Underveis leste jeg med en håpløs forventing om at det skal gå bra for alle- til slutt. At de skal klare å komme seg gjennom dette. Og noen klarer det. Ved siden av alt det mørke er det likevel så mye lys i denne fortellingen. Lyset, håpet, gleden- den er der, rett ved siden av og blandt menneskene. Forfatteren skriver varmt og innstendig, språket inneholder vakre og slående bilder: ”pistolen klippet et hull i natten” og ”dørens fryktinngytende hud”.. Slike bilder gjør meg ekstra oppmerksom og til stede i handlingen. Plutselig var det også øyeblikk av så intens spenning at jeg nesten ikke orket å lese akkurat der, men bare hadde lyst å hoppe over for å se hvordan det gikk.....og mot slutten av boken var noen øyeblikk så vonde at jeg gråt. Hva er det vi mennesker har gjort med hverandre?!?!
Viser 2 svar.
Du seier det så bra! Rett og slett den finaste boka eg har lese!
takk! og enig. Den gjorde sterkt inntrykk. Man blir kanskje aldri ferdig med å lese bøker fra denne forferdelige epoken i vår historie. men boken etterlot seg håp., det var fint.
Sist sett
