Fantastisk bok. Drivende god historie, samtidig som det er veldig spennende å lese om bygdelivet i Norge på begynnelsen av 1800 tallet. Måtte venne meg litt til å lese dialekt siden all direkte tale er på dialekt, men det gikk veldig greit å venne seg til deg. Anbefales:) Veldig godt skrevet:)

Spoiler.

Storslagen romanserie fra 1800-tallets bygde-Norge

"Folket på Innhaug" er den første av i alt fire bøker om Innhaug-folket. De tre neste bøkene heter "Magret", "Nytt rotfeste" og "Veiene møtes". Handlingen i bøkene foregår over tre generasjoner og er lagt til fjellbygdene i Sør-Trøndelag og Mørekysten i årene 1810 til 1870.

I denne første boka introduseres vi først og fremst for Oline, datter av Gjertrud og Ole - folket på storgården Innhaug. Gjertrud og Ole har hatt et godt ekteskap, og da Ole dør etter en ulykke, knuses Gjertrud av sorg. Det er på hengende håret at barna hennes får henne ut av senga og i gang med livet igjen. Den tidligere så milde kvinnen er med ett blitt besk og bitter.

Gården overtas av odelsgutten Bård, som er gift med Karen. På gården bor også ugifte Magret, som i ung alder skadet det ene beinet sitt og som derfor følte at hun ikke var noe koneemne for noen ...

Denne sommeren reiser Oline og Magret til sætra for sommeren. Der skal de passe på sauene mens de er på sommerbeite. En av bygdas flotte karer Knut har et godt øye til Oline, som er den nydeligste jenta han vet om. Henne vil han ha! Problemet er bare at Oline ikke nærer de samme følelsene for ham, og hun "kjøper" seg mer tid når han presser på for å få et svar ut av henne.

I løpet av sommeren treffer imidlertid Oline en engelskmann i skogen. Peter er utdannet prest, og i ham finner Oline den store kjærligheten. Der Knut er brå og pågående, er Peter øm og hensynsfull. Oline gir seg hen til ham i løpet av sommeren, og da Peter skal dra tilbake til England, men med lovnad om å komme tilbake, er det på det rene at Oline er gravid. De avgir et løfte til hverandre om at det skal bli dem så snart Peter er tilbake igjen. Problemet er bare at Peter dør på overfarten til England ...

Gjertrud blir fra seg av raseri da hun finner ut hvordan det er fatt med datteren. Skammen er nesten ikke til å holde ut, og i et ubetenksomt øyeblikk ønsker hun død over datteren og hennes ufødte barn. Dersom det ikke hadde vært for Magret og brorens kone Karen, for ikke å snakke om Maren, hennes bror Hans´ tilkommende, er det ikke godt å si hvordan det hadde gått med Oline. Hun føder etter hvert datteren Magret, og det er henne romanserien i all hovedsak skal komme til å handle om. Å vokse opp som uekte barn på den tiden, var ikke lett.

Samtidig får vi høre om sult- og krisetid rundt 1812, mens Danmark-Norge var i krig med England, og hvor folk overlevde ved å lage brød av bark. Mang en familie mistet både ett og flere barn i blodsotten, en sykdom som blomstret jo mer bark de måtte ha i brødene sine ...

Tidligere har jeg lest Anne Karin Elstads serie om Julie, og jeg kom da til at jeg måtte få med meg Innhaug-bøkene også. Denne første boka om Oline fra Innhaug skuffet ikke! Jeg elsket boka fra første stund! Elstad skriver svært realistisk om hvordan det var å være kvinne i et bygdesamfunn for rundt 200 år siden. Bare den scenen hvor Oline skulle til presten for å avtale tidspunkt for dåpen av Magret, er til å få grøsninger av. Den gangen tilhørte virkelig prest, lærer og lensmann øvrigheten i samfunnet, og dem satte man seg ikke ustraffet opp mot. Oline nektet å oppgi navnet på barnets far, og dette var nærmest for majestetsfornærmelse å regne. Vi skjønner at det ikke skal bli lett for henne å være alene om å oppdra datteren. Jeg trodde for øvrig at mye fra Julie-bøkene kom til å være nokså likt i Innhaug-bøkene, men kan forsikre om at så ikke var tilfelle. I Innhaug-bøkene er det fokus på andre ting - i all fall så langt. Om ikke de litterære kvalitetene i boka kvalifiserer til Nobelprisen, så er det en fascinerende, følelsesladet og spennende historie som fortelles. Her blir det terningkast fem.

Kjempegod bokmelding, Rose-Marie. Eg las Innhaugfolk-bøkene for mange år sidag, og var fasinert av dei då. Nå har eg lytta til denne første og er i gong med den andre, Magret. Leseopplevinga er utruleg med stemmen til Hildegunn Eggen. Det går rett i sjela. Ho les kjenslevart - og på dialekt. Eg anbefalar alle å lytte til Anne Karin Elstad sine bøker om Innhaugfolket, sjølv om de har lese dei før. Lydbøkene er herlege.

Ja, ikke sant! Jeg burde ha fremhevet oppleseren også! Hun er fabelaktig!!!!!

Fin bok, men du røper jo nesten hele handlingen! Du må merke slike innlegg med spoiler, synes jeg. Jeg ville fått en mye dårligere opplevelse av boka hvis jeg visste alt dette - at hun treffer Peter, blir gravid, han dør! - det er jo ikke meningen at man skal vite det før man begynner å lese, vel?

Jeg leste denne for 25 år siden, og husker ennå at jeg gråt på en av de første sidene. Kanskje på tide å lese den på nytt? Det er bare så innmari mange andre som skal leses også....

Mulig jeg er en av få, men må innrømme at jeg likte Julie-serien enda bedre..

Jeg holder faktisk på å lese Julie-serien nå, er kommet til bok nr. 3 (Lenker). Fantastiske bøker dette også, men jeg holder enda en knapp på "Folket på Innhaug". Anne Karin Elstad er en fantastisk forfatter som skriver realistiske bøker. Jeg er så imponert:)