Denne boken fant jeg på loppemarked for kort tid siden og jeg stappet den i posen og tenkte at Johan Borgen borger for kvalitet, men kanskje ikke alltid. Den kostet meg en drøy krone, så lite er tapt. Her inne ser jeg at bare 9 bokelskere følger boken, og for meg var den helt ukjent og annerledes enn det jeg tidligere har lest av Johan Borgen.

Handlingen foregår i løpet av et par døgn og hele kort-romanen er en eneste lang indre dialog med tankesprang og strømmer av frie assosiasjoner tilbake i tid. For meg ble det for oppstykket og forvirrende, jeg forsto rett og slett ikke alt, uten at jeg følte trang til gjøre noe med det. Jeg følte bare glede over at romanen ikke var så lang.

Boken kom ut i 1967 midt i den hete debatten om modernismens inntog i Norge. Etter at jeg hadde lest boken fant jeg et gammelt intervju med Johan Borgen på nettet rett i etterkant av utgivelsen. Der blir han konfrontert med stilen og formspråket og han forsvarer seg så godt han kan med at en forfatter trenger å fornye seg. Det forstår jeg, men det betyr ikke at jeg behøver å like det. "Lillelord" står for meg som en bauta i norsk litteratur, og det er slik jeg ønsker å huske Johan Borgen.

Dette var ikke bra fra ellers store Johan Borgen. Den Røde Tåken, vel, 'Helt I Tåken' hadde kanskje vært en like beskrivende tittel på denne lille "romanen". Har Borgen blitt inspirert av f.eks. Joyce verket Ulysses? Og forsøkt seg på en miniversjon, selv om 'handlingen'' i dette tåkeriet utspiller seg over et par dager? Borgen mislykkes totalt. Begynner jeg å lese en bok leser jeg den av prinsipp til ende. Det er sjelden jeg har angret på det. Den Røde Tåkens substans og masse er beklageligvis ustrukturert tankespinn og tåke fra start til slutt. Rett og slett tidstyveri.

Mestselgende litteratur i Norge på 1960-tallet. Alle sjangre.
Listen er løselig sortert etter salgstall (mestselgende først), men er ikke komplett.