Jeg drister meg til å påstå at Orlando Figes’ bok «Revolutionary Russia 1891-1991» trolig vil tilfredsstille de fleste lesere med interesse for nyere russisk historie. I dette verket følger Figes den revolusjonære impuls i russisk historie fra slutten av 1800-tallet og frem til Sovjetunionens sammenbrudd og oppløsning.

I forordet drøftes spørsmålet om når 1917-revolusjonen tok slutt. Varte den til borgerkrigens slutt i 1921? Eller er det Lenins død i 1924 som utgjør sluttpunktet? Eller var det kanskje Stalins konsolidering av makten mot slutten av 1920-tallet som markerte slutten av den revolusjonære perioden. Og hva med den store terroren 1937/38? Var det revolusjonens «mønstrøse epilog»? Noen vil også si at det var annen verdenskrig som stoppet den revolusjonære prosessen. Ingen av delene, sier Figes. Revolusjonen varte så lenge Sovjetstaten eksisterte.

Som man forstår av tittelen, går Figes adskillig lenger tilbake enn revolusjonen i 1905, som ofte er startpunktet når historikere skal forklare ideene og prosessene som ledet til februar 1917. Han starter sin fortelling med hungersnøden i 1891 og de problemer denne skapte for tsaren. Nye opposisjonelle grupper oppstod, både liberale og sosialistiske, og tsarens«kontrakt» med undersåttene fikk seg et skudd for baugen. Interessant nok for en bok om den russiske revolusjon, eller snarere det revolusjonære Russland, abdiserer ikke tsar Nikolaj før på side 100 (av 422). Så går det slag i slag: Oktoberkuppet, borgerkrigen, NEP, Stalins utmanøvrering av sine motstandere, den første femårsplanen med industrialisering, kollektivisering, avkulakisering og holodomor, den store terroren, annen verdenskrig, Khrusjsjov og tøvær, Brezjnev og stagnasjon og til slutt Gorbatsjovs reformer.

Som man ser, er dette et oversiktsverk som i hovedsak bygger på sekundærkilder og bringer lite nytt for lesere som kjenner stoffet fra før. Figes gjør ikke så mye ut av sin kongstanke om Sovjetunionen som en langvarig revolusjonær prosess, men går kronologisk gjennom alle de punktene som en kan forvente av en bok om Sovjetunionens historie. Men selv om det det ikke er noen imponerende syntese her, og heller ikke noen spesielt dyptgående analyser av regimets ideologiske grunnlag, er det ingen tvil om at dette er en meget godt skrevet bok om et av de mest fascinerende kapitlene i menneskehetens historie. Jeg liker denne typen bøker og har ingen problemer med å anbefale den til andre som deler min interesse for russisk historie, men det er kanskje særlig de som ikke kjenner denne delen av historien så veldig godt fra før, som vil ha størst glede av den. Check it out!