Denne boka følger tre kvinner i perioden etter første verdenskrig. Hetti jobber som danser og har en bror som ikke har vært i stand til å jobbe etter han kom tilbake fra krigen. Evelyn har også en bror som har vært ved fronten og hun har mistet kjæresten sin i krigen. Nå jobber hun ved et kontor som prøver å hjelpe menn som har vært i krigen med å gjenfinne sin plass i det sivile samfunnet. Ada har mistet sønnen og ekteskapet hennes holder på å gå i oppløsning fordi de har så ulike måter å sørge på.

Boka fortelles vekselvis fra de ulike kvinnenes ståsted og til dels knyttes de tre historiene sammen. Innimellom er det også korte snutter som beskriver den ukjente soldats ferd fra skyttergravene i Belgia til begravelsen i Westminster Abbey, og denne delen av historien var veldig sterk.

Anna Hope skriver veldig godt og klart. Når det allikevel ikke blir høyere karakter fra meg er det nok til dels fordi jeg har lest mange romaner fra første verdenskrig og en god del av dem har vært bedre. En annen bok som også er satt i perioden etter selve krigen, og som jeg synes var betraktelig bedre er Louisa Youngs A heroes' welcome. Jeg synes også Anna Hope til dels benytter for mange klisjeer og historier som har blitt fortalt mange ganger, og bedre, tidligere.

Personlig synes jeg heller ikke det var så spennende å se denne periodene fra kvinnenes ståsted. Jeg foretrekker bøker som følger menn som har opplevd krigen på kroppen, og jeg synes det ble litt for mye dill med kjolekjøp og nye hårsveiser (selv om det absolutt er ting jeg er interessert i i det virkelige liv ).

Romaner å lese ved 100 års markeringen

For alle som liker historiske romaner