Bokelskere.no

Kan du smile gjennom tårer når ditt liv blir knust til støv? Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv? Kan du glemme sorg og smerte, krig og urett, hat og svik? Uten biterhet i hjertet er du meget, meget rik.

There is an art, it says, or, rather, a knack to flying. The knack lies in learning how to throw yourself at the ground and miss.

There is a theory which states that if ever anyone discovers exactly what the Universe is for and why it is here, it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable.

There is another which states that this has already happened.

Why spiders? Why couldn't it be 'follow the butterflies'? Ron Weasley

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way. . . .

Sometimes, being a bitch is all a woman has to hold on to.

Kanskje det er glemselen som gjør det mulig å leve, tenkte jeg i morges. Hvordan skulle vi ellers ha holdt ut vissheten om at vi alle skal dø? At alt det vi har bygget opp, vil forsvinne? Hvordan skulle vi ha maktet å leve med det, om det ikke hadde vært for glemselen?

STJERNENE

Frå eg var fem år var synet mitt uklårt som på ein moldvarp;
eg hadde briller med skjelpaddeinnfatning som aldri var heilt reine
og stjernene såg kvite og disige ut,
uklåre perler på ein fjern himmel.
På femtenårsdagen fekk eg linser av foreldra mine -
små skålforma ting som dreiv inn i synsfeltet over irisane.
På veg heim med dei den kvelden fekk eg brått auge på noko,
kom meg ut til kanten av enga og såg,
forundra og vantru som om Kristus sjølv hadde lækt auga mine,
for stjernene knitra og gneistra
som nyslipte diamantar på fløyelen i gullsmedvindauget, så nært og klårt at eg kunne strekt meg og halde dei,
bore dei heim i mi eiga lomme.
Det var gåva foreldra mine gav meg på fødselsdagen -
stjernene.

Jeg lurte på om det fantes menn her i landet som syklet mange kilometer på ubrøytede skogsbilveier bare for å høre denne lyden på kommunebiblioteket: når en kvinne, en bibliotekassistent, huker seg ned for å sette en bok på nederste hylle og det knaker stille idet beina folder seg sammen.

Nettverkstjenester får frem vår indre hamster. … Majoriteten av brukerne på Bokelskere bruker ikke tiden sin på å være sosiale: De bruker den på å legge inn bøker i databasen. En ren hamsteraktivitet, men folk blir hekta.

I årenes løp hadde mange ting samlet seg på Onkelsullikens gulv. Det er så mye en ikke bryr seg med å ta opp og så mange grunner til ikke å ta det opp. Disse gjenstandene lå strødd rundt som øyer, et arkipelag av det unødvendige og det tapte, han skrittet over dem og rundt dem av gammel vane og de gav de daglige vandringene gjennom rommet en viss spenning og samtidig en følelse av det gjentatte og bestående.

En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.

[...] lykketreff er bare roten til neste bekymring.

Det hjelper på tenkinga å reflektere.

Jeg har bestemt meg for å adoptere Margueritte. Hun blir snart seksogåtti år, best å ikke vente for lenge. Gamle folk har en tendens til å dø.