Når du er liten, må du være flere for å være noe.

Der finnes ikke en pine i hele verden som ikke ønsker seg et velvillig vitne.

"When pure statistics and measured features
are no more keys to living Creatures,
When dancing and bursting into song
proves our most learned scholars wrong,
When all the world is fresh and new
and once more Nature to herself is true,
When light and darkness merge their love
into a higher unity above,
When fairy tales and legends old
tell the true story of the world
Then, but a single, secret phrase
shall put to flight our mixed up ways."

Novalis, tysk 1800 talls poet.

Det er vel meningen at noen situasjoner skal være så alvorlige at folk ikke vil trivialisere dem med kullsyreholdige drikker.

Huset holdt seg med sin egen tid, som det gammeldagse bestefarsuret i stuen. Folk som kom forbi, trakk opp loddene, og så lenge loddene var opptrukket, tikket klokken i vei. Men når folk var borte og ingen passet loddene, ble hele klumper av tid liggende, som avleiringer av falmet liv på gulvet.

Alt koker ned til to grunnleggende følelser: kjærlighet og frykt. Dette er essensen i den dualiteten som definerer det å være menneske, og som gir drivstoff til den åndelige veksten vår. Begge har sine viktige hensikter. Begge er uungåelige. Men til syvende og sist velger vi kjærligheten fremfor frykt, for vi er kjærlighet, og vi bestreber oss på å bli ubetinget kjærlighet.

Hva er det som gjør bøker så forskjellige, tenker han, fordi de er det, rett og slett. Vi må se på innsiden. Vi må tro. Vi må tåle å bli skuffet innimellom, sånn at vi kan bli begeistret av og til.

Last night I dreamt I went to Manderley again... I came upon it suddenly; the approach masked by the unnatural growth of a vast shrub that spread in all directions... There was Manderley, our Manderley, secretive and silent as it had always been, the gray stone shining in the moonlight of my dream, the mullioned windows reflecting the green lawns and terrace. Time could not wreck the perfect symmetry of those walls, nor the site itself, a jewel in the hollow of a hand.

" It has been explained before that in ordinary conditions of life we do not remember ourselves; we do not remember,- that is, we do not feel ourselves, are not aware of ourselves at the moment of perception, of an emotion, of a thought or of an action. If a man understands this and tries to remember himself, every impression he receives while remembering himself will, so to speak, be doubled.
In an ordinary state I look at a street. But I remember myself, I do not simply look at the street; I feel that I am looking, as though saying to myself: "I am looking". Instead of one impression of the street, there are two impressions.
One of the street and one of myself looking at it."

Det er som begjæret som står i sentrum for det tibetanske livshjulet. Når hjulet dreier rundt, går alt det som er ytterst i hjulet, verdiene og følelsene som er der, opp og ned. De skinner i lyset og synker ned i mørket. Men den ekte kjærligheten er festet til navet og beveger seg ikke.

Han snudde seg mot Will. " Ikke noe klining med brudepikene".
"Som om han skulle få lyst til det, " sa jeg. " De er sikkert kledd i høye rysjekrager og lukter hest"

Trees had always had a strange facination for Susan, ever since she had lain, an infant wrapped up in a shawl, in a clothesbasket in the orchard, babbeling to the apple trees and listening to their talk. They are queer, half-human creatures, alive and yet tied to the ground. Luckey they are tied, to, for rooted they are safe.