Leste du noen gang 84, Charing Cross Road? Hvis du likte den, vil jeg påstå at du vil like denne også. Komposisjonen ligner. Alt leseren får vite, er formidlet via brev som krysser havene og årtiene. I nåtiden brukes også epost og sms. En mann i London med bakgrunn fra mange steder i Europa, og en kvinne i Paris med lignende bakgrunn, finner hverandre via en annonse; kvinnen har et bilde som hun mener fremstiller hennes mor som ung, og på bildet er også noen andre personer hun ikke kjenner identiteten til. Hun har ingen å spørre, så hun setter en etterlysning i avisen.

Hvert kapittel starter med en malerisk beskrivelse av motiver i forskjellige gamle foto. Det at resten av romanen er fortalt gjennom brev, gjør boken levende og handlingsmettet, og det at du må vente på neste brev for å få mottakerens reaksjon, gjør at spenningen holdes konstant. Litt etter litt avsløres fortiden gjennom fotoene og det betrakterne klarer å grave fram på grunn av dem.

Jeg lyttet til denne boken via lydbokappen Storytel i grunnen bare fordi jeg lette etter en bok som ble opplest av Penelope Rawlins. Hun er en fabelaktig leser. Denne romanen har tre opplesere, og i tillegg til Rawlins nydelige representasjon av den kvinnelige hovedkarakteren, gir Jeremy Swift en gripende, levende stemme til romanens mannlige.

Det er ikke skrevet mye om forfatteren, Hélène Gestern, på nettet. Hun er fransk, og hun har vunnet flere priser for akkurat denne romanen.

For den som er interessert i slektsgransking er denne boka oppløftende. Hovedpersonen finner noen bilder som legges ut på nettet og spør om noen vet hvem den ene mannen er. Hun får svar, og sakte avdekkes en kjærlighetshistorie som få visste om. Disse to som kommer i kontakt vet lite om sine foreldre, enten fordi det aldri ble fortalt eller at noe måtte skjules. Noen som kjennes seg igjen?