Bokelskere.no

Denne boka gjorde meg til tider sint, så bra var den. I denne boka problematiseres mannsrollen i enda større grad enn tidligere i Tillers forfatterskap. Hvem skal man rette sinnet mot? Mennenes idiotiske oppførsel, samfunnet, kvinnene som ikke bare finner seg i mennenes idioti, men til og med bygger opp under den? Sinnet oppstår fordi man vet at det finnes mennesker der ute, akkurat slike som Tiller beskriver, som er fastlåst i mønstre de sannsynligvis aldri kommer seg ut av.

Og Tillers identitetsprosjekt begynner virkelig å ta form her. Det blir vanskeligere og vanskeligere å stole på noen, og på elegant vis sniker denne boka seg inn i dagens debatter om kunsten og det selvbiografiske. Et mesterlig stykke litteratur om hvordan våre liv blir fortalt, av oss selv og av andre.

Ja, jeg kan bare slutte meg til alle lovordene, - og at man blir så kvalm! (Kanskje noe greier der, menn blir sinte og kvinner kvalme?) Men det er mesterlig beskrevet og med en uovertruffen psykologisk innsikt, kombinert med kunnskap om menneskers forhold og oppførsel - helt ned på detaljnivå! Det eneste jeg har lurt litt på, er om han har latt personene sine ha litt vel mye selvinnsikt, - men det er kanskje bare jeg som ikke tiltror dem det;)
Jeg har lest denne skildringen av macho hillbillymiljøet mens letingen etter har Sigrid pågått, og det har nesten vært i overkant av hva jeg har orket. Dessuten har skildringen av Davids tidligste barndom sammen med en enslig og ustabil mor, bragt tankene til en nylig avsluttet rettssak. Jeg merket meg en skildring av guttens stive smil og gledesløse øyne, - uhyggelig aktuelt!

Ubehaget over dei val enkeltpersonar gjer, kva sider av seg sjølv ein vel å vise og korleis ein vert oppfatta.....denne boka kjennest langt ned i magen.Kva er sanning i det vi ser av andre....Eg ser fram til neste bok, og at Tiller skriv på eit velformulert nynorsk gjer godt!

Faen, Carl Frode! For et takk for sist! Reint og beint kvalm i dag. Boka di! Ikke av togturen.. en frosset sporveksel ga meg tid nok ved Holmestrand stasjon til å bli ferdig med toern. Jævlig innpå. Kanskje fordi jeg føler at jeg kjenner disse folkene. Ja da.. jeg er ikke namsosing; men fra innafra.. men det er samme ulla.. de samme stengslene, den samme gnagingen tankemessig, som gjør at historien gjentar seg, tar en annen form, og er en annen historie men er den samme allikevel. Faen! Når kommer tredje bind? Jeg grugleder meg!

Kvalm ja, og ikke minst utslitt på et vis etter å fulgt dialogene, tankene, misforståelsene og følelsene til disse menneskene. Og når en bok til de grader kryper så innunder huden som denne - da er det bare å bøye seg i støvet. Brilliant!

Tror ikke det har hendt tidligere, at jeg må skrive noe underveis i ei bok, men dette er så sterkt at jeg må få ut noe. Hører den på lydbok, og måtte bryte av en stund i historien til Tom Roger. Utrolig godt skrevet! Gleder meg både til å fortsette på denne og til nr. 3! Ettersom yndlingssetningen til Tiller er "Det går et lite sekund", så får vi håpe 3'ern er rett rundt hjørtnet, uten at han forhaster seg.

Ferdig! Carl-Frode Tiller: Vi er klare for 3'ern!

Når du til de grader kjenner igjen hjerneprolapsene... repetisjonene av mønstrene og den uggenheten som oppstår, av å stå og stange i myra som man ofte kan føle når man går i vranglås.. (ja, selv jeg gjør det, om jeg hevder å ha et åpent sinn) ... så er det så nært og så ubekvemt som litteratur skal gjøre deg. shaken, not stirred..

Tiller er fantastisk! Jeg har skrevet om hvor bra og hvorfor flere ganger, blant annet i min kritikk av Knausgård. Dette er derimot et utrolig spennende prosjekt, og jeg er enig med, Nagel, den passer fint inn i denne debatten, samtidig som den til fulle har tatt innover seg spørsmål som andre (kremt) ikke trekker frem, nemlig: hvor starter fortellingen om livet mitt og hvor slutter den? er det i det hele tatt mulig å si at det finnes en sann fortelling. Disse bøkene vil jeg lese igjen og igjen!

En mesterlig bok også jeg ble ferdig med tidligere denne uka! Det burde vært mulig å gi den terningkast åtte! Underveis i lesingen fikk jeg lyst til å gripe inn i handlingen og gi både den ene og den andre et realt spark bak. Men så skrik ut da mann! fikk jeg spesielt lyst til å rope til Ole. ;-) Denne boka gikk inn i ryggmargen på meg. Samtidig som jeg selvsagt ikke ønsker at Tiller skal forhaste seg med den tredje boka, håper jeg inderlig ikke at det tar tre år til den neste. Blir den like bra som de to første, smaker det Nordisk Råds litteraturpris av dette prosjektet!

En psykologiens mester er han, Tiller. Det er umulig å ikke la seg påvirke av historiene. For en innsikt han har i menneskesinnet. Det er på samme tid både tragisk, trist og enkelte partier sågar litt komiske og man nikker gjenkjennende til de forskjellige typene. Et storverk dette!

Jeg er litt over halvveis i bok 2 og har ikke lyst til å male vegger og gjøre andre fornuftige planlagte ting. Hans innsikt i menneskesinnet er formidabel. Og kjenner igjen lysten til å rope ut at "ta deg sammen" og " ser du ikkje ka som skjer!!!".

En av de tingene som jeg synes er med på å gjøre dette prosjektet så bra, er hvordan han får fram hvordan vårt blikk på andre egentlig sier mest om oss selv. Det er så bra gjort. Jeg gleder meg til nr 3.