Bokelskere.no

Den siste boken jeg leste var Life after Death av Damien Echols, leste den ferdig for en uke siden og holder fortsatt på å fordøye den. Boken er en memoir over hans barndom og ungdomstid og de 18 årene han tilbrakte som uskyldig dømt på dødscelle i USA. Saken er omtalt som The West Memphis Three og det er mye uenighet om skyldspørsmålet, men jeg er overbevist om at de ikke ville blitt løslatt om rettssystemet var i tvil.

Det er vanskelig å si akkurat hva jeg likte med den siden jeg fortsatt fordøyer den, men det er en unik historie og innstillingen hans er bemerkelsesverdig. Siden Damien Echols droppet ut av High School er det imponerende å lese boken, det er reflekterte tanker og språket er vakkert. Allikevel sitter jeg igjen med en følelse av at han ikke var helt ærlig og det var noen temaer jeg ønsket at han hadde tatt opp.

Det er sjelden jeg leser bøker om igjen, spesielt etter kort tid, men denne tror jeg trenger en ny gjennomlesing.

Kinesere er vel mangfoldige som oss, og hvis en forfatter velger å støtte det det politiske systemet, eller ikke å forholde seg til det, så behøver det ikke å si noe om hans kvalitet som forfatter. Mitt poeng er at samfunnskritikk og politisk korrekthet er vel og bra, men det er ikke noe kriterium for hva som er stor litteratur. Kanskje er det viktig at noen får sagt noe innenfor systemet, i stedet for at alle stemmer skal være som våre for at vi skal verdsette dem. Her i Skandinavia er det så lett å være kritisk til andre. Jeg synes det er forfriskende at Nobelkomiteen velger noe annet. Jeg har ikke lest noe av prisvinneren, men jeg hørte noen si at det var litteratur med flere lag, og at man forsåvidt kunne legge hvilken mening man ville i den. En annen ting jeg liker ved kineserne, som jeg har lest, er at mange velger å spare penger fremfor å bruke dem, som de blir oppmuntret til for å bidra til at markedet skal vokse, vokse, vokse. Det er en protest, det også. Det er mer ved Kina enn brudd på menneskerettigheter, dødsstraff og medlemmer av kommunistpartiet. Kanskje Mo Yan er en av dem som kan vise oss de andre sidene ved Kina.

Til slutt; et sitat av Mo Yan. "In everyday life, I can be a stoge, a coward and a pathetic worm, but when I write, I have balls to steal, to fuck and to do whatever I want."

Jeg driver mitt eget lille firma, med diverse ansatte.
Vel, når sannheten skal sies, så er det JEG som drar inn alle pengene. De andre ansatte er bare der for å hjelpe meg.
Og så langt er jeg litt usikker på hele staben, det virker som de jobber hardere for å drive meg fra vettet enn de jobber for å hjelpe.

Ta min nestkommanderende, for eksempel. Han heter Operativsystemet Microsoft Windows, men jeg kaller ham bare Windows til daglig. Kanskje det er derfor han oppfører seg litt rart.

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, og Windows skal bevege seg rundt i lokalene og sørge for at alle andre gjør det de skal.
Samtidig skal han hjelpe meg med enkle oppgaver.
Når jeg har bestemt meg for at jeg ikke trenger en bunke dokumenter lenger, så er det Windows oppgave å kaste dem.

Problemet er at den operasjonen normalt foregår på denne måten:
Jeg roper på Windows og forteller at jeg har dokumenter som skal kastes. Windows kommer løpende. For det skal han ha, han kommer som regel ganske fort. Hvis han ikke er opptatt med en oppgave som HAN mener er viktigere enn det jeg har tenkt å be ham om. Men da er han så overbevist om at han har rett, så han gidder ikke engang å sjekke hva jeg vil, han lar bare være å komme inntil han er ferdig med SIN jobb.
Men når Windows da kommer for å kaste dokumentene...
Først må jeg BEKREFTE at jeg vil kaste dokumentene.
Jeg har forsøkt å forklare ham at jeg ikke ville bedt ham om å kaste dokumentene om jeg ikke ville ha dokumentene kastet, men han sier bestandig «det koster ingenting å være SIKKER».
Når jeg har bekreftet at jeg fremdeles er enig med meg selv om at jeg vil ha dokumentene kastet, så setter Windows seg til å TELLE og MÅLE dokumentene. Etter en stund forteller han at «Vi kaster 450 dokumenter på tilsammen 798 sider». Så tar han dokumentene under armen og går i retning søplekassen på kopirommet.
Når han har vært og kastet dokumentene, så kommer han tilbake på kontoret mitt og forteller at «nå er jeg ferdig». Det spiller ingen rolle hva jeg driver med, han bryter av og SKAL ha oppmerksomhet og si han er ferdig med noe. Jeg mener... hadde det enda vært for å fortelle meg at noe hadde gått galt... men neida.

Og når det gjelder den store søplebøtten ved kopimaskinen. Der har jeg mulighet til å fortelle Windows at han skal levere til gjennvinning når dokumentene har ligget der en ukes tid, men om jeg går forbi og ser at det ligger mye søppel i papirkurven, så pleier jeg å be ham om å ta det med ut til gjenvinning med en gang. Og hva tror du han gjør da?
Akkurat.
Først spør han om jeg er sikker. Kanskje jeg vil beholde noe?
Og jeg forteller Windows at "joda, jeg er FREMDELES sikker på at de dokumentene jeg allerede har kastet, de vil jeg at skal forbli kastet."
Så telles og måles alt sammen. Og rapporteres.
DERETTER kaster han dem ut av bygningen.

Slik gjennomfører han omtrent ALLE oppgaver jeg gir ham. Av og til kommer han inn på kontoret mitt og avbryter det jeg holder på med for å fortelle hva han har gjort, andre ganger står han bare utenfor døren min og vinker med en lapp hvor han har skrevet opp hva han er ferdig med. Igjen... jeg er vant til at mine ansatte GJØR det jeg ber dem om.

Ikke at jeg skal klage så mye, for jeg hadde en intern sikkerhetsekspert som skulle passe på at alt gikk rett for seg i firmaet. Brukergruppekontokontroll het han. BGK. Og det var Windows som fortalte meg at vi trengte ham i firmaet. "Da får vi mye bedre kontroll på de ordrene du gir", sa han.
BGK var faktisk enda verre enn Windows, selv om de gikk veldig godt sammen.
Når jeg ba Windows om å gjøre en jobb, som å hjelpe nyansatte på plass osv, da kom Brukergruppekonrtoll trekkende med Windows inn på kontoret mitt mens han ropte «Windows prøver å hjelpe Word på plass i firmaet her, har du bedt ham om å gjøre det?» BGK var ikke akkurat lavmælt heller. Når han ropte så sto hele kontoret stille til han fikk svar. Og jeg måtte tilstå at joda, det VAR jeg som hadde bedt Windows hjelpe Word til rettte på kontoret.
Hva gjorde BGK da? Han slapp taket i Windows og forlot kontoret som om ingenting hadde skjedd. Og Windows, stakkars, brukte flere sekunder på å summe seg og gå tilbake til oppgaven.

BGK var ikke særlig effektiv som sikkerhetskontrollør heller. En gang fant jeg en hel gruppe trojanere som holdt fest inne på D-området. Jeg kunne ikke huske å ha invitert dem, og jeg VET jeg aldri hadde til hensikt å la dem feste vilt der inne. Og hva sa BGK til det? «Jeg spurte dem, og de sa du hadde latt dem få lov...»

Så BGK fikk sparken.

Jeg har to andre sikkerhetsfirmaer som jobbet for bedriften. Det ene firmaet står i døren og passet på hvem som slipper inn, det andre patruljerer gangene for å passe på at alt går rett for seg. De brød seg ikke så mye om hva BGK drev med, og når jeg spurte dem om det, så sa de at de hadde allerede sjekket både Word og de andre nyansatte, og etter deres vurdering så var ingen av dem FARLIGE for firmaet, derfor lot de dem komme inn og begynne å jobbe.
Jeg minnet dem om festen trojanerne hadde holdt. En fest jeg faktisk måtte tilkalle EKSTRAHJELP utenfor firmaet for å få avsluttet, men de to sikkerhetsfirmaene skylder på hverandre. "De skulle aldri ha sluppet inn døren" sier den ene. "De hadde gyldige papirer da de kom", sier den andre. "Hadde du gjort jobben din med patruljeringen, så hadde vi fanget dem før de hadde gjort noe skade."

De har også sine egne ideer om hvem som bør få lov til å jobbe i firmaet.
Med jevne mellomrom får jeg rapporter over hvem de har vist bort fra firmaet, og hvem de har hindret i å gjøre ulovligheter. Noe som er ganske betryggende.
Det hadde faktisk vært helt perfekt om det ikke var for at disse to sikkerhetsfirmaene forsøker å ødelegge for hverandre. Stadig vekk får jeg rapporter fra den ene om at den andre driver med noe «skummelt». Hva dette «skumle» er for noe får jeg ikke vite. Bare at «firma x holder nå på med ...» og så må JEG gå inn og sjekke om dette er ulovlig virksomhet eller ikke.

Men jeg lærer. Og jeg har forstått at når de to sikkerhetsfirmaene ryker i tottene på hverandre, så er det bare å dukke, og sette av tid til å roe gemyttene når de er ferdig med å krangle.

Verre er det når de helt på egenhånd bestemmer seg for å rydde opp. Jeg kan ha ansatt nye personer i firmaet, f.eks. slike som Meny.
Meny ble ansatt for å hjelpe meg å holde oversikten. Hjelpe meg å finne frem.
Windows hadde denne jobben tidligere, men jeg mente han hadde for mye å gjøre, i tillegg til at jeg ikke likte måten han presenterte firmaet på. Så jeg fant Meny. Jeg lot Windows vise ham hvor han skulle jobbe, og regnet med at alt var i orden.

Da jeg litt senere skulle undersøke hvordan det gikk med Meny, og se hvordan han jobbet, så fant jeg ham ikke. Jeg fant Windows på plassen til Meny, der han febrilsk forsøkte å utføre arbeidsoppgaver jeg hadde sagt han IKKE skulle gjøre. (Det var nå EN gang Windows gjorde en jobb uten å fortelle meg om det omgående). Hva hadde skjedd?
Etter litt detektivarbeid fant jeg ut at et av sikkerhetsfirmaene hadde kommet forbi mens Meny jobbet, og funnet ut at han ikke likte utseendet hans. Så uten å spørre noen, så hadde han tatt med seg Meny og satt ham i KARANTENE. Ingen advarsel, ingen informasjon. Det ene øyeblikket satt Meny og forsøkte å sette seg inn i oppgavene sine, neste øyeblikk satt Windows og gjorde de oppgavene mens Meny var sperret inne.
«Men jeg hadde grunn til å gjøre det», sa sikkerhetsfirmaet. «Han forsøkte nemlig å ringe hjem på firmatelefonen.»
Jeg forsøkte å fortelle ham at EN av oppgavene til Meny var å lage en oversikt over VÆRET, og for å få til dette så MÅTTE han faktisk ringe hjem og sjekke hvordan været var. Mannen fra sikkerhetsfirmaet sa at om JEG slapp Meny ut av karantene, så var ALT som Meny kunne finne på å gjøre i fremtiden, MITT ansvar.
Jeg fsa at det ville vært mitt ansvar uansett, for INGEN i hans firma ville kommet hit og hjulpet meg om Meny eller noen av de andre ansatte gjorde noe som ikke bar bra for bedriften. Mannen svarte ikke direkte på det, men han spurte om jeg hadde lyst til å se en liste over alle de ANDRE skurkene hans firma hadde hindret i å utføre ugagn rundt om i RESTEN av verden.
«Jeg bryr meg ikke om resten av verden», sa jeg. «Du har nettopp hindret en av mine betrodde ansatte i å gjøre jobben sin. Hva har resten av verden med dette å gjøre?».
«I hele resten av verden har vi gjort en kjempejobb for mange små bedrifter som din. Der har vi hindret at svært mange skurker har kommet inn og ødelagt firmaer og arbeidsplasser.»

Jeg skulle akkurat til å komme med et veldig skarpt svar, da Windows kom løpende inn døren og fortalte at «Nå er sikkerhetsfirmaet nettopp ferdig med å gå gjennom firmaet. Og de har satt Meny i karantene igjen fordi han forsøkte å ringe hjem.»

Jeg lurer på å flytte hele firmaet utenlands. Ubuntu høres ut som et sted i Afrika, og de som kjenner til det sier at miljøet er mye bedre der. De sier faktisk at Ubuntu er så ivrige etter å få firmaer til å etablere seg der, at de IKKE krever husleie. DET er noe et lite firma som mitt kan vite å sette pris på...
Jeg må kanskje si opp en del av de ansatte, for det går rykter om at de ikke tåler klimaet der nede, men i Ubuntu har de forsikret meg om at de har MER enn kompetente erstattere. De sier også at kriminaliteten er lavere, så jeg trenger ikke TO sikkerhetsfirmaer. Kanskje jeg kan klare meg helt uten, om jeg bare er litt forsiktig med hvordan jeg jobber. Da jeg spurte dem om intern sikkerhet slik BGK hadde drevet med, så lo de av meg. «Det er ditt firma. Du velger hvem du vil ansette. I Ubuntu regner vi med at du vet hva du driver med. Vår jobb er å forsøke å hjelpe deg å drive slik du vil. Det betyr at hvis du savner Windows alt for mye, så har vi ansatte som kan hjelpe deg på en sånn måte at du FØLER det som du har Windows der fremdeles. Bare mindre anmasende.»
Jeg er veldig fristet til å flytte

Hoho. Ari Behn er en rev jeg aldri kommer til å lese.

Nydelig og usentimentalt om sorg. Denne anbefaler jeg!

En flott bok.Vakker historie,men litt trist. Men koste meg når jeg leste den.

Usentimental, morsom, trist, underfundig, lettlest, overraskende og helt spesiell!

Synes alle bøkene er veldig gode. Bøkerne er krydret med deilig humor som jeg bare elsker, det gjør Jussi Adler-Olsen til en av mine favorittforfattere :)

Imponerende debut! Godt skrevet og spennende lesing fra begynnelse til slutt!

En liten, fornøyelig og lettlest bok som jeg kosa meg stort med hele tiden. Anbefales! Fikk også historiekunnskaper fra krigens dager som jeg ikke ante noe om, bra!

Cleeves skuffer ikke ;-)

Fenomenal! For et språk! Tenk å klare å si så mye med så få ord! Genial, kort og godt. Sitter igjen lenge etterpå.

Uforglemmelig! Måtte lese boka i forbindelse med et kurs og uffet meg gjennom mange sider, før det plutselig bare smalt! Jeg var helt fortapt! For noen sansebeskrivelser! For en fantasi! Den er vel nærmest den ekleste boka jeg noen gang har lest, men jeg likte den virkelig! Jeg måtte flere ganger sette nesa nedi boksiden, for jeg syntes det luktet parfyme av boka! Et fantastisk talent til å beskrive sanseinntrykk! Hatten av for Süskind!

Nydelig bok!

Solfuglen er en oppvekstroman fra landsbygda i Nigeria, der Blessing bor med mor, bror og besteforeldre.
Bakteppet er Nigerias oljerikdom, som har tiltrukket seg internasjonale oljeselskaper. Lokalbefolkningen opplever at rikdommen ikke kommer dem til gode - verken i form av arbeidsplasser eller inntekter. Bevæpnede guttegjenger og voldelige Kill-and-go-grupper gjør tilværelsen på landsbygda utrygg.

I disse omgivelsene vokser Blessing opp. Blant flere møter vi den kloke bestemoren, som er jordmor og bistår med fødsler, ofte hos kvinner som har blitt utsatt for omskjæring. Bestefar, som har vært forutseende og utdannet seg til oljeingeniør - men som aldri har fått jobb; når det kommer til stykket, er ikke disse stillingene tilgjengelige for den svarte lokalbefolkningen. Den opprørske broren Eziekiel og moren, som jobber omtrent døgnet rundt for å forsørge seg og familien, etter at far har dratt sin kos. Forøvrig en skare av fargerike og sterke personligheter.

Til tross for at omgivelsene er tøffe og familien opplever mye tragisk, fremstår Solfuglen for meg som en varm bok. Forholdet mellom menneskene er sentralt og godt beskrevet, og det er mange pussige og absurde scener i hverdagen.

Boka er spennende og velskrevet, og har en god "drive". Den byr på masse innsikt i det nigerianske samfunnet. Solfuglen vil nok appellere til alle som likte Drageløperen og Morgen i Jenin (men den er adskillig mer velskrevet enn den siste).

Dette er en virkelig god bok! Anbefales! Gled dere!

Nok en gang en god "filmopplevelse" fra John Hart! Deilig å lese god og velskrevet litteratur!!! Beste Hartboken hittentil er min mening...

En utrolig nydelig og rørende bok!

Denne boka er så bra! Morsom, sår, trist, alvorlig og absurd! I tillegg får leseren innblikk I hvordan det ukrainske folket led seg gjennom 2. verdenskrig. Ei bok som er veldig annerledes både i måten forfatteren skriver på og tematikken. Boka er djerv og forfriskende!

Fullførte "Balansepunkt" - og kjenner at no må eg finne ei bok som gir meg balansen tilbake. Dette var sterkt!

Åhhh, så spennende! Intens og bra! Dette var virkelig bra! Kanskje ikke for hjertet mitt, for du verden som det banket da jeg leste denne boka. Får hjerteklapp bare ved å tenke tilbake på den.

Utrolig spennende. Knyttet opp til gammel kristen tro ang at det til enhver tid er 36 rettferdige mennesker på jorden, som skal oppveie det onde.

Utrolig godt skrevet, merket ikke at boka var på over 500 sider, dette gikk fort!

Overraskende slutt eller løsning (hvis det i det hele tatt var noen løsning.....?).

Håper denne forfatteren kommer med mer!