertrykkende ånd forbinder jeg med å stille seg på undertrykkerens side.

Jeg er enig. Men uenig.

For hvorfor er det viktigere å strekke seg intellektuelt enn fysisk? (Alle trykkfeil fra og med nå skyldes inntak av rødvin. Altså kulturell vin...)

Jeg forbinder ikke Fosse med så mye, egentlig. Han har absolutt sin verdi. Og interessante tanker. Men når disse tankene slipper gjennom nåløyet og blir sannheter, så...

Jeg er skeptisk til tenkere som ikke gjør noe, og er STOLTE av det. Men jeg har ingen problemer med tenkere som aksepterer at det er akkurat det de er... "Jeg tenker, gjør hva du vil med det..."... DEN liker jeg. Den legger ansvaret på den enkelte.

Hva gjelder Fosses utspill, så føler jeg han på en måte TAR OVER som en slags litterær frelser (ikke mer rødvin til meg), som skal fortelle oss den RIKTIGE LITTERÆRE veien.

Og selv om jeg er villig til å følge en litterær frelser, så godtar jeg IKKE en frelser som sier "leser du mine verker så blir du frelst". Og det er hva jeg føler Fosse sier.

Tror ikke vi skal ta det så høytidelig. Journalister vet å sette ting på spissen og hva vet vi egentlig hva Jon Fosse har sagt og i hvilket nivå han har lagt det på! Det er jo greit å ha en diskusjon om det, men skriv det i snøen. :)

Herlig og fornøyelig, og fantastisk bra lest av Torbjørn Harr! En stor lytteropplevelse, med mange latterkuler underveis.

Humoristisk og underfundig roman om drømmer, livet på bygda, modernisering og fornyelse, gammel kjærlighet, biler, og Norges siste mobilstasjon. Her var bilen i sentrum, ikke pølsesalg, men flere hundre typer filtre!

Jeg har ingen interesse av bil, motor eller andre tekniske spesifikasjoner, men dette var bare en suveren bok å høre på!

Selv om slutten var trist, så anbefales den på det sterkeste til alle som ønsker en god lytteropplevelse, mange artige stunder, nostalgi, og rett og slett en trivelig stund!