Bokelskere.no

Min er, foreløpig:

"Han hadde hysjet på feil kvinne"

Din egen setning, ikke i den boken du liker, men den du ville gjort selv.

Din genialitet?

Forresten, jeg beklager hvis jeg legger inn for teite kommentarer, jeg svarer med magen og ikke med hodet. Hvis du liker det, så er det sånn det er ment, hvis du ikke liker det, så hmmm... Jaja, jeg pludrer likevel.

more death:

Mor og far nektet alltid for at lillebror ikke var helt som oss andre – til den morgenen de våknet av hylet mitt og fant katten vår hengt fra vinduskarmen på soverommet hans.

Stephen King?

...eller en ung Finn Skårderud-pasient :)

Hehe, Den URO-boka var minst like skremmende... som life liksom :-)

ay-ay!

Det er slaktelukta som slår deg når du står overfor et åpnet lik. Du tar ikke feil - vi lukter slik inni.

Jeg vet det ikke er pent å spamme, men...

http://litterarthur.wordpress.com/2009/08/21/alene/

Du får legge ut linken slik at det bare er å klikke på den. Men det er nok mine egne ord, det derre. Og jeg har erfart det sjøl - jeg har jobbet i den "bransjen", for å si det slik, så jeg vet hvordan vi lukter. Dett var dett.

Begravelser eller sanering?

Det hadde vært mulig å takle begravelsene, hadde det ikke vært for de pårørende - tenkte jeg nå, og så tenker jeg at anslaget er morbid nok til å fortsette lesingen.

Usj igjen - men sorgen er altså usjere.

Usj! For en jobb. Hvis jeg skal lage den klikkbar, så må jeg tenke. Krav - krav... :-)

Ahhhhhh.... Klikkbar.

Najs!

Han var tom, tom i lommene, tom i magen, tom i hodet. Men han hadde en plan, hendene var ikke tomme, de holdt et balltre.

Tom i hodet, med en plan?

En en ting om gangen kind of guy?

Skyter antagelig fra hofta uten å tenke først, hva vet jeg? ..kjenner ikke fyren.

De sier at før tiden, før alt, eksisterte fire.

Starten på prologen til romanen min, som dessverre(?) aldri ble noe særlig lenger enn en prolog. Men jeg er ganske fornøyd med prologen, da. Selv om den første setningen kanskje ser litt stusselig ut alene?

Det skjønner jeg godt, det er den vanskelige oppfølgeren til prologen som er (goes without saying) vanskelig.

Strålende førstekapitler er også forholdsvis enkelt, men å holde koken...

Heh? Usikker nå...

Reversed wam bam?

Jepp, thank you... ...mom!

:-)

- Jepp, sa han, - jeg tok begge to. - Det kan du ikke mene, sa jeg. - Jo.

Begge to hva? Begge kvinnene, begge wienerbrødene (med eggekrem)? Dette er gull HakonH, makes me wonder.

(Jeg pleier å kommentere disse på nedadstigende rus, men drikker ikke på fredag morgen :-)

It's yours, free of charge. (jeg snakker engelsk på oppstigende)

Najs.

"Alt snakket om Red Bull gjorde meg usigeleg tørst."

Petter Northug! En sportsfortelling? Hmmm...

Den gamle mannen smilte ikke lenger til meg etter pastillepisoden.

En pastillepisode... Kongen av Danmark, fylte kamfer, eller bare en Dent-episode? Bestefar hadde innbrudd i bilen, kamferen forsvant, sammen med tieren som lå der. En blå papirtier.

Jeg gleder meg til hvilke følelser en pastill eller to kan sette i gang.

Eg laut henda mine stryke over hovudet ditt, i nakken vart dei liggande.

Gud, så godt og varmt! :-)

:) Neste setning: Eg lener meg inntil deg og stel pusten din.

Nå er jeg plutselig på kino, og vet ikke om du er en god eller ond breath-taker. Det kan være kjærleik, det kan være...

Bare resten igjen, gode linjer :-)

Her kommer en til:

I går hadde jeg planlagt å avlutte livet mitt.

Kommer også fra eget manus.

Havet fikk rullesteinene til å rasle, som om vannkanten var full av kravlende smådyr.

Fra et manus som er på vei til å bli bok ...

Uro. Kravlende. Sølvkre og småstein. P'tsssccch - brenninger.

Lykke til med manus og bok :-)

Farmor bor i Dukkehuset, men det er mamma som er Dukken.

Mina, det der er en kjempesetning!

:-) Takk for det. Har resten av handlingen klar, men synes innledningen er vanskelig.

Så lykkelig optimistisk! "Dette blir det beste året av de alle - det er min tur!"

Her er en setning jeg ville innledet en bok med selv:

Pappas hånd smalt over fingrene mine, for første gang denne dagen.

AU! Fedre har sluttet med sånt, i alle fall nesten. "Hent riset!" Jeg kjenner det nesten litt mer enn nedenfor "å gi fra seg barnet sitt".

Det foregår fortsatt mye skjult vold i familier, dessverre.

Jag hadde engang befatning i en sak med en familie fra Baku, asylsøkere - hvor mannen hadde slått barnet i mors liv, og dette barnet - når det ble født, fikk panikk når han hørte farens stemme. Barnevernet var hardt inne, men de ble sendt ut av landet fordi utlendingsloven hadde forrang.

Det er klart at det skjer. Jeg håper det blir mindre av det. Da slipper vi å ha så himla mange skadeskutte stakkarer kikkende i asfalten.

Her kjente jeg et fysisk grøss gitt...

Au! her også. Det er mye tristesse i førstelinjene. God setning.

Ja... Tenksomt, melankolsk. Det er klart vi vil vite hvorfor.

Min er;

Kinnene dirret av vibrasjonene fra brølet som aldri nådde ut.

Au! Så sint har jeg vært, men med lyd.

Nå vil jeg vite hvem det er, og hvorfor dette sinnet.

Hvem: Meg Hvor:Offentlig plass Hvorfor: Jenta mi stapper munnen full av smågodt foran køen og ingen mulighet for utløp for min frustrasjon. Er da tross alt pedagog ))

hehe!

Hun har begynt å legge seg tidligere enn før, det er som om kroppen hennes rømmer fra livet, den eneste måten å slippe unna på utenom døden, for når man sover vet man på et vis at man ved all sannsynlighet kommer til å våkne, det er noe vi setter vår lit til, det finnes en slags trygghet i det, for døden er ingen søvn, og det er tross alt søvnen hun er ute etter, ikke døden.

Ai. Den er kanskje litt lang, og noe jeg bare kom på i farten, men det er i det minste enn setning, genial eller ei.

:)

Det å sovne var alltid forbundet med en følelse av panikk og hun utsatte det alltid så lenge hun kunne.

Hun begynte å legge seg tidlig for å rømme livet. ?

Da blir'n kortere og du kan alltids dra døden i neste setning.

Jeg æ'kkenon ekspert - kanskje du Jan, som har lest minst 100'000 sider mer enn meg.

Hm. Ække akkerat non ekkspert jeg heller, Arthur. I skriveprosesser er det egentlig ikke så lurt å komme med konkrete tekstforslag til andre. Jeg ville kanskje spurt: Hva er egentlig innholdet i setningen? Går det an å lage den kortere eller å dele den opp? Men hvis Charlotte insisterte på noe konkret, ville jeg kanskje ha foreslått: Hun ville ikke dø, bare sove lenge. :)

Interessant. Jeg insisterer ikke på noe konkret! Jeg tenkte på å dele den opp, ja, men så ble den som den ble, i hvert fall nå i første omgang.

Eller sovne tidlig? - men jo, jeg er enig - det er forvirrende med konkrete tekstforslag.

Den dagen du begraver din beste venn, burde det regne.

Jobber for tiden med fortsettelsen på den setningen.

En førstelinje jeg skjønner, men kanskje er uenig i - såfremt det finnes en Vårherre og en god venn fortjener litt solskinn på siste reis.

Jeg leser videre når resten kommer, for å finne ut om vi blir enig etterhvert :-)

Du døde uten at noen fortalte meg det – jeg leste dødsannonsen din i avisen en tirsdag morgen da jeg satt i truse og singlet og spiste varme rundstykker og drakk appelsin juice og hadde all verdens tid før jeg måtte være på jobb.

feel-good, allright! :)

Denne ville jeg lest videre på...

Fantastisk bilde. Kontrastfylt i massevis. Knall!

Takk :) Funka bedre som begynnelse enn utgangspunktet som var i midten av historien...

Min må nok bli:

Jeg har møtt kongen.

Genial var den ikke, men.

Visst er den genial - er det Elvis, er det pappan til Hafez fra Fur-stammen, er det selveste Harald, er det mannen som kaller seg "the barbarian of rhythm"?

Jeg leser gjerne videre.

Fantastisk navnevalg, var min føste innskytelse, Henrik. Et sterkt navn, selv om det ligger et sykkelvelt her, og et mulig forutgående nederlag.

Det er sant Henrik, Arthurer kælver hele tia :-)

Det er sant Henrik, Arthurer kælver hele tia :-)

(Lært av Hedvik her nede)

Sorry, har ikke sett hvor flink du har blitt hehe Du er lærenemd. Det var ikke så vrient og så ser det så proft ut...flink du "ler"

Ups.., sorry! Var min favorittsetning i en bok.... så litt fort på innlegget ditt......;-)

Du er tilgitt, når du kommer opp med ditt eget ;-)

he he........... vel er jeg til tider "kreativ..", men jeg har så stor respekt for forfattere...., -at å tro at "lille meg" kan få til noe bra på skrivefronten.., nei.., det får de som KAN DET ta seg av.. ;-))

;-))ikke "frist" meg.......... :-))

ja ja ja ja ja ja ja... Suzanne Brøgger

Morsom tråd : ))

Jeg har jo begynt på en bok og første setning der er:

"Tobakksrøyken lå som et lavt skydekke i den lille slitte kjellerstua til Olav Hessen".

Ler litt nå, dette høres jo ut som starten på en cowboy-roman hehe. Det er iallefall starten på manuskriptet som ikke er ferdig.

Kult! Bli ferdig med manus! Hvordan får du forresten sånne kule kursiverte? Jeg fikk en assosiasjon til en 13 år gammel novelle (eller det nærmeste jeg noengang kom en novelle) hvor jeg skrev"

"Røykosen la seg som et tykt grått teppe, den hang metertykk rett over hodehøyde."

hehe takk...

Ja jeg jobber med saken, men når man holder på med masse andre ting samtidig så går det sakte. Burde ikke være her inne så lenge blant annet : ))

For å få teksten formatert som jeg hadde så setter du bare > forran setningen.

du kan jo prøve med å gi et kjapt svar tilbake

Jeg har skrevet en bok og den begynner sånn:

Jeg vrir håndtaket nedover, lister meg inn og lirker døra igjen bak meg.

Om det er gennialt får andre uttale seg om.

Gennialt Jan - kor e boka?

Var hun våken da "du" listet deg inn? Var det en knirk der? Våkna bikkja?

Nå er jeg spent.

Boka blir kanskje utgitt sånn litt over jul på et ørlite norsk forlag. Skal holde deg oppdatert, Arthur (Hun var ikke våken, han sov, uten knirk og uten hund.)

Så kjekt Jan! Lykke til!

Tusen takk!

Jeg vil også lese den!

Takker for tilliten. Skal prøve meg på en diskret annonsering når den eventuelt foreligger. :)

:-)

Gleder meg!

Jeg ble også spent.Setningen innbyr til mange spørsmål, og jeg kjenner at jeg vil vite litt mer. Hvilken bok er dette, Jan, er den utgitt?

Boka er ikke utgitt, Kristin, men etter 5 års arbeid med den, er det noen som lurer på om de skal gi meg en sjanse. Så nå er det jeg som er spent.

Lykke til!

Ehhhh? Går ikke denne tråden et annet sted også? Men DU mener kanskje KUN den første setningen. Ellers har jeg mange favoritter når det gjelder de første innledende setninger, som jeg også har skrevet inn som 'sitater' hos meg selv. Det som liksom fanger deg videre. Her er ett i farta. Jo, det er bare én setning. Det var det du ville ha, var det ikke?:

"Her sitter jeg - sa mannen i hotell-baren til den pene piken - snart førr, med en smule anseelse, litt penger i banken, et bekvemt sted å bo, et greit telefonnummer, dette ansiktsuttrykket som du tror er eget for meg, hånden min her på bordet er virkelig nok, jeg er i det hele tatt virkelig nok hvis man bare ikke ser for nøye efter."

'Besettelsen' - Alfred Hayes

Din egen setning, Sosima - ikke i den boken du liker, men den du ville gjort selv.

Din genialitet?

Aaah! SånnÅforstå. Går det an å missforstå på en enklere måte enn hva jeg gjør? Ja, da har vi jo satt standarden for genialiteten; det trenger ikke å ha noe med intelligens å gjøre. Men det visste vi jo fra før. Hva er det jeg mener egentlig? NuVel, nok om det. Her har du min, som jeg kom på akkurat nå:

Etter at jeg stengte meg ute har jeg sittet inne.

Hæ! Hva gir'u mæ? Gennnial spørr'u meg.

Genialt, Sosima.

Selv takker jeg for at du påpeker min utydelighet. Jeg er og blir en halvforklart tåkefyrste.

Jeg har også sittet inne etter å ha stengt meg ute, så jeg fortsetter å lese.