Bokelskere.no

Greece calling! Jeg skal til Korfu om en drøy uke, og som seg hør og bør liker jeg å lese litteratur fra steder jeg reiser til. Jeg sto og bladde i denne boka på butikken nylig, siden jeg visste den var fra Hellas. Og så oppdaget jeg at den til og med var fra Korfu! Må lese, tenkte jeg, og lånte den på biblioteket. Jeg er glad for at jeg lånte den, for dette er ikke en bok jeg hadde ønsket å bruke penger på.
Historien er ganske forutsigbar. Det ligger i kortene at det blir skjær i sjøen i forhold til Daphnes bryllup med amerikanske Stephen på barndomsøya Erikousa i Hellas, der bestemoren, hennes yia-yia bor. Hun treffer en gresk mann på øya, Yianni, som har et meget godt forhold til hennes bestemor. Hun liker ham ikke med det samme, men vi aner at dette endrer seg, og det gjør det. Daphne jobber og bor i New York og er en driftig karierrekvinne med ansvar for lille Evie. Hennes Yia-Yia har blitt veldig gammel, og har i mange år hatt en nådegave med å kunne lytte til sypressenens hvisken, hun får svar og beskjeder gjennom å lytte til den. Hun kan også spå i kaffegrut, og kan alle historiene i gresk mytologi. Vi får fortalt flere spennende myter om Arakne, Ariadne, Persepone, Hades med mer. Øydamene forteller myter til lille Evie så øynene blir store og våte.

Men altså; en helt grei bok, som har sin styrke i gode miljøskildringer, særlig om mat, dufter, mytologi. (mye mat her, les gjerne Beathes blogginnlegg hvor hun har lett opp og linket til matoppskrifter) Stemningen er gresk, og det var det jeg ville ha. Det er også fint å lese når de er på Korfu og vandrer i gatene. Hvordan folket på øya lever og hvor viktig samhold og tradisjoner er for dem, er også interessant og godt beskrevet, men forsåvidt ikke noe nytt. Kontrasten mellom de amerikanske og greske øyverdiene kommer godt frem, men virker kanskje noe stereotype? Det som også er interessant er en historie om øyfolket som gjemte unna jøder for nazistene under 2.verdenskrig, da dette er bygd på en sann historie som forfatteren har ønsket å formidle videre, siden den er lite kjent.
Alt i alt, en ujevn, men grei bok. Jeg delvis kjedet meg og delvis lot meg fange. Språket er tidvis vel mye forklarende og pratsomt. Slutten likte jeg ikke spesielt godt, noe jeg leser at også flere har reagert på. Sånn vil vi ikke at feelgoodromaner skal slutte, altså. Men kanskje er det tenkt en oppfølger?

Jeg leste et intervju av Jo Nesbø i dag, hvor han bekrefter at Harry Hole ikke er død, noe som noen har vært litt usikre på etter den siste boken , med Harry Hole.
Så da er det bare å vente til forfatteren lar oss møte Hole igjen.

Til å begynne med har boka en spennende handling, men utover i boka er alle hemmelighetene som guttene ikke vil fortelle irriterende. Ting tar unødvendig lang tid og det føles for påtatt at ingen vil fortelle noen ting om hvor de er/hva som er greia/hvorfor de er sinte på hovedpersonen. Det virker som det bare er et virkemiddel for at leseren skal lure på det samme som hovedpersonen samtidig som det virker helt unødvendig for karakterene å fortelle så lite.

Jeg syns sjargongen guttene har lagt til seg er slitsom og for barnslig for min del (ja, jeg vet at det er en bok for ungdom, men likevel...). I tillegg syns jeg språket er elendig. Så mye dårlige formuleringer, så mye rare setninger. Jeg brukte mye tid på å gremme meg over det dårlige språket. Jeg vet ikke om det er et oversettingsproblem eller om språket i orginalen er like elendig. Kanskje noen som har lest begge deler har en formening om dette?

Jeg følte ikke jeg knyttet meg til karakterene. De var alt for overfladisk, og boka var stort sett drevet av handlingen. Jeg syns ikke handlingsforløpet var spesielt troverdig. Så mange ting som blir for lett.

Nei, dette var overhode Ingen vinner for min del!
Ville heller brukt tiden min på å lese noe annet. Hvis du vil ha noe i samme sjanger ville jeg veldig mye heller lest Hunger Games. Til nøds Divergent.

Lurer likevel på hva som skjer videre, men er neimen ikke sikker på om jeg orker å lese den neste...

En veldig bra bok dette. Bra story, spennende og drivende, samtidig veldig interessant, får man til å tenke på hvor sårbare vi er, og hvor stor trussel Islam er. Det er en tjukk bok, og språket er til tider litt "enkelt", men veldig leseverdig allt i allt. Hadde språket vært littegrann bedre hadde det vært en soleklar sekser.

Da jeg var lita var jeg besatt av bøkene: Grøsserne av R.L. Stine, Den vesle vampyren bøkene og Nancy Drew bøkene før jeg gikk over til Stephen King. Begynte med mørke saker ganske tidlig ...

Denne godbiten må du ikke gå glipp av! God driv i boken, og meget godt språk. Anbefales, ps:er første boken jeg har kommet på som blurb;)

Dette var en skuffende dårlig bok for min del. Dette ble oppkok på en rusten spiker, ser ut som hun har tatt alle de setningene som ikke passet inn i de forrige bøkene og tynt en historie ut av de. Mangler den lune og underfundige humoren som de tidligere bøkene hennes har hatt. Lest kun for å bli ferdig og med et lite håp om at den tok seg opp mot slutten. Har du andre bøker som ligger og bare venter på å bli lest? Ja da bruker du ikke tid på denne.

Hver bok gjør stua (soverommet, kjøkkenet, loftet...) litt triveligere. Og hver eneste uleste bok blant dem gjør morgendagen litt lysere. Medisin, ikke sykdom :-)

Oj, ambisiøst å ha færre enn ti uleste bøker liggende... :-P DET skal ikke jeg gjøre... jeg har tenkt som så, at hva om jeg får en periode i livet med dårligere økonomi, slik at jeg må slutte å kjøpe bøker? Det er tross alt en farlig jobb jeg har...

Såååå, jeg har et par hyller med nødrasjon, for å si det sånn. Men innholdet skifter da.

Nå har jeg lest bok nummer to i the Mortal Instruments-serien, og jeg begynner virkelig å like den. Cassandra Clare har skapt en utrolig interessant verden som jeg bare må finne mer og mer ut av. Jeg tror jeg liker denne boka bedre enn City of Bones, den første i serien.

Noe som jeg synes er ganske morsomt og liker veldig godt, er at kapitlene har sine egne titler. Det er sykt lenge siden jeg har lest noen bøker som har kapitler der det ikke bare står "Kapittel 1" osv. Derfor synes jeg det er fint at denne serien har det. Hva liker dere best? Kapitler med eller uten titler? Noen ganger kan titlene bli litt avslørende, men jeg liker de ganske godt. Spesielt de i Percy Jackson-serien.

Som jeg nevnte, elsker jeg verden Cassandra Clare har skapt. Hun har bygget opp verden sin sånn at den virker veldig troverdig, selv om den er utrolig usannsynlig (jeg håper det gir mening.) Men jeg merker at hun har brukt mye arbeid og energi med å lage denne fantastiske verdenen (skulle ønske jeg var en Shadowhunter. . .)
"The worldbuilding" er definitivt det beste med City of Ashes, sammen med handlingen og alt det spennende som skjer. Det som trekker litt ned er at jeg ikke bryr meg så mye om karakterene enda. Kanskje det er fordi dette er bok 2, og jeg må lese flere bøker før jeg får en skikkelig "connection" med dem. Jeg liker dem som karakterer, men ikke mer enn det. Men jeg håper det endrer seg i løpet av serien.

Jeg liker veldig godt hvordan Cassandra Clare har planlagt nesten hele serien på forhånd. Alt hun skriver passer utrolig bra sammen, og det er morsomt hvordan mysterier løser seg gjennom bøkene, som om de var planlagt helt på starten av serien.

Som jeg skrev tidligere, begynner jeg virkelig å like denne serien. Bøkene blir bare bedre og bedre! Jeg har allerede lest bok tre, og elsket den! (Denne anmeldelsen er basert på meningen min av City of Ashes, før jeg leste bok tre.)
Hvis du liker Paranormal-aktige bøker er dette serien for deg! Og hvis du ikke har lest bøker fra Paranromal-sjangeren før, er dette serien å starte med:)
Opprinnelig publisert her!

Sparar bileta til slutt, eg.
Veldig.
Neidå, eg ser nok over dei først, og leitar dei fram igjen når dei får relevans for teksta der eg er i boka.

Altså, hvis muslimer IKKE liker ytringsfrihet, kan de bare dra hjem til Talibanistan og bli der...

Jeg elsker katter, og Dewey er nesten prikk lik en kattunge jeg hadde i fosterhjem. Derfor måtte jeg jo lese denne boken! Til tider er den fantastisk, og da er det gjerne Dewey det handler om. Dessverre blir det litt for mye om "eieren" også, bibliotekssjefen Vicky ved Spencer bibliotek, og jeg ville jo bare lese om den herlige katten.. :) Noe av det er greit nok, for å få et bedre inntrykk av den lille byen, og litt om livssituasjonen til Vicky, men jeg synes det var noen av kapitlene som ble litt langdryge. Likevel en bok det er verdt å lese (spesielt om du er glad i katter), og det er jo fantastisk at en liten katt kan få så stor innflytelse i en amerikansk småby.

• Du ønsker deg et personlig lite bibliotek hjemme
• Du ser etter bokhyller i nettbutikker
• Du behandler de med ytterste respekt. Ren på hendene. Ikke fettflekker. Eselører. Du lar ikke sider krølle seg. Og du legger den i 90 graders vinkel mot bordkanten, ikke åpen og rett ned.

Når du skal på noe viktig, men har ganske god tid på deg, så du bestemmer deg for å stikke innom bokhandelen eller biblioteket, men blir så distrahert at du kommer for sent. Da er du en bokelsker.

en virkelig god bok.!... trist,... men viktig å vite hva som foregikk...angrer IKKE på at jeg las den..

Når det kiler i magen og du kjenner varme og glede av å se på din egen bokhylle og tenke på hvor mange timer med fornøyelse og spenning du har forran deg. Og samtidig ikke klarer å la være å planlegge hvilke bøker du har lyst til å låne eller kjøpe deg :-)

... det første du gjør når du flytter er å montere leselampe over doen.

Boka tar for seg slaveriet i Sør Amerika på midten av 1800-tallet. Jeg synes den var helt grei med gode beskrivelser av slavenes levekår. Imidlertid var det et eller annet med skrivemåten som ikke fenget meg helt. Lange partier med dialoger og noen partier jeg ikke fikk "tak" i trakk boka ned for min del.Tittelen på boka synes jeg ikke passet til innholdet. Måtte etterhvert sjekke originaltittelen da jeg var sikker på at den het noe annet. Men det gjorde den altså ikke. Men for all del-jeg angrer ikke på at jeg har lest denne historien