Bokelskere.no

Jeg har begynt på denne nå. Å jøye meg, jeg klarer ikke legge den fra meg. Hadde masse planer om husvask, helgepynt osv , siden jeg har fri i dag men boken lokker meg til seg. Setter meg stadig ned , lese litt til og litt til.!! God lesehelg til dere.....grøss.

Herlig møte med Faldbakkens krim! Dette var første bok jeg leste av Faldbakken, og jeg skal helt klart lese mer av ham!

Veldig spennende og god, ingen dødsoner. Samtidig litt rolig bok, ikke så veldig hesblesende med masse aktion.

Skremmende å se hvordan enkelte mennesker kan være i sitt innerste mørke, hvilke handlinger og virkninger som kommer ut av det.

Nitid jobbing av hovedpersonen løser ikke bare den aktuelle saken, men også en tilsvarende sak som er 15 år gammel. Veldig artig å bli kjent med Jonfinn, håper han er politi i noen av de andre bøkene også.

Er helt enig med deg, en vakker bok dette:-)

Virkelig en vakker bok, som sitter igjen langt inni sjelen etter at siste siden er lest. Skulle ønske den var myyye lenger!

Jeg hadde enorme forventninger til Murakami, og var helt sikker på at han skulle være forfatteren for meg. Alle med samme smak som meg skrøyt ham opp i skyene, og Kafka på stranden skulle være den beste boka.

Jeg skjønte veldig fort at Kafka på stranden ikke er mi greie. Likevel fortsatte jeg å lese, jeg skulle lese hele boka, siden dette skulle være den perfekte boka for meg.

Dersom du liker svulstige beskrivelser av en tenåringsgutt tanker, er betatt av tanken på at mennesker har en sjel, liker overtydelighet og karakterer som har fått døtta inn kulturelle referanser i brorparten av replikkene, er Kafka på stranden romanen for deg. Det er den ikke for meg.

Det kan hende jeg en gang prøver meg på noe annet av Murakami. Kanskje Norwegian wood (jeg likte filmen ganske godt) eller kanskje noen noveller, Etter skjelvet, for eksempel, men det blir nok lenge til.

Én ting har jeg i hvert fall lært av å lese Kafka på stranden: Å stole på min egen smak. Det er greit å avbryte bøker jeg skjønner ikke er mi greie, uansett hvor store forventninger jeg har hatt på forhånd. Det finnes jo alltid en alt for stor haug med andre bøker og venter på meg.

Chris Tvedt har så utrolig bra språk og velkomponert plot samtidig som han holder på spenningen til siste slutt! Imponerende!

Voldelig, sadististisk, rå, drivende, spennende, ustrukturert

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre....

Ja det tror jeg vi er (minst) 2 om.

Dypdykk inn i meg sjøl! Var ferdig med denne boka i går kveld, og for meg var dette en bok som bidro til at jeg tenkte mye rundt tema rett og galt og dilemma rundt dette. Tror alle vi kjenner oss igjen i at vi innimellom kan tenke og si at spes sedelighetsforbrytere slipper for billig unna i rettsvesenet. Men derifra til å ta loven i egne hender? Kan det på noe vis forsvares?

Skulle sikkert ha sakt noe kjempe viktig om den litterære formen oss også, men noen bøker har kanskje enn viktigere rolle!

Takk til forfatterne for muligheten til å bli mer kjent med meg sjøl!

Nå er det mange år siden jeg leste den, men den fenget ikke meg heller og nå ryker den ut - ikke bare ut av bokhylla, men helt ut døra...

Er du ute etter "feel-good" bøker er definitivt ikke Siri Hustvedt din forfatter! Hun er dyp, reflektert og krever en god del av leseren. Men så får du i gjengjeld tilbake i lange baner!

Må innrømme at smaken er forskjellig. Leste noe av Anne Karin Elstad for lenge siden, men det gav meg ikke særlig leseopplevelse. Kanskje er jeg kjedelig (hehe), om sommerne lese jeg Haugesund historie (1854) når jeg solte meg. Her var det mye interessant og artige artikler (samt originaler fra byens begynnelse).

Nå har jeg lest boken. Den var vanskelig å legge fra seg. I mitt forrige innlegg, her på denne tråden, skrev jeg at boken rommet mye humor, og faktisk var det mye av det ( jeg lo mye) fram til noe over midtveis. Men etterhvert tok andre følelser tak i meg. Barna ble eldre og skildringene av familien gikk over i et annet spor. På en forunderlig måte ble jeg mer og mer drevet inn i boken og gråten overtok for latteren. Kanskje har det vært vanskeligere for forfatteren å huske detaljer fra tidlig barndom, og som kompensasjon for "huller" i historien har hun valgt en lett og humoristisk måte å skildre de vanskelige årene på? Jeg synes at historien fikk en annen og dypere "klang" fra tenårene og fram til voksen alder. Den siste halvdelen av boken har jeg rett og slett nilest, og det var trist å ta avskjed med den. Dette er en bok jeg vil huske lenge, og inntrykkene vil nok surre oppi hodet mitt noen dager fremover. Forfatteren benytter seg av et enkelt og usentimentalt språk, boken er lettlest og du bare flyter med side etter side. Dette var rett og slett en god og gripende leseopplevelse.

Det er alltid så sørgelig når jeg klapper sammen boka, ferdig lest, og så er jeg igjen alene. Det er som å skulle miste gode venner. Kanskje det er derfor jeg stadig leser flere av Murakamis bøker? For å følge hans karakterer, hovedpersoner, som er de samme gode vennene, men i en annen støpeform. Da er jeg nok evig solgt til hans underfundige verden.

En aldeles nydelig bok, lavmælt og vakkert skrevet.At handlingen er basert på forfatterens eget liv gjør det bare ennå sterkere. På tross av en utrolig flakkende oppvekst og omsorgssvikt av dimensjoner ,med foreldre som lider under rusavhengighet og utrolig egoistisk livsførsel,klarer barna brasene imponerende bra. En bok som jeg kommer til å huske...Anbefales

Noen ganger tar en bok bare tak i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok. Det er jo helt umulig ikke å bli glad den litt "rare" gjengen som man bli kjent i denne boka. Det er mennesker som på hver sin måte sliter med å finne både seg selv og sin plass i samfunnet. De faller på mange måter utenfor. Men sammen så utfyller de hverandre på en god måte. Tror det er det som er så fascinerende og spennende med denne boka. Jeg klarte nesten ikke å legge fra seg denne boka. Godt skrevet og en godt fortalt historie. En av mine absolutte favoritter.

Gavalda er så flink til å skrive dialoger mellom mennesker. Størstedelen av Eg elska ho er dialoger mellom svigerfar og svigerdatter. Jeg er der. Da den ene stopper i fortellingen og spør om påfyll til den andre rister jeg nesten på hodet "Nei takk, fortsett å fortelle du." Snakk om innbilsk leser, plasserer seg selv i fortellingen. Helt logisk er det ikke at svigerfar skal huske alle de detaljene i historien sin, og det etter så mange år, men pytt sann.