Femti sider ut i boka stjal niåringen min denne og slukte resten...så måtte jeg vente helt til etter julaften med å lese resten! Makan! Men det var verdt det, og poden klarte å holde veldig tett om hva det var han humret av og gyste så forventningsfullt om der borte i sofaen. Heldigvis hadde jeg lånt med meg bok to i serien, slik at jeg kunne slite Lyntyven til meg i bytte mot Monsterhavet...
Jeg har vært skeptisk, men må si jeg virkelig ser hva poden og andre ivrige rundt meg snakker om: boka er jo tvers igjennom underholdende! Liker tanken på at de gamle, greske gudene er litt kranglevorne og sliter med sine brister, noe som stemmer godt med inntrykket fra de gamle fortellingene også. Jeg er sikkert ikke upåvirket av å bo sammen med en grekofil religionshistoriker, men må si at nettop dette funker utrolig bra som "krydder" i en lettflytende fantasybok, ja mer en krydder egentlig...det mytologiske stoffet virker jammenmeg ganske så godt gjennomarbeidet også i grunnen (så får fremtiden vise om den grekofile får passet mitt påskrevet etterhvert som han får lest den)! Gleder meg til å lese resten!
Sist sett
